B. Lerner – 10:04 (Folio Shortlist 2015)

Fremtiden er usikker, spesielt sant er dette dersom du kan forvente at hovedpulsåren din kan revne når som helst. Det kan gjøre en mindre motivert til å planlegge langsiktig.

Fortelleren og protagonisten er en forfatter i midten av tredveårene, som nylig har fått et generøst forskudd på sin forestående bok. Hans beste venninne, Alex – er en arbeidsløs 37åring som gjerne vil ha hans hjelp til å unnfange et barn før den biologiske klokka stopper. Tid er et sentralt tema gjennom hele boka. Bokas tittel 10:04 er en referanse til filmen "Tilbake til fremtiden", men forvent deg ingen tidsreiser – fortelleren har nok med nåtiden.

Forfatter: Ben Lerner

Tittel: 10:04 (2014)

Sideantall: 244 sider

I et nøtteskall: Frustrerende selvsentrert og pretensiøs forfatterforteller babler i vei om seg og sitt. Ad infinitum (vel i iallfall i litt over 200 sider). Dessuten, brontosaurus fantes aldri.

Favorittutdrag:

"We were coconstructing a shoe-box diorama to accompany the book Roberto and I planned to self-publish about the scientific confusion regarding the brontosaurus: in the nineteenth century a paleontologist put the skull of a camarasaurus on an apatosaurus skeleton and believed he'd discovered a new species, so that one of the two iconic dinosaurs of my youth turns out not to have existed, a revision that, along with the demotion of Pluto from planet to plutoid retrospectively struck hard at my childhood worldview, my remembered sense of both galactic space and geological time."

"You know how when you're a kid and you go to the bathroom with other boys, I mean your're standing side by side pissing – I was a little worried were the protester was going with this- the big thing was looking at the other kid's dick out of curiosity, and as you got older that became more and more of an offense, could get you called faggot or whatever, and so that stops at some point, unless you're cruising maybe, I don't know. But then sometime in middle school or maybe for some people it's high school there is this kind of performance that starts when you take your dick out of your pants to piss in a urinal, you start bending at the knees just a little, or otherwise making a show as if you were lifting some kind of weight. I was laughing because I did know what the protester was talking about, knew exactly, but had somehow never noted the widespread practice consciously."

Pretensiøs highbrowlitteratur
Det er lenge siden jeg har lest en bok av så høy litterær kvalitet, som jeg har mislikt så sterkt. Jeg tror sist gang var Will Self med Umbrella i 2012.

10:04 var full mismatch mellom forfatter og leser. Jeg forstod ikke hva Lerner forsøkte å fortelle meg i denne boken og leseropplevelsen kan sidestilles med den av å være på en fest der du støter på en selvsentrert fremmed som snakker om seg selv hele kvelden. Bare at jeg ikke hadde noe å drikke for å døyve kjedsomheten og frustrasjonen.

Sidene er fylt med lange pretensiøse samtaler med mennesker som dukker opp og forsvinner. Hadde det enda bare vært gode dialoger, men det er det som oftest heller ikke. Lerner er tidvis morsom, men ikke ofte nok til at det gjør opp for alle gangene han er en selvbevisst pratmaker uten substans (men med mange fremmedord!) i utvekslingene.

Et av temaene som utforskes er problemstillingen vi fikk introdusert gjennom klassikeren "When Harry met Sally" – kan menn og kvinner være venner, eller er det alltid en som ønsker noe mer? Lerner faller på samme konklusjon som Harry.

Det jeg tar med meg er at brotosaurus aldri fantes, at vennskap mellom menn og kvinner er komplisert og at dette er første og trolig siste bok jeg leser av Ben Lerner, selv om Jonathan Franzen (som jeg liker) syntes Lerners bøker er "“hilarious . . . cracklingly intelligent . . . and original in every sentence,” (Goodreads).

Det var andre virkelig vittige og gode kommentarer på Goodreads også, jeg legger ved en som jeg syntes var veldig treffende:

"The story is very aware of itself. It's the kind of story that looks in the mirror all day, rearranging its artfully disheveled bangs." Nicky, Goodreads.

At 10:04 er med på Folios shortlist syntes jeg er en klar statement. Dette er "hardcore litterært" - det er ingenting Karen Joy Fowler over 10:04. Det er en bra ting, alt annet til tross.

Anbefales: Den litt viderekommende leseren som liker det litt høytsvevende

Karakter: D