C. Dickens - Our Mutual Friend (Book the First)

Jeg leser Our Mutual Friend sammen med Labben fra Migrating Coconuts. Boken på 800 sider er delt i fire hoveddeler, og vi kommer til å diskutere en del hver søndag i en måned fremover. Her er det første innlegget i serien av fire (litt forsinket siden det er mandag i dag, men hei.) Det er første gang (!) jeg leser Dickens, Labben derimot er dedikert til Charles Dickens og har lest seks av bøkene hans før, og har som mål å lese alle de 16 romanene han har skrevet. Så dette blir en samlesing med to lesere med forskjellig utgangspunkt.

Kort om boka
Our Mutual Friend er et satirisk verk skrevet av Dickens i 1865, omtrent i samme periode som Tolstoy ga ut War and Peace. Det jeg visste fra før var at boken rettet et kritisk lys over forholdet vårt til penger. Handlingen er satt til London. Boka er den siste romanen Charles Dickens fullførte før han døde.

Oppsummering og refleksjoner rundt Book the First

Penger er roten til alt ondt? 
Tesen syntes å være at penger er et onde, som uten unntak bringer ut det verste i folk – selv om de i utgangspunktet kan ha gode hensikter. Her er jeg prinsipielt uenig med Dickens, derfor var jeg også litt skeptisk innledningsvis.

Selvfølgelig er det mye råttent som skjer med penger som mål, men penger er kun gjenstanden som muliggjør et bytte. Jeg ser meg nødt til å dra en Ayn Rand quote, fritt oversatt (selv om jeg vet det gjør at en del av dere himler med øynene nå):

"Det er personen som er villig til å selge sjela si for småpenger, som høyest proklamerer sitt hat for penger- og det med god grunn."

En til. Bare en til.

For å være fair, er det lett å sitte som norsk middelklasse i et land med en generøs velferdsstat og moralisere rundt de som lar seg korrumpere av penger. Jeg forstår det. Verden ser litt annerledes ut når man har jordgulv og tom mage.

Penger gjør at mange av oss skifter atferd og det blir kanskje tydeligst i arveoppgjør, der noen er villig til å ofre relasjonen til familiemedlemmer over eiendeler. Dickens tar utgangspunkt i dødsfallet til en rik forretningsmann. Han har fordelt formuen sin mellom en av sine mest lojale tjenere, Mr. Boffin og sønnen sin. I mens tjenerens andel syntes å komme uten forutsetninger, er det klare krav til sønnens arv. Han må gifte seg med en ung kvinne, beskjedent bemidlede Bella, som han ikke engang har møtt for å ha rett på arven. Slik synliggjør Dickens pengenes urimelige makt over livet til arvingen. Det oppgis ingen grunn for hvorfor faren mener sønnen burde gifte seg med Bella. Både arvingen og Bella syntes likevel å være villig til å innfri dette kravet, selv om som Bella sier "det er gitt at vi aldri kommer til å føle noe annet enn gjensidig forakt for hverandre, hvordan kunne vi det?" Viktigst av alt er pengene.

Det hele tar likevel en vending når man finner liket av forretningsmannens sønn i Themsen. Det virker da som hele formuen tilfaller tjeneren, Boffin med frue. Bella fortviler og sørger over tapet av pengene, men mannen som druknet vier hun ikke en tanke. Utad bærer hun sort og reflekterer over hvordan hun er kommet i posisjonen kvasi-sørgende enke uten engang å ha vært forlovet.

Familie som en barriere for sosial mobilitet
Dickens viser også hvordan familien responderer på noe de fleste av oss anser som et gode; sosial og økonomisk mobilitet i samfunnet. Det at du er født fattig, trenger ikke å bety at du ikke har muligheter til å skaffe et godt liv for deg og dine. I bokens første kapittel møter vi Lizzy Hexam som arbeider i en liten båt med faren "Gaffer". De søker elva for døde og lever under enkle kår. Broren til Lizzy, Charley er flink på skolen og ønsker seg – i likhet med søsteren et bedre liv. Når muligheten byr seg, råder Lizzy broren til å rømme – hun lover at hun blir igjen og hjelper faren. Faren ser på det at sønnen ønsket seg et annet liv som et svik, og sier han aldri ønsker å se ham igjen og ikke lenger regner ham som sin sønn. Motstand fra alle kanter her, altså.

Bella - en forfengelig kvinne uten verdier
Charley og Bella ønsker seg begge liv som byr på mer enn barndomshjemmet kan tilby. Forskjellen er imidlertid at Bella syntes å tilhøre en bedre stilt familie enn Charley. I tillegg er Charley villig til å arbeide for å nå dette målet. Bella er villig til å "selge sjela si" gjennom å gifte seg med en hun ikke elsker – men vurderer aldri måter hun kan bedre familiens økonomiske situasjon på gjennom egeninnsats utover det å gjøre seg attråverdig på ekteskapsfronten. Jada, jeg vet dette var England i 1860ish og at kvinner ikke arbeidet som i dag, men likevel. Hun krøller håret og furter. Det er vanskelig å sympatisere med - og jeg sidestiller hennes valg med valgene Hefners kjærester tar. Ikke fortell meg at du gifter deg med en 80-årig millionær fordi han var din sjelevenn...

Nei. Det du trenger er verdier du ikke kan putte i banken.

Mr. Boffin - en "heldig idiot"
Nå har jeg snakket en del om hva som skjedde med de som ikke fikk arv og ønsker å rette fokus mot Mr. Boffin som endte opp som eneste arving. Mr. Boffin og kona skildres som enfoldige mennesker med mange penger på bok. De kan lures av hvem som helst – noe som også skjer. Kort tid etter formuen er overført dukker parasitten Silas Wegg opp. Han overbeviser Boffin om at han må ansette ham som en litteraturens mann som skal lære ham dannelse, poesi og ikke minst å lese. Boffin gjør også en annen ansettelse. En nyankommen ung mann, John Rokesmith søker også jobb som Boffins sekretær. Han er imidlertid Weggs motstykke og tilbyr seg å arbeide gratis til han har bevist sin nytte. Han hjelper Boffin få orden i økonomi og prosjekter, og sparer ham sannsynligvis for å bli lurt av andre han gjør forretninger med. Fru Boffin er et case for seg selv. Hun beskrives som "veldig moteinteressert" av ektemannen – som har gitt fruen frie tøyler på innkjøp, men skildres som ganske vulgær og faux pas av andre. Hun har i tillegg, sammen med mannen dekorert herskapshuset som et glorete vertshus. Dickens påpeker at penger på ingen måte garanterer for stil, eller anerkjennelse.

Morsom satire, hittil uten nevneverdig sting

Selv om moralen i historien hittil er nokså floskelfylt, forteller Dickens på en morsom måte. Han introduserer mange karakterer, men gir de alle en minneverdig stemme.

Jeg er interessert i hvordan dette kommer til å utvikle seg og om vi ser noen modning i karakterene.

• Kommer Boffin til å sløse arven til siste krone er brukt?
• Vil Bella noen gang komme til å ta seg sammen?
• Kommer Charlie til å klare seg i akademia?

Søndag kommer innlegget om Book the Second.