Det ble seks bøker i årets første måned, det er jeg godt fornøyd med. Målet mitt for året er en bok i uka, men jeg regner med å klare flere.
Januar var måneden jeg endelig ble ferdig med War and Peace. Etter nesten 1300 sider russisk overklasse og Napoleonskrig var fordøyd så jeg etter lettere, tynnere og mer underholdende bøker. Ikke at det er så vanskelig. Bare å lukke øynene og ta en tilfeldig ulest bok i hylla. Det betyr ikke at jeg ikke likte War and Peace. Det gjorde jeg, den var storslagen, men tidvis litt langdryg.
Denne måneden møttes vi også for andre gang til tvangslesing på Oslo Mekaniske Verksted. Denne gangen hadde Oslo-delegasjonen 4 oppmøtte:
- Generalen, Ingalill som leste Jane Austens Persuasion og en biografi om Chaplin
- Elisabeth som leste Jane Austens Persuasion
- Line som leste The God of Small Things av Arundhati Roy.
- og jeg, som fortsatt leste War and Peace av Leo Tolstoy (le sigh).
Her er bøkene jeg leste i januar:
Jeg er ikke helt sikker på hvilken bok jeg skal trekke frem og si noe ekstra om, for jeg ratet disse bøkene ganske likt, selv om de helt klart er veldig ulike. Wool var helt klart den som engasjerte meg mest, selv om jeg vil si War and Peace og We the Animals helt klart holdt høyest litterær kvalitet. Jeg velger å si litt ekstra om Wool, fordi jeg allerede har skrevet så mye om War and Peace.
Wool av Hugh Howey
Verden er blitt et ulevelig sted der de overlevende bor i en stor underjordisk silo med om lag 50 etasjer. I øverste del bor administrasjonen og de privilegerte – fra kantina kan man se verden utenfor gjennom et kamera. Den begrensede utsikten strekker seg ikke lenger enn til en åskam like ved. Etasjene nedover i siloen speiler samfunnslagene nedover. Nedre halvdel er bønder, og under dem mekanikerne kjent som "greasers". Barnefødsler utloddes blant forhåndsgodkjente par i et stort lotteri som følger dødsfall i Siloen. Slik regulerer man siloens beboere.
Det er forbudt å snakke om livet på utsiden av siloen, og det å ytre ønske om å gå ut ansees som forræderi og straffes med utvisning. Denne utvisningen kalles "vasking" og består av at man får det man har ønsket seg – man får gå ut. Ingen kommer noen gang lenger enn åskammen før de krøller seg sammen og dør, men likevel tar de seg alltid tid til å vaske siloen utvendig. Ingen forstår hvorfor de som dømmes til "vasking" velger å bruke den dyrebare tiden de har utenfor siloen før giftstoffer penetrerer månedrakten de er iført på å vaske. Alle sier de at de ikke kommer til å gjøre det, alle gjør de det. Det er nærmest noe religiøst over vaskingen og et av siloens største mysterier.
Omveltninger skjer når siloens sheriff melder seg frivillig til vasking, og må erstattes. Har han forstått noe de andre ikke har skjønt, eller har det bare gått rundt for ham?
Her er den! Lesegleden man bare kjenner på innimellom, den som er grunnen til at man håpefullt plukker opp bok etter bok. Man ønsker å slukes. Wool slukte meg. Jeg glemte å gå av toget der jeg skulle, og syntes generelt pendlingen til jobb (Drammen-Oslo) ble for kort de dagene jeg koste meg med boka. Sist jeg var så oppslukt i en bok var da jeg leste Gone Girl. Det betyr ikke at det siste jeg leste som var bra var Gone Girl. Kvalitetsmessig har jeg lest bøker som har vært langt bedre og også bøker som har engasjert meg mer, men det er noe med spenningen. Gir dette mening?
Januar var måneden jeg endelig ble ferdig med War and Peace. Etter nesten 1300 sider russisk overklasse og Napoleonskrig var fordøyd så jeg etter lettere, tynnere og mer underholdende bøker. Ikke at det er så vanskelig. Bare å lukke øynene og ta en tilfeldig ulest bok i hylla. Det betyr ikke at jeg ikke likte War and Peace. Det gjorde jeg, den var storslagen, men tidvis litt langdryg.
Denne måneden møttes vi også for andre gang til tvangslesing på Oslo Mekaniske Verksted. Denne gangen hadde Oslo-delegasjonen 4 oppmøtte:
- Generalen, Ingalill som leste Jane Austens Persuasion og en biografi om Chaplin
- Elisabeth som leste Jane Austens Persuasion
- Line som leste The God of Small Things av Arundhati Roy.
- og jeg, som fortsatt leste War and Peace av Leo Tolstoy (le sigh).
Her er bøkene jeg leste i januar:
| Forfatter | Tittel + link til omtale |
| Justin Torres | We the Animals |
| Leo Tolstoy | War and Peace |
| J.K. Rowling | Harry Potter and the Chamber of Secrets (2) |
| Sara Stridsberg | Drømmefakultetet |
| Hugh Howey | Wool |
| Paula Hawkins | The Girl on the Train |
Jeg er ikke helt sikker på hvilken bok jeg skal trekke frem og si noe ekstra om, for jeg ratet disse bøkene ganske likt, selv om de helt klart er veldig ulike. Wool var helt klart den som engasjerte meg mest, selv om jeg vil si War and Peace og We the Animals helt klart holdt høyest litterær kvalitet. Jeg velger å si litt ekstra om Wool, fordi jeg allerede har skrevet så mye om War and Peace.
Wool av Hugh Howey
Verden er blitt et ulevelig sted der de overlevende bor i en stor underjordisk silo med om lag 50 etasjer. I øverste del bor administrasjonen og de privilegerte – fra kantina kan man se verden utenfor gjennom et kamera. Den begrensede utsikten strekker seg ikke lenger enn til en åskam like ved. Etasjene nedover i siloen speiler samfunnslagene nedover. Nedre halvdel er bønder, og under dem mekanikerne kjent som "greasers". Barnefødsler utloddes blant forhåndsgodkjente par i et stort lotteri som følger dødsfall i Siloen. Slik regulerer man siloens beboere.
Det er forbudt å snakke om livet på utsiden av siloen, og det å ytre ønske om å gå ut ansees som forræderi og straffes med utvisning. Denne utvisningen kalles "vasking" og består av at man får det man har ønsket seg – man får gå ut. Ingen kommer noen gang lenger enn åskammen før de krøller seg sammen og dør, men likevel tar de seg alltid tid til å vaske siloen utvendig. Ingen forstår hvorfor de som dømmes til "vasking" velger å bruke den dyrebare tiden de har utenfor siloen før giftstoffer penetrerer månedrakten de er iført på å vaske. Alle sier de at de ikke kommer til å gjøre det, alle gjør de det. Det er nærmest noe religiøst over vaskingen og et av siloens største mysterier.
Omveltninger skjer når siloens sheriff melder seg frivillig til vasking, og må erstattes. Har han forstått noe de andre ikke har skjønt, eller har det bare gått rundt for ham?
Her er den! Lesegleden man bare kjenner på innimellom, den som er grunnen til at man håpefullt plukker opp bok etter bok. Man ønsker å slukes. Wool slukte meg. Jeg glemte å gå av toget der jeg skulle, og syntes generelt pendlingen til jobb (Drammen-Oslo) ble for kort de dagene jeg koste meg med boka. Sist jeg var så oppslukt i en bok var da jeg leste Gone Girl. Det betyr ikke at det siste jeg leste som var bra var Gone Girl. Kvalitetsmessig har jeg lest bøker som har vært langt bedre og også bøker som har engasjert meg mer, men det er noe med spenningen. Gir dette mening?
Du har lest War and Peace og jeg har omtrent gått glipp av det? Hvor lang tid tok det deg? Jeg skulle egentlig lese den i 2013, men nå er det 2015 og jeg har enda ikke begynt. Jeg driver og vurderer hva neste skikkelig murstein skal være, og det står hovedsakelig mellom den og The Brothers Karamazov, men jeg kommer stadig på nye jeg også vil lese, og ender opp med å bli så demotivert av mengden mursteiner at jeg ikke starter på noen av dem.
SvarSlettJa. Det tok alt for lang tid. Jeg stoppet 4 ganger eller så og måtte begynne på nytt for å komme inn i det igjen. Så det var et av årsmålene mine i både 2013 og 2014 å lese den ferdig. Når jeg gikk litt mer målrettet til verks ble første fjerdedel lest på 2 måneder eller så og resten lest på 3 uker. For å bli ferdig måtte jeg holde meg til bare å lese War and Peace og det var ikke særlig lystbetont. Du har ikke lyst til å lese Ulysses med meg snart da? Ellers skal jeg lese Infinite Jest nå i februar? Er det noen andre enn The Brothers Karamazov oppe til vurdering, så kanskje jeg kan joine deg. Er ikke så hypp på mer tykt og russisk akkurat nå.
SlettJeg er imponert over viljestyrken din, det er krevende å fullføre en såå sykt tykk bok når det ikke er spesielt lystbetont. Har du lest Anna Karenina også? Hvordan likte du den i forhold i så tilfelle? Jeg liker den veldig godt, så hvis du mislikte den er det kanskje en sjanse for at jeg vil like War and Peace bedre enn deg.
SlettNår det gjelder tykke bøker generelt så er det flere oppe til vurdering. Jonathan Strange & Mr Norrell er det på tide å lese. Science Fiction/tidsreise-bøkene til Connie Willis er jeg veldig glad i, og det er to jeg ikke har lest. All Clear og Blackout. De henger sammen, og begge er mursteiner. The Emperor Waltz av Philip Hensher vil jeg lese, men jeg vet ikke om den kvalifiserer til murstein, den er vel 600-700 sider tror jeg. The Man Who Laughs av Victor Hugo har jeg også veldig lyst til å lese, mange regner den som hans beste bok. The Count of Monte Cristo er en annen som må leses. Samt hva som helst av Dickens som jeg ikke har lest (annet enn Hard Times og A Tale of Two Cities, da de er ganske korte). Noe som frister? Leser gjerne sammen. Da må vi nesten skrive noen innlegg om hver del, slik at vi får diskutert boken vi velger. Ulysses tror jeg er et litt for ambisiøst prosjekt dette året, da jeg hovedsakelig skal belage meg på lystlesing. Noe som er vanskeligere enn det høres ut. Det er stadig en stemme i hodet som forteller meg hva jeg bør lese.
Ikke lest Anna Karenina, men så filmen og tror kanskje jeg ville likt den bedre. Men for all del, stor sjans for at du liker War and Peace bedre enn jeg gjorde.
SlettHeisann, det var en ambisiøs leseliste. Jeg prøver å stenge "flinkeleser-stemmen" ute. Den dreper leselysten totalt om den får gjennomslag for ofte.
Leser gjerne sammen med deg og skriver innlegg om hver del.
Nå har jeg egentlig kommet frem til at jeg er klar for å begynne på enten Jonathan Strange & Mr Norrell eller Our Mutual Friend av Dickens. Men ikke søren om jeg klarer å velge mellom dem. Hvis du har lyst til å være med å lese en av dem kan du få velge hvilken, hvis ikke må jeg klare å velge selv på en eller annen måte.
SvarSlettOh! De så begge spennende ut. Jeg har mest lyst til å lese Our Mutual Friend, om du vil. Når passer det for deg å begynne?
SlettDet er noen år siden sist jeg leste Dickens nå, så jeg vil veldig gjerne lese den. Kan begynne ganske umiddelbart, holder bare på med en tynn sak på norsk nå, og jeg må uansett ha en tykk bok å holde på med hjemme og en tynn en som passer i vesken.
SvarSlettKan sende deg et forslag til leseplan når jeg kommer hjem og får kikket litt i boken. Da får vi velge hvor mange innlegg vi skal skrive og hvilke datoer vi satser på.
Our Mutual Friend er delt i fire:
SvarSlett- Book the first: 13-211
- Book the second: 215-411
- Book the third: 417-614
- Book the fourth: 617-797
Det er dermed ca 200 sider per del. Hva sier du til å skrive innlegg om boken en gang i uken, så har vi lest den ut etter fire uker? F.eks. første innlegg søndag neste uke, og så de tre neste søndagene etter det.
Ditt organisatoriske geni! Dette ser kjempebra ut og jeg gleder meg. Jeg er klar med første innlegg på søndag førstkommende.
SvarSlettEr det noen retningslinjer for hva et slikt innlegg bør inneholde?
Søndag førstkommende som i søndag om fire dager? Mulig det blir litt problematisk, for jeg har to jobber denne uken, samt feiring av mamma sin 51 års dag på lørdag. Men jeg tar noen timer i kveld, i morgen og søndag, så jeg kan nok være klar med innlegg i begynnelsen av neste uke hvis det passer å ta tirsdag for eksempel.
SvarSlettJeg tenker at slike innlegg ikke trenger å ha en normal omtalestruktur. Dette blir jo innlegg skrevet mest for vår del, for at vi skal kunne diskutere boken, og da er det gjerne naturlig å ta opp hva nå enn som kommer av tanker og spørsmål fra den delen vi har lest. Hva med å gjøre akkurat som vi vil i de tre første innleggene, også prøve å lage det siste innlegget til en slags omtale, slik at ett innlegg kan gi andre et helhetsinntrykk av boken?
Neste søndag passer i grunn bedre ja, blir mindre stress. La oss si det slik!
SlettDette blir det første jeg leser av Dickens, så det blir spennende. Enig i at vi tar det litt som det kommer. Tror jeg tar det del for del de 4 delene også en bokanmeldelse etter det.