J.K Rowling - Harry Potter and the Chamber of Secrets (Harry Potter #2)

Det er ikke så lenge siden jeg leste den første Harry Potter-boka "Harry Potter og de vises stein". Kjæresten har fortalt at de blir bedre lenger ut i serien, fordi Potter blir eldre og bøkene modnes litt. Det gjør at jeg nå lurer på om jeg skulle lest alle 7 bøkene, for det har jo vært bra hittil. Her er omtalen av bok 2, som på norsk har tittelen Harry Potter og Mysteriekammeret.

I andre bok om trollmanneleven Harry Potter møter vi husnissen Dobby, en ivrig selvskader som forsøker å advare Harry mot å returnere til skolen etter ferien. Der venter nemlig fare. Vi møter også det sutrende og dramatiske spøkelset Myrtle, som går igjen på skolens jentetoalett. Selv om Myrtle er en god håndfull, er hun ikke halvparten så irriterende som Harrys nyeste foreleser, den jålete kjendisforfatteren Gilderoy Lockhart. Kort tid etter semesterstart begynner studenter å angripes, ofrene er paralyserte og umulig å få kontakt med. Det er tydelig at noen har en agenda om å rydde skolen for elever som har vanlig menneskeblod i årene (the muggleborn). Harry mistenker erkerivalen Draco Malfoy, men stadig flere av elevene mistenker Harry selv for å ha begått ugjerningene.

 

Boken er utgitt i mange ulike versjoner, her med forsider som passer både små og store lesere, og store lesere som ikke vil vedkjenne seg å lese en barnebok.

Forfatter: J.K Rowling

Tittel: Harry Potter and the Chamber of Secrets (andre bok i Harry Potter-serien) (1999)

Sideantall: 341

I et nøtteskall: Skolen, medelevene og Harry stilles ovenfor en ny fare – der den tilsynelatende opplagt skyldige er uskyldig (akkurat som i forrige bok).

Favorittutdrag:
"Why would anyone bother making door-keys shrink?" said George.
"Just Muggle-baiting," sighed Mr Weasley,
"Sell them a key that keeps shrinking to nothing so they can never find it when they need it...Of course, it is very hard to convict anyone because no Muggle would admith their keys keep shrinking - they'll insist they just keep losing it. Bless them, they'll go to any lengths to ignore magic, even if it's staring them in the face..."

"Harry - I think I've just understood something! I've got to go to the library!" And she sprinted away, up the stairs.
"What does she understand?" said Harry distractedly, still looking around, trying to tell where the voice had come from.
"Loads more than I do," said Ron, shaking his head.
"But why's she got to go to the library?
"Because that's what Hermione does," said Ron, shrugging. "When in doubt, go to the library."

Mer av det du elsket i den første boka
Dersom du likte den første boka om Harry Potter, er det neppe en bombe at du også kommer til å like den andre - for den inneholder mer av alt det som var godt i den første. Her er flere fantastiske karakterer og nok en trussel med en tvist som holder leseren gjettende til siste kapittel.

Jeg liker at vi blir bedre kjent med Hagrids historie. Endelig får vi forklart hva han gjorde som ledet til at han ble utvist fra Galtwort under sin egen studietid. Boken er god underholdning, fullspekket med humor og fantasifulle skildringer av livet og omgivelsene på Galtvort. Det eneste jeg har å utsette på den er at jeg syntes bok to er for lik bok en - jeg føler nesten at jeg leser den samme boka for andre gang. Så selv om det er fornøyelig er det ikke full score hos meg.

Anbefales: De som leste og elsket første bok i serien

Karakter: C