Det er utrolig at en bok med en kattunge på forsiden kan være så hinsides deprimerende lesning. Ikke at jeg ikke visste hva jeg gikk til, jeg har lest Stridsberg før og det er klare paralleller i tematikk. Vi har incest, fysisk forfall, kadaver, Lolitavariasjoner, skitne elveleier, nattlige kjøreturer og white trash Amerika. I Drømmefakultetet har vi i tillegg en rabiat feminist (alle menn må dø!) og en skadeskutt Andy Warhol.
Det krever et visst mentalt overskudd å lese Stridsberg. Mentalt overskudd eller Cipralex. Det er lett å trekke på skuldrene å si "det er nok best om en komet treffer jorda og gjør slutt på elendigheten". Så mørk materie er det. Så hvorfor gidder man? Hvorfor har jeg tenkt å lese ferdig denne boka? Vel, Stridsberg bringer noe nytt til bordet. Det er noe med rytmen i det man leser. Det er grusomt, men du kan ikke la være å fortsette. I tillegg gjorde Darling River inntrykk på meg.
Forfatteren kommer til Litteraturhuset i Oslo onsdag 18 februar. Jeg gleder meg til å høre henne snakke og få et inntrykk av henne som person. Anmeldelse av boka kommer så snart jeg er ferdig, senest søndag.
Å hvor jeg elsket denne fryktelig deprimerende, forunderlige, forstyrrende og sterkt urovekkende boka. Stridsberg hensatte meg i en verden for seg. Fantastisk! Ei på studiet har valgt nettopp denne boka som bacheloroppgave. Jeg forstår hvorfor. Ser fram til anmeldelsen!
SvarSlettDet høres ut som en spennende bacheloroppgave, kanskje du kan videreformidle noen av funnene i form av en bloggpost når den er ferdig?
SlettHm, hm. hm-- Vi valgte denne boka til neste måneds bok i lesesirkelen…:) Jeg gledet meg, men nå? Hm, hm, vi får se..
SvarSlettJeg er også ambivalent i forhold til boka, og jeg er snart gjennom. Spent på hva du og de andre i lesesirkelen din mener om den.
SlettSom du nå vet, jeg digget boka!
SlettLegg meg til i elske-koret.
SvarSlett, det er rett og slett sjokkerende hvor forstyrrende skitne elveleier er.
Det er som om alt håp er ute, menneskeheten dømt, og man klarer ikke se vekk.
Tror jeg må ta meg sammen, og gyve løs på Happy Sally, når jeg er blir ferdig med Burial Rites.
Det krever sitt, ordet Happy i tittelen gjør det bare enda verre.
Ja, det krever sitt. Nesten så det er best å ha en gla'bok på si'. Happy Sally har jeg stående, men har ikke lest den. Har ikke lest Medea-boka heller. Møtte en forlagsarbeider med forkjærlighet for Stridsberg på et bokarrangement. Da hun hørte jeg ikke hadde lest noe av henne tok hun umiddelbart affære og hentet hele forfatterskapet til meg. <3
Slett