Jeg tror jeg nesten ga Elida hjerteinfarkt da jeg innrømmet ikke å ha lest Harry Potter-serien, da vi var samlet på bokbloggernes julebord. Vel, nå har jeg fått ut fingeren og lest den første boka.
Forfatter: J.K Rowling
Tittel: Harry Potter and the Philosopher's Stone (første bok i Harry Potter-serien)/ også kjent som Harry Potter and the Sorcerer's Stone - eller "Harry Potter og de Vises Stein" på norsk.
Sideantall: 310
Handlingen i et nøtteskall: Det er vel ikke så mange som ikke vet hva Harry Potter handler om. Men skulle du vært glemt under en stein de siste 10 årene så er stikkordene; den herlige trollmanneleven med legendebakgrunnen som fengsler store og små.
Favorittutdrag:
Velkjent oppskrift, eksemplarisk gjennomført
En ung gutt som vokser opp i tro om at han er ingenting, fordi det er slik han behandles er (hold dere fast) egentlig den utvalgte. Han som sammen med noen sidekicks skal redde verden. Høres det kjent ut? Det er en velkjent oppskrift Rowling legger til grunn for historien om Harry Potter, men det som skiller den fra så mange andre bøker er hvordan hun bygger på denne.
Harry Potter vekker oppdagelsestrangen i selv en halvmuggen 30-år gammel statistikkmedarbeider. Hele to ganger glemmer jeg nesten å gå av toget når det stopper på min stasjon, og må løpe for å rekke å komme av. Slikt skjer bare med engasjerende bøker. Jeg bare nevner det, at dette aldri var et problem med War and Peace, som jeg leste kort tid etter.
Det som reduserer spenningen og underholdningsfaktoren litt er at jeg nylig var barnevakt for tantebarnet mitt på 7år. Hun hadde ikke sett Harry Potter. Det måtte gjøres noe med, så jeg tok ansvar. Filmatiseringen av boka er virkelig veldig god. Så god at jeg følte det ikke var mye jeg fikk i boka som jeg ikke fikk i filmen.
Jeg kan tydeligvis takle flere fantasyelementer enn jeg trodde jeg hadde toleranse for. De overnaturlige delene av boka svelges ukritisk, det som derimot vekker min kritiske sans er at Hermine kategoriseres i Gryffindor heller enn i Rawenclaw, der hun etter min (og mange andres) mening så ut til å passe langt bedre. Jeg fikk følelsen av at Rowling ville ha henne som støttespiller for Harry, og derfor trengte dem i samme hus - selv om det ikke egentlig ga mening. Iallefall ikke før jeg leste følgende (på rundt 93%, leser på Kindle):
"Harry-you're a great wizard, you know."
"I'm not as good as you", said Harry, very embarrassed, as she let go of him.
"Me!" said Hermione, "Books! And cleverness" There are more important things - friendship and bravery and - oh Harry - be careful!"
-Men hei.
Jeg ønsker ikke å lete etter noe dypere mening i Harry Potter, for meg er dette først og fremst underholdning. Veldig god underholdning.
Anbefales: Deg som har en syvåring å lese høyt for, dere kommer garantert til å kose dere like mye begge to.
Karakter: B
Forfatter: J.K Rowling
Tittel: Harry Potter and the Philosopher's Stone (første bok i Harry Potter-serien)/ også kjent som Harry Potter and the Sorcerer's Stone - eller "Harry Potter og de Vises Stein" på norsk.
Sideantall: 310
Handlingen i et nøtteskall: Det er vel ikke så mange som ikke vet hva Harry Potter handler om. Men skulle du vært glemt under en stein de siste 10 årene så er stikkordene; den herlige trollmanneleven med legendebakgrunnen som fengsler store og små.
Favorittutdrag:
He had a large, pink face, not much neck, small watery blue eyes and thick blond hair that lay smoothly on his thick, fat head. Aunt Petunia often said that Dudley looked like a baby angel - Harry often said that Dudley looked like a pig in a wig.
"Are all your family wizards?" asked Harry, who found Ron just as interesting as Ron found him.
"Er - yes, I think so", said Ron. "I think Mum's got a second cousin who's an accountant, but we never talk about him."
Velkjent oppskrift, eksemplarisk gjennomført
En ung gutt som vokser opp i tro om at han er ingenting, fordi det er slik han behandles er (hold dere fast) egentlig den utvalgte. Han som sammen med noen sidekicks skal redde verden. Høres det kjent ut? Det er en velkjent oppskrift Rowling legger til grunn for historien om Harry Potter, men det som skiller den fra så mange andre bøker er hvordan hun bygger på denne.
Harry Potter vekker oppdagelsestrangen i selv en halvmuggen 30-år gammel statistikkmedarbeider. Hele to ganger glemmer jeg nesten å gå av toget når det stopper på min stasjon, og må løpe for å rekke å komme av. Slikt skjer bare med engasjerende bøker. Jeg bare nevner det, at dette aldri var et problem med War and Peace, som jeg leste kort tid etter.
Det som reduserer spenningen og underholdningsfaktoren litt er at jeg nylig var barnevakt for tantebarnet mitt på 7år. Hun hadde ikke sett Harry Potter. Det måtte gjøres noe med, så jeg tok ansvar. Filmatiseringen av boka er virkelig veldig god. Så god at jeg følte det ikke var mye jeg fikk i boka som jeg ikke fikk i filmen.
Jeg kan tydeligvis takle flere fantasyelementer enn jeg trodde jeg hadde toleranse for. De overnaturlige delene av boka svelges ukritisk, det som derimot vekker min kritiske sans er at Hermine kategoriseres i Gryffindor heller enn i Rawenclaw, der hun etter min (og mange andres) mening så ut til å passe langt bedre. Jeg fikk følelsen av at Rowling ville ha henne som støttespiller for Harry, og derfor trengte dem i samme hus - selv om det ikke egentlig ga mening. Iallefall ikke før jeg leste følgende (på rundt 93%, leser på Kindle):
"Harry-you're a great wizard, you know."
"I'm not as good as you", said Harry, very embarrassed, as she let go of him.
"Me!" said Hermione, "Books! And cleverness" There are more important things - friendship and bravery and - oh Harry - be careful!"
-Men hei.
Jeg ønsker ikke å lete etter noe dypere mening i Harry Potter, for meg er dette først og fremst underholdning. Veldig god underholdning.
Anbefales: Deg som har en syvåring å lese høyt for, dere kommer garantert til å kose dere like mye begge to.
Karakter: B
Denne serien kom akkurat når datteren min ville lese selv, så da gikk jeg glipp av denne herlige måten å få med seg barnebøker. Nå leser jeg ungdomsbøker stadig vekk, men jeg føler det har blitt vel mye Potter i media, og nyhetens glans har liksom falmet. Skal aldri si aldri, skal se jeg gjør som deg en dag og hiver meg over dem :)
SvarSlettJeg ser den, med at nyhetens glans har falmet. Jeg danner helt klart baktroppen, men jeg koser meg med dem, og jeg leser jo først og fremst for min egen del.
SlettJeg leser også Harry Potter i år, og heller ikke jeg har lest noe av den serien fra før. Men jeg bryr meg ikke om at det er lenge siden den kom ut, jeg skal kose meg med serien.
SvarSlett