The Girl on the Train er i skrivende stund på toppen av New York Times bestselgerliste. Ikke verst for en debutant! Denne boken ble lest på under et døgn og får meg til å se medpassasjerene mine på den daglige pendlerturen i et litt annet lys.
Paula Hawkins er født og oppvokst i Zimbabwe og bor nå i London. Hun har arbeidet som journalist i 15 år, dette er hennes første bok (Kilde: Goodreads).
Rachel tar samme pendlertog til og fra jobben i London hver morgen. Selv etter hun mister jobben, fortsetter hun denne vanen, gjerne med en halvdrukken flaske vin i veska. Togturen er den beste delen av dagen hennes og favorittdelen er det øyeblikket toget passerer et hyggelig hus der et ungt par ofte spiser frokost sammen på terrassen. Rachel syntes de ser ut til å leve et perfekt liv, og gir de navnene Jess og Jason. Jess og Jason er perfekte for hverandre, de lever forstadsdrømmen Rachel selv pleide å være en del av. Så, en dag ser Rachel noe som endrer oppfatningen hennes av forholdet deres helt. Hun velger å tipse politiet og trekkes på denne måten inn i livet til paret hun har betraktet på avstand så lenge.
Forfatter: Paula Hawkins
Tittel: The Girl on the Train (2015)
Sjanger: Psykologisk thriller
Sideantall: 336 sider
I et nøtteskall: Gillian Flynnish protagonist roter seg opp i en whodunnit
Utdrag:
Rachel er ganske langt unna å ha ting på stell. Hun ble oppsagt fra jobben etter å ha dukket opp full på et kundemøte, og deler nå leilighet med venninnen Cathy som hun beskriver som påtrengende snill. Ikke at Rachel er den letteste å bo med heller, hun kaster ofte opp (helst på teppet), roter mye i fylla og sovner fra truser hun bare har tråkket ut av i fellesrommene. Rachel har latt standardene synke raskt og heftig. Etter bruddet med exmannen har hun har lagt på seg, drikker tett og vasker håret kun når hun har vært edru lenge nok til å legge merke til at det burde vært gjort for flere dager siden. Hun er stakkarslig, men ikke alltid lett å sympatisere med likevel. På denne måten kan hun likne litt på Gillian Flynns protagonister, som alltid er dysfunksjonelle og usjarmerende.
Hawkins holder på spenningen lenge i denne moderne versjonen av whodunniten. Strukturen på boka fungerer også godt, vi skifter mellom morgentoget og kveldstoget gjennom hele boka, selv om vi følger flere karakteres point of view. På denne måten blir også vi togpassasjerer som får et glimt av historien kun i de øyeblikkene vi passerer handlingen.
Dette er en underholdningsbok, ikke en bok du grunner over lenge etter du har lest den – eller lar deg imponere av de åpenbare litterære kvalitetene den innehar. Dette er krim for markedssegmentet jeg er en del av. Dette er en god feriebok. En litterær onenightstand. Mer er det ikke (og det er helt greit).
Anbefales: De som skal ut å reise / den kvinnelige krimentusiasten
Karakter: C
Paula Hawkins er født og oppvokst i Zimbabwe og bor nå i London. Hun har arbeidet som journalist i 15 år, dette er hennes første bok (Kilde: Goodreads).
Rachel tar samme pendlertog til og fra jobben i London hver morgen. Selv etter hun mister jobben, fortsetter hun denne vanen, gjerne med en halvdrukken flaske vin i veska. Togturen er den beste delen av dagen hennes og favorittdelen er det øyeblikket toget passerer et hyggelig hus der et ungt par ofte spiser frokost sammen på terrassen. Rachel syntes de ser ut til å leve et perfekt liv, og gir de navnene Jess og Jason. Jess og Jason er perfekte for hverandre, de lever forstadsdrømmen Rachel selv pleide å være en del av. Så, en dag ser Rachel noe som endrer oppfatningen hennes av forholdet deres helt. Hun velger å tipse politiet og trekkes på denne måten inn i livet til paret hun har betraktet på avstand så lenge.
 |
| Bilde stjålet fra USA Today |
Forfatter: Paula Hawkins
Tittel: The Girl on the Train (2015)
Sjanger: Psykologisk thriller
Sideantall: 336 sider
I et nøtteskall: Gillian Flynnish protagonist roter seg opp i en whodunnit
Utdrag:
Cathy's a nice person, in a forceful sort of way. She makes you notice her niceness. Her niceness is writ large, it is her defining quality and she needs it acknowledged, often, daily almost, which can be tiring.Bakfull og litt patetisk frøken detektiv med stalkertendenser
I can't do this, I can't just be a wife. I don't understand how anyone does it – there is literally nothing to do but wait. Wait for a man to come home and love you. Either that, or look around for something to distract you.
Rachel er ganske langt unna å ha ting på stell. Hun ble oppsagt fra jobben etter å ha dukket opp full på et kundemøte, og deler nå leilighet med venninnen Cathy som hun beskriver som påtrengende snill. Ikke at Rachel er den letteste å bo med heller, hun kaster ofte opp (helst på teppet), roter mye i fylla og sovner fra truser hun bare har tråkket ut av i fellesrommene. Rachel har latt standardene synke raskt og heftig. Etter bruddet med exmannen har hun har lagt på seg, drikker tett og vasker håret kun når hun har vært edru lenge nok til å legge merke til at det burde vært gjort for flere dager siden. Hun er stakkarslig, men ikke alltid lett å sympatisere med likevel. På denne måten kan hun likne litt på Gillian Flynns protagonister, som alltid er dysfunksjonelle og usjarmerende.
Hawkins holder på spenningen lenge i denne moderne versjonen av whodunniten. Strukturen på boka fungerer også godt, vi skifter mellom morgentoget og kveldstoget gjennom hele boka, selv om vi følger flere karakteres point of view. På denne måten blir også vi togpassasjerer som får et glimt av historien kun i de øyeblikkene vi passerer handlingen.
Dette er en underholdningsbok, ikke en bok du grunner over lenge etter du har lest den – eller lar deg imponere av de åpenbare litterære kvalitetene den innehar. Dette er krim for markedssegmentet jeg er en del av. Dette er en god feriebok. En litterær onenightstand. Mer er det ikke (og det er helt greit).
Anbefales: De som skal ut å reise / den kvinnelige krimentusiasten
Karakter: C
Zimbave sier du? Født og oppvokst? Det betyr vitterligen et listekryss jeg ikke ikke var klar over. Trodde hun var engelsk. Jo, jeg ville funnet det ut, men ikke før jeg eventuelt skrev om den og googlet forfatteren. Sjelden jeg gjør slikt - før - jeg leser. Uansett, hurra for kryss, selv om det nuller ut Zimbavekrysset for Need No Names (hører nå), her mener jeg ihvertfall og ha hørt at hun er fra Zimbave?
SvarSlettUansett, igjen, jeg har nettopp hørt boka, og er langt på vei enig med deg.
Det var partier som var langtekkelige, og muligens forutsigelig, jeg skjønte plottet leeeenge før, vel Rachel, men det var vel meningen. Ihvertfall gikk det forrykende fort, og kvalifiserer som lystlesing.
Goodreads' forfatterprofil sier så. Det er ikke We Need New Names du hører på? NoViolet Bulawayo er fra Zimbabwe. Det var en av mine favoritter på Man Bookers longlist i 2013. Hadde den fremme og leste høyt fra den for kjæresten her om dagen:
SvarSlettThey are waiting for Vodloza to divine with their ancestors because that's his job. A large white sign saus in bold red English words: WODLOZA, BESTEST HEALER IN ALL OF THIS PARADISE AND BEYOND WILL PROPER FIX ALL THESE PROBLEMSOME THINGS YOU MAY ENCOUNTER IN YOUR LIFE: BEWITCHEDNESS, CURSES, BAD LUCK, WHORING SPOUCES, CHILDRENLESSNESS, POVERTY, JOBLESSNESS, AIDS, MADNESS, SMALL PENISES, EPILEPSY, BAD DREAMS, BAD MARRIAGE/MARRIAGELESSNESS, COMPETITION AT WORK, DEAD PEOPLE TERRORIZING YOU, BAD LUCK WITH GETTING VISAS ESPECIALLY TO USA AND BRITTAIN, NONSENSEFUL PEOPLE IN YOUR LIFE, THINGS DISAPPEARING IN YOUR HOUSE ETC.ETC. PLEASE PAYMENT IN FOREX ONLY
Herlig. Gleder meg til å lese din omtale.