Jeg visste jeg skulle lese endel Sara Stridsberg fremover, etter å ha lest Darling River var det helt klart. Likevel er det slik, at enn så mye jeg elsker kvalitetslitteratur som får meg til å strekke meg som leser, så kan ikke hver bok være en Sara Stridsberg-bok. Man må ha noe litt mindre heavy innimellom.Det var akkurat det jeg tenkte Ove skulle være, en slags pustepause. Slik ble det imidlertid ikke.
Forfatter: Ferdrik Backman
Tittel: En mann ved navn Ove (2013)
Sideantall: 323 sider
Forlag: Cappelen Damm
Plot (hentet fra bokens bakside): Ove er 59. Han kjører Saab. Folk kaller ham "bitter" og "naboenes frykt". Men Ove er ikke jævla bitter, grynter han. Han går vel bare ikke rundt og gliser hele tiden! Hver morgen går Ove sin inspeksjonsrunde rundt blokken. Flytter sykler og kontrollerer kildesorteringen, Selv om det er flere år siden han ble sparket som styreleder i borettslaget, i det som Ove selv bare omtaler som "det der statskuppet". Men bortenfor den gretne fasaden finnes en historie og en sorg.
I et nøtteskall: Verden er full av IT-konsulenter og eiendomsmeglere som ikke kan trakte kaffe, rygge med tilhenger eller har lojalitet i forhold til bilmerke. Det er ikke rart man får lyst til å parkere tøflene.
Favorittutdrag:
Tanker i ettertid:
Backmanns Ove har blitt sammenlignet med Hundreåringen som klatret gjennom vinduet og forsvant av flere. Det er noe med språket og humoren som gjør den lik, men i tillegg har den en ekstra dimensjon - den er sår. Kort tid etter jeg var ferdig snakket jeg mye om boken, noe som alltid er et godt tegn. Jeg ville fortelle venner, familie og han som leser i senga mi (som nå forresten er blitt kjæresten min) om Ove. Oves skjebne, og menneskene rundt Ove. Med karakteren sin hadde Fredrik Backman klart å sjarmere og engasjere meg.
Det jeg ikke likte så godt med boka var at fortellermåten og humoren er såpass lik hele veien igjennom, at det blir litt mye av det samme. Forfatteren pleide å skrive i et kortere format, og det virker som han har tatt med seg skrivestilen fra morsomme blogginnlegg inn i romanen. Ove ender derfor opp med å gjenta seg selv så mye at det blir irriterende.
Alt i alt er det likevel en herlig bok, og jeg tror det er en bok mange kan like å lese. Kanskje spesielt de som ikke leser så mye til vanlig.
Anbefales:
De aller fleste, den er for eksempel utmerket selskap for deg som pendler med tog eller buss og trenger noe det er lett å komme inn i som engasjerer deg i små snutter av gangen.
Karakter: C
Andre mener:
Randi syntes den var fantastisk og varm og ga den terningkast 6.
Marianne formulerer bedre det jeg forsøkte å si om gjentakelser
Bente syntes det var en kjekk bok om nødvendigheten av å bety noe for noen
Karete ble irritert og syntes karakterene var stereotypiske
Tags: #humor, #sort, #varm, #gretten_gubbe
 |
| Forfatteren og en Ove-plakat (Foto: Dagbladet). |
Tittel: En mann ved navn Ove (2013)
Sideantall: 323 sider
Forlag: Cappelen Damm
Plot (hentet fra bokens bakside): Ove er 59. Han kjører Saab. Folk kaller ham "bitter" og "naboenes frykt". Men Ove er ikke jævla bitter, grynter han. Han går vel bare ikke rundt og gliser hele tiden! Hver morgen går Ove sin inspeksjonsrunde rundt blokken. Flytter sykler og kontrollerer kildesorteringen, Selv om det er flere år siden han ble sparket som styreleder i borettslaget, i det som Ove selv bare omtaler som "det der statskuppet". Men bortenfor den gretne fasaden finnes en historie og en sorg.
I et nøtteskall: Verden er full av IT-konsulenter og eiendomsmeglere som ikke kan trakte kaffe, rygge med tilhenger eller har lojalitet i forhold til bilmerke. Det er ikke rart man får lyst til å parkere tøflene.
Favorittutdrag:
I huset lengst nede på Oves side bor Rune og kona hans. Og Ove vil ikke akkurat si at Rune er fienden hans. Eller jo, det vil han faktisk. Nøyaktig det. Alt som har gått til helvete her i borettslaget begynte faktisk med Rune. Han og kona Anita flyttet inn samme dag som Ove og hans kone flyttet inn. På den tiden kjørte Rune Volvo, men senere skiftet han til BMW. Og det sier seg selv at det ikke går an å kommunisere på en vettug måte med et menneske som oppfører seg sånn, syntes Ove.
"Å elske noen er som å flytte inn i et hus", pleide Sonja å si. "I begynnelsen forelsker man seg i alt det nye, man undrer seg hver morgen over at dette er ens eget, som om man er redd for at noen plutselig skal komme brasende inn gjennom døra og si at det har skjedd en alvorlig feil og det slettes ikke var meningen at man skulle få bo så fint. Men etterhvert som årene går, blir fasaden slitt, treverket sprekker her og der og man begynner å elske dette huset ikke så mye for alle måtene det er perfekt på, som for måtene det ikke er det på. Man blir kjent med alle dets kroker og kriker. Hvordan man unngår at nøkkelen setter seg fast i låsen hvis det er kaldt ute. Hvilke gulvplater som gir litt etter når man tråkker på dem, og nøyaktig hvordan man skal åpne skapdørene så de ikke skal knirke. Det er det, alle de små hemmelighetene, som gjør det til ditt hjem."
Det finnes grovt regnet to slags mennesker. De som skjønner hvor jævla bra det er med hvite ledninger, og de som ikke gjør det.
Tanker i ettertid:
Backmanns Ove har blitt sammenlignet med Hundreåringen som klatret gjennom vinduet og forsvant av flere. Det er noe med språket og humoren som gjør den lik, men i tillegg har den en ekstra dimensjon - den er sår. Kort tid etter jeg var ferdig snakket jeg mye om boken, noe som alltid er et godt tegn. Jeg ville fortelle venner, familie og han som leser i senga mi (som nå forresten er blitt kjæresten min) om Ove. Oves skjebne, og menneskene rundt Ove. Med karakteren sin hadde Fredrik Backman klart å sjarmere og engasjere meg.
Det jeg ikke likte så godt med boka var at fortellermåten og humoren er såpass lik hele veien igjennom, at det blir litt mye av det samme. Forfatteren pleide å skrive i et kortere format, og det virker som han har tatt med seg skrivestilen fra morsomme blogginnlegg inn i romanen. Ove ender derfor opp med å gjenta seg selv så mye at det blir irriterende.
Alt i alt er det likevel en herlig bok, og jeg tror det er en bok mange kan like å lese. Kanskje spesielt de som ikke leser så mye til vanlig.
Anbefales:
De aller fleste, den er for eksempel utmerket selskap for deg som pendler med tog eller buss og trenger noe det er lett å komme inn i som engasjerer deg i små snutter av gangen.
Karakter: C
Andre mener:
Randi syntes den var fantastisk og varm og ga den terningkast 6.
Marianne formulerer bedre det jeg forsøkte å si om gjentakelser
Bente syntes det var en kjekk bok om nødvendigheten av å bety noe for noen
Karete ble irritert og syntes karakterene var stereotypiske
Tags: #humor, #sort, #varm, #gretten_gubbe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar