Etter å ha lest omtaler av filmen La vie d'Adele (Blå er den varmeste fargen) satte jeg den umiddelbart opp på listen over filmer jeg skulle se. Ved en tilfeldighet ramlet jeg over den i bokformat på Narvesen. "Jøss, har de laget tegneserie av den?" var min første reaksjon, og jada, jeg vet at det er riktigere å kalle den en grafisk roman. Det gule klistremerket i hjørnet annonserte at dette var "boken bak filmen som vant Gullpalmen 2013". Så det var andre veien, altså. Dette var kilden. Få minutter senere var jeg i gang med å lese.
Forfatter: Julie Maroh
Tittel: Blå er den varmeste fargen ( opprinnelig 2010, 2013 i Norge)
Sideantall: 160
Forlag: Minuskel
I et nøtteskall: Kjærlighet med en kostnad
Plot (hentet fra bokens bakside):
Clèmentine er en helt vanlig tenåring med famile og venner. Hun blir sammen med en av de kjekkeste guttene på skolen, men klarer ikke å gjengjelde følelsene hans, og slår opp. Da hun blir med sin homofile kamerat på byen og møter den selvsikre Emma med det blå håret på en lesbebar, snus hele livet på hodet. Clèmentine oppdager nye sider ved seg selv, og tvinges til å konfronteres med egne og andres fordommer. Blå er den varmeste fargen er en varm og sår fortelling om lesbisk kjærlighet og tenåringers kamp for å akseptere seg selv.
Favorittutdrag:
Tanker i ettertid:
Ved første gjennomlesning var jeg litt skuffet. Jeg tror det er fordi jeg leste den nesten som jeg ville lest en vanlig bok bestående av kun tekst. Jeg tok ikke innover meg bildene tilstrekkelig, lot ikke illustrasjonene gjøre jobben sin. Resultatet av dette er at jeg syntes det ble litt overfladisk om noe ganske dypt. Så jeg måtte lese den på nytt og forsøke å vie illustrasjonene mer oppmerksomhet. Da syntes jeg disse supplerte budskapet godt. Vi ser hvordan Clem kjemper med seg selv, hvordan hun ser på Emma og følelsene dette vekker i menneskene rundt henne. Store deler av boken er sort-hvitt og duse grånyanser, men alle blå gjenstander er samme nyanse blå som Emmas hår og lyser opp. Dette er en artig effekt. Alt har en bit av Emma i seg. Heller enn en rød tråd, har boken et blått hårstrå.
Det er en vakker kjærlighetshistorie, uavhengig av tematikken legning. Jeg tror også mange kan kjenne seg igjen i hvor vanskelig det er å akseptere seg selv som tenåring, finne plassen sin i verden og å tørre å være seg selv, uavhengig av omgivelsenes forventninger. Nå fremskyndes jo sistnevntes anger og refleksjon noe, da boken åpner med at Clem er død. Det er en verdifull påminnelse til de som bærer på fordommer, og det tror jeg vi alle gjør på et område eller et annet. Jeg ønsker fortsatt å se filmen!
Apropos:
Blå er den varmeste fargen har vunnet en rekke utmerkelser, blant annet publikumsprisen ved Europas største tegneseriefestival i Angouleme. Bokbutikkene bugner ikke over av lesbiske kjærlighetshistorier, men best kjent i nyere tid er kanskje "Tipping the Velvet" (2000) av Sarah Waters og "The Colour Purple" (1982) av Alice Walker.
Anbefales: Ungdom
Karakter: C
Tags: #ungdom, #lesbisk, #kjærlighet, #død, #filmatisert
Forfatter: Julie Maroh
Tittel: Blå er den varmeste fargen ( opprinnelig 2010, 2013 i Norge)
Sideantall: 160
I et nøtteskall: Kjærlighet med en kostnad
Plot (hentet fra bokens bakside):
Clèmentine er en helt vanlig tenåring med famile og venner. Hun blir sammen med en av de kjekkeste guttene på skolen, men klarer ikke å gjengjelde følelsene hans, og slår opp. Da hun blir med sin homofile kamerat på byen og møter den selvsikre Emma med det blå håret på en lesbebar, snus hele livet på hodet. Clèmentine oppdager nye sider ved seg selv, og tvinges til å konfronteres med egne og andres fordommer. Blå er den varmeste fargen er en varm og sår fortelling om lesbisk kjærlighet og tenåringers kamp for å akseptere seg selv.
Favorittutdrag:
Tanker i ettertid:
Ved første gjennomlesning var jeg litt skuffet. Jeg tror det er fordi jeg leste den nesten som jeg ville lest en vanlig bok bestående av kun tekst. Jeg tok ikke innover meg bildene tilstrekkelig, lot ikke illustrasjonene gjøre jobben sin. Resultatet av dette er at jeg syntes det ble litt overfladisk om noe ganske dypt. Så jeg måtte lese den på nytt og forsøke å vie illustrasjonene mer oppmerksomhet. Da syntes jeg disse supplerte budskapet godt. Vi ser hvordan Clem kjemper med seg selv, hvordan hun ser på Emma og følelsene dette vekker i menneskene rundt henne. Store deler av boken er sort-hvitt og duse grånyanser, men alle blå gjenstander er samme nyanse blå som Emmas hår og lyser opp. Dette er en artig effekt. Alt har en bit av Emma i seg. Heller enn en rød tråd, har boken et blått hårstrå.
Det er en vakker kjærlighetshistorie, uavhengig av tematikken legning. Jeg tror også mange kan kjenne seg igjen i hvor vanskelig det er å akseptere seg selv som tenåring, finne plassen sin i verden og å tørre å være seg selv, uavhengig av omgivelsenes forventninger. Nå fremskyndes jo sistnevntes anger og refleksjon noe, da boken åpner med at Clem er død. Det er en verdifull påminnelse til de som bærer på fordommer, og det tror jeg vi alle gjør på et område eller et annet. Jeg ønsker fortsatt å se filmen!
Apropos:
Blå er den varmeste fargen har vunnet en rekke utmerkelser, blant annet publikumsprisen ved Europas største tegneseriefestival i Angouleme. Bokbutikkene bugner ikke over av lesbiske kjærlighetshistorier, men best kjent i nyere tid er kanskje "Tipping the Velvet" (2000) av Sarah Waters og "The Colour Purple" (1982) av Alice Walker.
Anbefales: Ungdom
Karakter: C
Tags: #ungdom, #lesbisk, #kjærlighet, #død, #filmatisert
Denne boka høres da ut til å være en bra sak. Det er ikke så ofte jeg leser ungdomsbøker, men skulle vel gjort det oftere. Flott med alle illustrasjonene! Fint å se hva andre bloggere leser.
SvarSlettDenne kjøpte jeg i Paris. Tenkte det var på tide å lese noe på fransk ;-)
SvarSlett