O. S. Card - Enders Spill (Enders Game)

"Du har Enders spill stående i bokhylla." Sa et relativt nytt mannlig prosjekt.
"Enders spill?" svarte jeg, helt ukjent med tittelen.
"Ja, jeg har hatt lyst til å se den på kino" svarte han.

Og slik fikk jeg en veldig hyggelig kinodate etterfulgt av en god leseopplevelse.

Forfatter: Orson Scott Card

Tittel: Enders Spill (Enders Game, 1977 – bok 1 i en serie på 6)

Plot (hentet fra baksiden av boken): For å sikre verden mot en fiendtlig utenomjordisk invasjon, aler verdens regjeringer mer eller mindre opp barnegenier og trener dem til å bli soldater. Andrew "Ender" Wiggin blir vervet til krigsskolen allerede som seksåring, og der må han lære å kjempe og slåss, uten hjelp fra noen andre enn seg selv. Ender kan være menneskehetens siste håp. Den lille gutten blir isolert, tvunget ut i konflikter med medelever og utsatt for et umenneskelig press fra sine lærere. Kan Ender være jordens siste håp, og ikke bare nedkjempe en ukjent fiende, men også sin egen desperasjon, ensomhet og forakt?

Trivialia: I tillegg til å være en kultfavoritt har boka blitt pensum på en rekke skoler. Den vant HUGO-prisen og Nebula Awards, er på listen over Modern Library's 100 beste bøker og står på førsteplass på GoodReads liste over de beste sci-fi- og fantasybøkene. I tillegg går filmatiseringen på kino i disse dager, og den er slettes ikke verst. Tenkte å lage et eget innlegg der jeg sammenligner film og bok. Forfatteren selv er ikke helt patent, Axel gjorde meg oppmerksom på at han er en homofob mormoner og skriver denne skrullete bloggen. Men la ikke det stjele for mye fokus fra boken.

I et nøtteskall: Virkelig god ungdomslitteratur i formatet militær sci-fi. Mennesker? Ja. Menneskelighet? Not so much.

Favorittutdrag:
"Enkeltmennesker er frie, unntatt når menneskeheten trenger dem. Kanskje trenger menneskeheten deg. For å gjøre noe. Kanskje trenger menneskeheten meg - for å finne ut hva du eventuelt duger til. Kan hende må vi begge utføre noen avskyelige handlinger, Ender, men hvis det hjelper menneskeheten til å overleve, var vi gode verktøy."

"I det øyeblikk jeg virkelig forstår motstanderen min, forstår jeg ham godt nok til å overvinne ham, i det samme øyeblikk elsker jeg ham også. Jeg tror det er umulig å virkelig forstå noen, hva de ønsker seg, hva de tror på, og ikke samtidig være like glad i dem som de er i seg selv. Og da, i det øyeblikke jeg elsker dem..."
"Så overvinner du dem." Et øyeblikk var hun redd for at han skulle forstå.
"Nei, du forstår ikke. Jeg utsletter dem. Jeg gjør det umulig for dem noensinne å skade meg igjen. Jeg kverner dem ned inntil de slutter å eksistere."

Tanker i ettertid:
Dette må være noe av den beste ungdomslitteraturen jeg har lest. Jeg vil faktisk påstå den ikke er langt unna Fluenes Herre i kompleksitet, psykologisk spill og tro på den unge leserens evne til å kunne fatte og reflektere over intelligente tekster. Hovedfiguren Ender er  interessant. Han skiller seg helt klart fra de typiske ungdomslitteraturprotagonistene - i å være en strategisk wunderkind på seks år. Jeg stusset til å begynne med over dette, for jeg trodde ikke ungdom ville være så interessert i en så ung hovedkarakter, men jeg tror jeg kan ha tatt feil der.

Enders Spill stiller gode spørsmål, og selve kjernen føler jeg vel er "hvor mye er vi villig til å ofre for menneskeheten, og på hvilket tidspunkt tipper det over og vi mister det vi så fint liker å kalle "det menneskelige"? I gjennom hele boken kalles motstanderne for "eddere", som kort for edderkopper/insekter. Dette er jo også det vi mennesker gjør mot hverandre når vi kriger, det første man gjør i en krig er å redusere den andre til noe annet og mindreverdig. Retorikken har vært i bruk ved samtlige folkemord gjennom historien, for å rettferdiggjøre grusomhetene - for de er jo ikke mennesker, de er kakerlakker, kryp og avskum. Mye av det som skjer i Enders Spill skjer også i krig, og kan leses som en kritikk av hvor liten sjanse vi ofte gir dialog i konflikt med parter vi opplever som veldig forskjellig fra oss selv, der informasjonen er manglende. Boken sier også noe om hva som driver mennesker, og viser ulike lederstiler.

Boken er på sine litt over 350 sider oppleves som ganske kompakt, på den måten at det går raskt fremover. Card kommer til poenget, og han gjør det raskt og presist uten å utbrodere unødvendig (fortsatt tatt i betraktning at det er en ungdomsbok). Jeg liker det. Språket er enkelt og likefrem, mens tematikken er mer kompleks. Han legger frem problemstillingene, men konkluderer ikke for leseren.

Skal jeg sette fingeren på noe jeg ikke likte så godt, så er det den parallelle historien med Val og Peter på jorda og hva de foretar seg for å vinne innflytelse. For meg blir dette hovedsakelig et forstyrrende element og jeg er mer enn okkupert med tanker rundt problemstillingene som omfatter Ender til å vie denne delen av boken tilstrekkelig oppmerksomhet.

Anbefales: Ungdomsskoleelever og alle med ambisjoner om å lede. Fin bok for biblioteker å trekke frem nå i forbindelse med at filmen går på kino.

Karakter: B

Andre bloggere mener:
Anna syntes den var veldig spennende og hadde en vakker slutt
Vims likte boka godt, men var ikke så begeistret for slutten
Axel syntes boka er en klassiker som fortjener å bli lest
Mari leste den for tre år siden, og ga den terningkast fem