J. Eugenides - The Marriage Plot, a novel

Jeg husker ikke helt hvem som anbefalte meg The Marriage Plot, men den har ligget ulest på iPaden ganske så lenge. Dette er den første boken jeg leser av den Pulitzer-prisvinnende forfatteren.

Bilde lånt fra Particularity Blog

 Forfatter: Jeffrey Eugenides

Tittel: The Marriage Plot (2012)

Sider: 406

Forlag: Picador

Plot fra Amazon: Forfatteren forsøker å finne ut om tradisjonen med episke kjærlighetshistorier døde ut på nittenhundretallet, eller om det skilsmisser, særeie, feminisme og seksuell frihet til tross fortsatt er grunnlag for virkelig gode historier om ekte kjærlighet. Selvfølgelig er det det! Vi befinner oss på et Ivy League-universitet på 80-tallet. Madeleine Hanna, vår heltinne, studerer engelsk og er på grensen til sykelig glad i Robert Barthes bok A Lover's Discourse. Samtidig skriver hun sin avsluttende oppgave om Jane Austen og George Eliot, med "the marriage plot" som arbeidstittel. Mitchell har vært forelsket i Madeleine i evigheter, men har havnet i "vennesonen". Han registrerer fortvilet Madeleine falle for intense og karismatiske Leonard. Newsweek har hyllet forfatteren for å ha skapt en ny type moderne kjærlighetshistorie, og kaller boken "his most powerful novel yet"

I et nøtteskall: Har den store kjærlighetshistorien gått tapt med kvinners selvstendighet i moderne tid?

Favorittutdrag:
Her var det mange, jeg har highlightet totalt 21 passasjer i boka. Her er tre av dem:

Love had made her intolerable. It had made her heavy. Sprawled on her bead, keeping her shoes from touching the sheets (Madeleine remained fastidious despite her misery), she reviewed all the thinkes she'd done to drive Leonard away. She had been too needy, crawling up into his lap like a little girl, wanting to be with him all the time. She'd lost track of her own priorities and become a drag.

"O.K., so my mom goes to a mikva every month after her period, right? To cleanse herself. To cleanse herself from what? From the power to give birth? To create life? They turn the greatest power a woman has into something they should be ashamed about".

College feminists made fun of skyscrapers, saying they were phallic symbols. They said the same thing about space rockets, even though, if you stopped to think about it, rockets were shaped the way they were not because of phallocentrism but because of aerodynamics. Would a vagina-shaped Apollo 11 have made it to the moon?

Tanker i ettertid:
Dette var en bok jeg likte godt å lese. Alle karakterene var interessante og tenkende. Trekantdramaet blir ikke kjedelig, slik de ofte har en lei tendens til å bli. Alle de tre involverte får fortelle historien fra sitt ståsted.

I åpningen av boken har Madeleines litteraturprofessor følgende rant:

“In the days when success in life had depended on marriage, and marriage had depended on money, novelists had a subject to write about. The great epics sang of war, the novel of marriage. Sexual equality, good for women, had been bad for the novel. And divorce had undone it completely. What would it matter whom Emma [Bovary] married if she could file for separation later?”

Så her ligger altså utfordringen Eugenides påtar seg. Han vil skrive en moderne kjærlighetshistorie av høy kvalitet. Som kvinne på 80-tallet har Madeleine muligheter Jane Austens heltinner bare kunne drømme om, likevel benytter hun seg i liten grad av sin innflytelse over situasjonen. Kjærlighet kan være forkrøplende, slik Madeleine beskriver i det første utdraget jeg valgte å trekke frem fra boken. Det kan gjøre en selvstendig oppegående person klengete, usikker og ensporet. Det er skyggesiden av den herlige forelskelsen, og noe jeg tror flere lesere kan identifisere seg med.

William Deresiewicz påpeker helt riktig i sin anmeldelse i New York Times  at det Leonard og Mitchell som i størst grad utvikler seg. Madeleine er reaktiv, hun er den "ting hender med". Selv om hun er i en situasjon der to menn vil ha henne - og egentlig er i posisjon til å kontrollere utfallet av det hele, forblir hun relativt passiv. Det er ganske ironisk tatt i betraktning at historien dreier seg rundt henne som "moderne kvinne" i kontrast med nittenhundretallets romantiske heltinner.  Ingen av de tre ser ut til å gjøre en vellykket overgang fra studietid til voksenliv. Deresiewics trekker paralleller til to av mine favorittforfattere, og peker på tematikken Eugenides har til felles med dem, nemlig motviljen til å bli voksen.

"Among the major male writers of Eugenides’s generation — he was born in 1960, the year after Jonathan Franzen and two years before David Foster Wallace — becoming an adult is possible to imagine happening, at best, at excruciating cost, and often not at all." William Deresiewicz, New York Times.

Flere av de som har kommentert på GoodReads syntes forøvrig boken er pretensiøs, elitistisk og selvhøytidelig. Jeg følte det ikke slik da jeg leste den, men kan forstå at noen oppfatter boken slik.

Jeg syntes forfatteren tegner et komplekst bilde av utfordringene kjærligheten står ovenfor i vår tidsalder. Familiepress og psykisk sykdom er fortsatt gjeldende, økonomi og sosial bakgrunn på en annen måte enn før, men likevel så. Hvem vi velger å inngå forhold med har fortsatt betydning. Selv om omstendighetene har endret seg, og kvinner har blitt mer selvstendige, manifisterer forelskelse og kjærlighet, tvil og usikkerhet seg like sterkt som det alltid har gjort. Personlig syntes jeg ikke gode moderne kjærlighetshistorier står noe tilbake for viktoriansk litteratur, men så er heller ikke Austen min kopp te.

Anbefales: Jeg tror dere som liker bøker av Julian Barnes og Jonathan Franzen også vil like denne. Den er godt egnet for lesesirkler også!

Karakter: B

Andre som har lest boken syntes:
Har du lest og skrevet om denne boken? Gi meg gjerne link til innlegget ditt, så lenker jeg til deg.