Begynner å føle meg ganske trygg på å nå lesemålet på 70 bøker i år, men War and Peace tar nesten livet av meg. Hadde jo planer om å fullføre den før nyttår også. I november leste jeg seks bøker.
Jeg overrasket meg selv ved å lese to norske non-fiction bøker. Ellers leste jeg en norsk bok, en englesk bok oversatt til norsk, og en bok på engelsk. Krig er gøy er boken jeg har tutet folk ørene fulle om de siste ukene. Jeg intervjuet også forfatteren, og forsøkte å pirke forsiktig i hvor mye av historien som var selvopplevd. The Bloody Chamber hadde jeg høye forventninger til, men den endte opp med å kjede meg. Brille-boka var fornøyelig dolektyre, og Enders Spill så jeg etter jeg hadde sett filmen på kino. Jeg endte selvfølgelig opp med å kjøpe neste bok i serien også. Prosjekt Statsminister var en finfin oppsummering av valgkampen sånn for ettertiden, men det var ikke mye nytt. The Marriage Plot var vel det jeg leste denne måneden som jeg mente hadde høyest litterær kvalitet, selv om Krig er gøy engasjerte meg mer.
Denne måneden har jeg lest:
1) Kamal Anwar - Krig er Gøy
2) Angela Carter - The Bloody Chamber
3) Harald Eia m. fl - Brille
4) Scott Card - Enders Spill
5) Frithjof Jacobsen - Prosjekt Statsminister
6) Jeffrey Eugenides - The Marriage Plot
Boken som gjorde størst inntrykk på meg denne måneden var Kamal Anwars Krig er Gøy. Derfor vil jeg gjerne fortelle litt mer om den.
I begynnelsen av boken møter vi Danny som en grandios og voldsglad forteller. En som ser ut til å evaluere menn etter nytten de kunne gjort i krig, og kvinner etter hvor jevt det ville vært å nedlegge dem. Likevel er det slik at selv i begynnelsen, er det en logikk - en skrudd logikk, men likevel en logikk. Denne bevisstgjør meg ganske raskt på at jeg (med generelt stor tiltro til fred gjennom verdenshandel) er naiv. Kanskje rett og slett dum. Boken er en wake up call. Jeg har undervurdert bruken- og betydnignen av vold.
Det ligger en kritikk av forsvaret i boken, av hvordan man forholder seg til psykisk helse og hva som kan drive soldater til å holde kortene tett til brystet. Likevel er boken først og fremst en personlig beretning, som virker kun marginalt mer hjemme i roman-sjangeren enn Linnea Myhres Evig Søndag, for de som husker den diskusjonen.
Det jeg helt klart liker best i boken er at den gir et vindu inn i en verden de fleste av oss vet lite om. Den gjør oss litt mindre naive. Kanskje utfordrer den fordommene du møtte den med. Det gjorde den for meg. Jeg forstår kjedsomhet, rastløshet, ubalanse og risikovilje. Jeg forstår også ønsket om å etterlate et avtrykk - det Nirvana vokalist Kurt Cobain oppga som sitt formål; Build an empire, and go out in a blaze of fucking glory (det er forresten ikke riktig svar på hva du ser for deg å gjøre med livet, dersom du skulle befinne deg på jobbintervju med dresskledde konsulenter. Tok en for laget der). Minst glad er jeg i svulstighetene og omfanget av skildringene på de afrikanske oppdragene.
Jeg-personen utvikler seg i løpet av boken, men et spørsmål gnager meg fra perm til perm. Hvor mye av dette er sant og selvopplevd?
For å forsøke å finne ut av det intervjuet jeg Kamal.
Jeg overrasket meg selv ved å lese to norske non-fiction bøker. Ellers leste jeg en norsk bok, en englesk bok oversatt til norsk, og en bok på engelsk. Krig er gøy er boken jeg har tutet folk ørene fulle om de siste ukene. Jeg intervjuet også forfatteren, og forsøkte å pirke forsiktig i hvor mye av historien som var selvopplevd. The Bloody Chamber hadde jeg høye forventninger til, men den endte opp med å kjede meg. Brille-boka var fornøyelig dolektyre, og Enders Spill så jeg etter jeg hadde sett filmen på kino. Jeg endte selvfølgelig opp med å kjøpe neste bok i serien også. Prosjekt Statsminister var en finfin oppsummering av valgkampen sånn for ettertiden, men det var ikke mye nytt. The Marriage Plot var vel det jeg leste denne måneden som jeg mente hadde høyest litterær kvalitet, selv om Krig er gøy engasjerte meg mer.
Denne måneden har jeg lest:
1) Kamal Anwar - Krig er Gøy
2) Angela Carter - The Bloody Chamber
3) Harald Eia m. fl - Brille
4) Scott Card - Enders Spill
5) Frithjof Jacobsen - Prosjekt Statsminister
6) Jeffrey Eugenides - The Marriage Plot
Boken som gjorde størst inntrykk på meg denne måneden var Kamal Anwars Krig er Gøy. Derfor vil jeg gjerne fortelle litt mer om den.
I begynnelsen av boken møter vi Danny som en grandios og voldsglad forteller. En som ser ut til å evaluere menn etter nytten de kunne gjort i krig, og kvinner etter hvor jevt det ville vært å nedlegge dem. Likevel er det slik at selv i begynnelsen, er det en logikk - en skrudd logikk, men likevel en logikk. Denne bevisstgjør meg ganske raskt på at jeg (med generelt stor tiltro til fred gjennom verdenshandel) er naiv. Kanskje rett og slett dum. Boken er en wake up call. Jeg har undervurdert bruken- og betydnignen av vold.
Det ligger en kritikk av forsvaret i boken, av hvordan man forholder seg til psykisk helse og hva som kan drive soldater til å holde kortene tett til brystet. Likevel er boken først og fremst en personlig beretning, som virker kun marginalt mer hjemme i roman-sjangeren enn Linnea Myhres Evig Søndag, for de som husker den diskusjonen.
Det jeg helt klart liker best i boken er at den gir et vindu inn i en verden de fleste av oss vet lite om. Den gjør oss litt mindre naive. Kanskje utfordrer den fordommene du møtte den med. Det gjorde den for meg. Jeg forstår kjedsomhet, rastløshet, ubalanse og risikovilje. Jeg forstår også ønsket om å etterlate et avtrykk - det Nirvana vokalist Kurt Cobain oppga som sitt formål; Build an empire, and go out in a blaze of fucking glory (det er forresten ikke riktig svar på hva du ser for deg å gjøre med livet, dersom du skulle befinne deg på jobbintervju med dresskledde konsulenter. Tok en for laget der). Minst glad er jeg i svulstighetene og omfanget av skildringene på de afrikanske oppdragene.
Jeg-personen utvikler seg i løpet av boken, men et spørsmål gnager meg fra perm til perm. Hvor mye av dette er sant og selvopplevd?
For å forsøke å finne ut av det intervjuet jeg Kamal.
Du holder virkelig koken, Linn! Jeg skulle ønske jeg hadde din lese-kapasitet, for selv bikker jeg nok knappe 40 bøker i år. Når ungene har passert konfirmasjonsalder er det kanskje muligheter for større bok-konsum. Jeg håper! Jeg ønsker deg en riktig fin lese-uke!
SvarSlettJeg har jo bare megselv å hensynta om dagen, og pendler Drammen-Oslo daglig - og da leser jeg jo. 40 bøker er virkelig bra - særlig når man jo har barn og familie som skal "driftes". Takk takk, og i ligemåde.
SlettAnbefaler Ender-bøkene 1-4. Den første er imidlertid best med nr. 2 som en god nr. 2. Jeg ser virkelig fram til filmen, for boka likte jeg utrolig godt. Noe redd for å bli skuffet men den må jo sees :-) Du har hatt en effektiv måned om du samtidig leser Krig og Fred! Er imponert! Jeg selv har klart å lese 2 hele bøker i november...
SvarSlettStas, jeg får se hvor klar jeg er for 3 og 4 når jeg er ferdig med nr. 2. Vet du, krig og fred der går det virkelig smått om dagen. Så du hadde skrevet om Kindle Paperwhite. Kjøpte en i går, gleder meg til den kommer i posten.
Slett