F.Jacobsen - Prosjekt Statsminister

Denne boka leste jeg for å bli bedre kjent med statsministeren. Jeg har vært nysgjerrig på henne lenge. Før jeg leste boken var inntrykket mitt at hun var introvert, nøyaktig og bergensk. Ikke en særlig dyptgående analyse, er jeg redd. Det er iallfall liten tvil om at det er gjort en langsiktig og betydelig jobb med å få Erna Solberg til å fremstå som en reell statsministerkandidat både imagemessig og i debattstudio frem mot valget. Denne boken forteller om veien dit.

Forfatter: Frithjof Jacobsen

Tittel: Prosjekt Statsminister, Erna Solberg og veien til makten (2013)

Sider: 176

Forlag: Gyldendal

Bokens bakside forteller følgende:
Om kvelden 9.september 2013 kan Erna Solberg endelig juble. Stortingsvalget viser stort flertall for en borgerlig regjering, med Høyre som klart største parti. Det som for få år siden virket bortimot utenkelig, har nå blitt en realitet: Norges nye statsminister heter Erna Solberg.

VGs politiske kommentator Frithjof Jacobsen har fulgt den nye høyrebølgen tett, og var med Erna Solberg under valgkampen 2013. Han tar oss med bak kulissene i tv-debattene, på husbesøk i Groruddalen, og på Solbergs stemmejakt Norge rundt med helikopter, bil og buss. 　Valgkampen er et politisk drama, med bekymringer og skandaler, med nedturer og oppturer.

Under Jacobsens medrivende fortelling ligger portrettet av Norges nye statsminister. Hvor kommer hun fra? Hva driver henne? Hvem er Erna Solberg?

I et nøtteskall: The rise of Erna Solberg (ta-TAH!)

Favorittutdrag:

Det er som om de ser på noe uvirkelig. Noe som bare utspiller seg inne i TV-apparatet. Det er ikke noe champagne, ingen gledeshyl, ikke noen ville omfavnelser. Det er en mild stemning i rommet, som om de er på lykkepiller hele gjengen. Ingen vet helt hvor de skal gjøre av seg. Hun sier ikke så mye, selv om hele rommet handler om henne. Hele rommet, hele valgvaken, hele hotellet og hele Norge. Men nå tripper folk rundt og venter på et signal fra henne. Nå igjen. Det er hun som setter stemningen. Det er hennes øyeblikk. Tilslutt klarer ikke kommunikasjonssjef Sigbjørn Aanes å holde seg lenger. Han kikker opp fra iPaden og dataskjermene og ser utover rommet. Roper ut med sin karakteristiske Vesterålen-dialekt: - Hei, folkens. Vi har faktisk fått ny statsminister i Norge!

Høyre-lederen har også lest Henrik H. Langelands bok Fyrsten, der hun og Høyres valgkamp er rammen rundt fortellingen om kommunikasjonsrådgiveren Christian van der Hall. Solberg syntes boken var grunn. Hun trodde at Langeland hadde innsikt i politikk og prosesser og kunne noe om hennes del av verden. – Men det kunne han jo ikke, slår hun fast. Erna Solberg liker bøker. Særlig liker hun å gi dem bort. Hun kjøper store bunker før jul, og gir dem i julepresang til rådgiverne sine, og andre i Høyre. De får ikke norske krimsuksesser eller kioskromaner fra India. Sist jul fikk flere av dem den nederlandske journalisten Geert Maks bok om Europas historie. Tidligere har hun sjenket de ansatte bøker av Simon Sebag Montefiore, forfatteren av flere biografier om Stalin. – De er så unge, så de trenger litt ballast og voksenopplæring, sier hun om utvalget. 

Tanker i ettertid:
Jeg liker at historien om hvordan Erna ble bygget internt i partiet, etter ting så mildt sagt kommunegrått mørkt ut i 2009, er nedskrevet. Jeg liker også oppsummeringen av valgkampen, relativt konsist, trekk for trekk mellom Jens og Erna – som et (hei, siden alt handler om det om dagen) sjakkspill. Likevel er jeg litt skuffet, for jeg kom ikke så nært innpå Erna som jeg skulle ønsket i boka. Jeg skulle gjerne sett at spørsmålene forfatteren selv stiller (Hvor kommer hun fra? Hva driver henne? Hvem er Erna Solberg?) ble trukket mer frem, og at fokuset på selve prosessene under valgkampene ble tonet litt ned.

Periodevis føltes det litt mer som referatføring av oppløpet i valgkampen, skrevet mer for ettertiden enn oss som fulgte med i media underveis. VG påpeker i sin anmeldelse at akkurat det jo er bokens største svakhet

" Den normalt politisk interesserte leser vil imidlertid lete forgjeves etter nyheter". Sindre Hovdenakk, Bokanmelder i VG.

Før jeg hadde lest boken ferdig, diskuterte jeg den med et bekjentskap fra Oslo Høyre. Han trakk frem at forfatteren jo er en nyansert og svært flink politisk kommentator, men at han syntes boken bidro til å opprettholde "myteskapningen" rundt konflikten mellom Oslo-Høyre og distrikts-Høyre. Denne konflikten har jeg selv liten innsikt i, men ut i fra boken forstod jeg det som at distriktshøyre var mer villige til å bevege seg inn mot sentrum i politikken enn Oslo-Høyre.

Jeg likte å lese boka, selv om det ikke var så mye nytt – var det bra det som var. Jeg likte også refleksjonene rundt utfordringene som Erna vil møte fremover. Spesielt interessant blir det å se disse opp mot "fasiten" om fire år. Til forfatterens forsvar tror jeg Erna Solberg er en ganske privat person. Hun er nok ikke lett å komme innpå, og kanskje vil boken som virkelig gjør oss kjent med henne først kunne skrives om en eller forhåpentligvis to perioder som statsminister.

Anbefales: Jeg tror egentlig det er en fin bok for alle politisk interesserte som oppfattet den nye regjeringen som en seier. Kanskje er den mest interessant å trekke frem når det er gått noen år, men likevel - dette er en bok som kan leses av mange.

Karakter: Jeg gir ikke karakterer til bøker som ikke er skjønnlitterære. Rett og slett fordi jeg ikke har funnet noe godt system på det enda.