Lest i mars 2015

Contemporary og klassisk litteratur i mars
Jeg leste fem bøker i mars – Charles Dickens og fire bøker fra shortlisten til Folioprisen. Det ble forresten Akhil Sharma som stakk av med seieren med sin semibiografiske roman om en indisk familie som immigrerer til USA på 70-tallet. En sterk og god bok jeg anbefaler. Jeg var en tur i Alicante og hadde gledet meg til å se etter bøker, men mistet raskt motet etter å ha vært innom bokgiganten Casa del Libro - hvis eneste engelske litteratur var etiketten på et Yankee candle- lys i krukke. Men hei. Det er ikke som om det ikke står nok uleste bøker i hylla hjemme.



 

 

Av de shortlistede bøkene til Folioprisen har jeg i mars lest:

• Rachel Cusk – Outline
• Miriam Toews – All My Puny Sorrows
• Akhil Sharma – Family Life
• Colm Toibin – Nora Webster

 

Jeg leste også ferdig Our Mutual Friend av Charles Dickens, som vekslet mellom å være fornøyelig og irriterende. Our Mutual Friend er et satirisk verk skrevet av Dickens i 1865 som rettet et kritisk lys over forholdet vårt til penger. Penger gjør at mange av oss skifter atferd og det blir kanskje tydeligst i arveoppgjør, der noen er villig til å ofre relasjonen til familiemedlemmer over eiendeler.

 

Boken på litt over 800 sider er delt i fire (book the first, -second, -third and –fourth.) Jeg har diskutert hver del i disse fire innleggene:

• Omtale av book the first
• Omtale av book the second
• Omtale av book the Third  
• Omtale av book the fourth

Historier med ettersmak

Av bøkene jeg leste nå rett før påske var det flere som gjorde inntrykk. Jeg har tenkt en del på Nora Webster i etterkant. Hvordan jeg burde bestrebe meg etter å være mer som henne. WWNWD (what would Nora Webster do?). Jeg hadde faktisk en bisarr drøm for et par netter siden der jeg ble offentlig ydmyket og tråkket på, men var høflig selv om jeg kokte på innsiden. I drømmen tenkte jeg: Dette ville aldri Nora Webster funnet seg i, du må sette grenser! Teit men sant. Jeg har også tenkt på Family Life og All my Puny Sorrows etter de var ferdigleste. Outline har jeg ikke viet så mye som en tanke, men den traff meg heller ikke.

 

Min favoritt i mars var All My Puny Sorrows

Jeg vil gjerne si litt mer om All My Puny Sorrows, siden det var boken jeg likte best av de jeg leste i mars.

 

Søstrene Yolandi (Yoli) og Elfrieda (Elf) vokser opp i mennonitt-samfunnet i East Village i Canada. De var allierte opprørere mot lokalsamfunnets stive normer. Da Elf fikk presset seg til rollen som Maria i skoleforestillingen av juleevangeliet, insisterte en seks år gammel Yoli på å være søsteren til Maria. Etter å ha blitt forklart flere ganger at Jesus ikke har noen tante i juleevangeliet – og henvist til rollen som hyrde, presser Yoli seg likevel mellom Maria og Josef på scenen på premieredagen. Her spiller hun rollen som en god tante for Jesus, og sin søsters søster. Hun fluffer til høyet i krybben, passer på at Maria har det bra og kjefter på Josef når han banner over avbrytelsene hennes. Ja, alt en god tante skal gjøre. Storesøsteren Elf, vokser opp til å bli en internasjonalt anerkjent pianist, Yoli skriver barnebøker om Rodeo-Rhonda og jobber med sin første "ordentlige roman" (enda en forfatter som skriver om en forfatter). Hun føler seg som en komplett fiasko sammenliknet med søsteren, som har alt på stell. Likevel er det Elf som sliter med å holde hodet over vannet.

 

Etter flere mislykkede selvmordsforsøk trygler Elf søsteren Yolandi om å ta henne med til Sveits for en verdig avslutning på livet. Hva er det riktige å gjøre dersom den du elsker høyest i verden ikke vil leve mer?

 

Det første som griper deg i denne historien er fortellerstemmen til Toews. Hun er morsom, intelligent og tanketung samtidig. Du kan ikke unngå å bli sjarmert. Problemstillingen er en sofistikert versjon av Frost møter Et helt halvt år. Se det for deg om du kan.

 

Tittelen All My Puny Sorrows kommer fra et dikt av Samuel Coleridge. Her er et lite utdrag:

 

"I too a sister had, an only sister —

She loved me dearly, and I doted on her!

To her I pour’d forth all my puny sorrows."

 

Elf elsket denne poeten og malte AMPS (for All My Puny Sorrows) på landemerker rundt hele byen i tenårene. Flere andre kjente litterære navn dukker også opp, deriblant D.H Lawrence – som også var nevnt i Outlines. (Memo til selv: Les Lady Chatterley's Lover) Hemingway med For Whom the Bell Tolls og Italo Calvino diskuteres også. I tillegg har boken referanser til Kanye West og The Wire.

 

Jeg lot meg sjarmere av oppveksthistoriene om Yoli og Elf, hvordan de lagde sine egne regler og tok vare på hverandre. Boka har en lang seig midtdel som tar for seg Elf sine gjentatte selvmordsforsøk og skildrer håpløsheten hennes og familiens forsøk på å redde henne og leve i denne vonde situasjonen. Her kjente jeg at jeg ble litt lei etter hvert. Jeg var heller ingen stor fan av slutten – men alt i alt er dette en god bok. Den har glimmer av gull gjennom hele.

Ja - og dette er en link til Bloggurat, for at jeg skal se om jeg snakker med meg selv her inne eller ikke.