søndag 22. mars 2015

A. Sharma - Family life: A Novel (Folio Shortlist 2015)

OPPDATERING 23.03.15 : Family life vant Folioprisen 2015

Folioprisens kanskje kjedeligst titulerte bok var lettlest men tanketung.

Håpet kommer med posten.
Første gang som flybillettene fra India til USA, der et nytt liv skal etableres.
Andre og tredje gang som positive svar på skolesøknader.

Forfatteren tar utgangspunkt i en indisk familie på fire. De bygger opp et liv, en fremtid og slår røtter i USA på 70-tallet. Moren presser sønnene sine til å lære seg språket og studere. Kort tid etter eldstesønnen får sitt akseptbrev fra en prestisjefylt skole, blir han hjerneskadet i en nær-drukningsulykke. Moren forteller omgangskretsen at han har falt i koma, selv om han er våken - men helt invalid. Dersom folk tror det er håp oppfører de seg mer støttende enn i en situasjon som er gitt å ha et negativt utfall, konkluderer hun.

Hvordan påvirker dette familien?
Er det fortsatt håp om et godt liv?

Bilde hentet fra: Zeenews.India.com

Forfatter: Akhil Sharma

Tittel: Family Life (2015)

Sideantall: 240 sider

I et nøtteskall: En historie som gjør deg mer tolerant og sympatisk - og det har de fleste av oss godt av.


Favorittutdrag:
I used to think that my father had been assigned to us by the government. This was because he appeared to serve no purpose. When he got home in the evening, all he did was sit in his chair in the living room, drink tea, and read the paper.

My father told Birju and me that he would give us fifty cents for each book we read. This bribing struck me as un-Indian and wrong. My mother had told us that Americans were afraid of demanding things from their children. She said this was because American parents did not care about their children and were unwilling to do the hard thing of disciplining them. If my father wanted us to read, what he should have done was threaten to beat us.

Semibiografisk om immigrantdrømmen som brast
En sentral problemstilling er motsetninger som oppstår mellom familiens beste og egne interesser. Alle familiemedlemmene tynges av plikt og sorg etter ulykken til den eldste sønnen. Den amerikanske drømmen slår fort sprekker når familien må kjempe med forsikringsselskapet for å få dekket kostnadene til nødvendig stell og pleie. Det slår meg at kjernen i historien, slik jeg leser den – er en moderne Gatsbyvariant og det ligger et element av samfunnskritikk i den. Når man sammenlikner livsgleden og naiviteten i de innledende kapitlene med det distanserte kjølige i det siste gjør det inntrykk. Jeg vil ikke spoile ved å være mer konkret.

Det er også en historie om å føle seg fremmed på et nytt sted, og den er på mange måter litt lik We Need New Names i det at vi følger immigrasjonen fra et barns perspektiv, med et barns håp og utfordringer. Til felles hadde de også den herlige humoren. Bøkene skiller seg likevel stort i det forskjellige ambisjonsnivået til hovedkarakterene og det at Darling i WNNN var illegal immigrant, i mens familien til Ajay hadde fått greencard.

Det er to ting i boken jeg bet meg merke i. Det ene var Ajays samtaler med Gud som jeg synes var fiffige og det andre var symbolet av en lommelykt, som var bokens eneste illustrasjon plassert helt nederst på en side. Det var storebroren som pleide å vise vei - og det er veivalg som står sentralt i historien. Ajay tror han må veie brorens bedring opp mot egen suksess når han ber. Fordi han føler han allerede har ofret så mye velger han å vektlegge sistnevnte mest.

Boken er selvbiografisk og baserer seg på forfatterens erfaringer med å komme til USA. Han valgte å skrive boken som en roman heller enn en biografi av flere grunner. I et intervju med Foyles forklarte han at han var vant med å skrive skjønnlitteratur og kjente verktøyene, i mens i en biografi ville han blitt usikker på hvorvidt han gjenga samtaler korrekt, og han ville ikke kunnet slått sammen flere personer til en karakter – eller glattet over deler av historien som var sanne, men som ville endret karakteren på historien vesentlig. Forfatteren brukte over tolv år på å skrive boken og foreldrene har ikke lest den, noe han selv er lettet for. Moren ba om forståelse for at hun ikke ville returnere til den vanskelige tiden av livet. ( Kilde: http://www.foyles.co.uk/akhil-sharma)

Jeg er ambivalent til boka. Jeg likte deler av den veldig godt og jeg har tenkt på den etter jeg var ferdig. Jeg var takknemlig for at den var såpass lettlest, men merket også at jeg synes den var mindre kompleks enn de andre bøkene nominert til Folioprisen. Jeg likte den, men blir overrasket om den stikker av med seieren.

Karakter: C

Tags: #indiskfamilie #theamericandream, #immigrasjon, #kulturgap, #ambisjoner, #semibiografisk

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS