Dette er den første boken jeg har lest fra Man Booker Longlist 2014. Planen er å lese så mange jeg klarer før shortlisten annonseres 9 september. Kjæresten min leser sammen med meg, og det er veldig hyggelig å ha noen å diskutere bøkene med. Akkurat nå leer han The Wake av Paul Kingsnorth og koser seg veldig med den. Han har begynt å kalle meg wifman.
Legen Dorrigo Evans klarer aldri å kvele kjærligheten han føler for sin onkels unge kone, selv ikke når han sendes bort for å tjenestegjøre under andre verdenskrig. Så blir han tatt til fange av motparten. Som australsk krigsfange er han med å bygge en jernbane gjennom Thailands jungel i regi av den japanske keiseren. Gjennom en usedvanlig godt fortalt bok får vi innsikt i hvordan Dorrigo forsøker å holde seg selv og de rundt seg gående under uverdige forhold. Så mottar han et brev som endrer alt.
Faren til Flanagan, som var overlevende fra arbeidsleiren som jobbet med jernbanen som det skrives om i boken, døde samme dag boken ble utgitt (kilde: Man Booker).
Forfatter: Richard Flanagan
Tittel: The Narrow Road to the Deep North
Sideantall: 467
Favorittutdrag:
A good book, he had concluded, leaves you wanting to reread the book. A great book compels you to reread your own soul.
They were starving. When the war ended the Yanks parachuted supplies into POW camps there. US Liberators dropping forty-four gallon steel drums chockers with food. They're fluttering down, gentle as dandelions in summer, one bloke said. Blokes everywhere, excited. Then the forty-fours start landing, crashing through roofs, smashing up whatever they fell on. And a forty-four full of Hershey bars landed on Les. Crushed him to death. He passed over a shoebox to Dorrigo Evans in which a few ribbons and medals rolled around. On the lid was sticky-taped the name and address of Mrs Jack Rainbow. What sort of death is that? John Menadue said, his gaze fixed on the shoebox. A starving man killed by food? By our side? By Hershey bars. For God's sake, Dorrigo, bloody Hershey bars. What do you say? What did you say?
Tanker i ettertid:
Denne boken er en stor leseopplevelse! I begynnelsen av boken møter vi Dorrigo, som har inntatt rollen som en slags krigshelt. Han føler selv også det er blitt en rolle, som eksisterer ved siden av ham selv. Oftest er han enig med det kritikerne sier om ham. Han er ingen god mann, men en bløff - mener han selv.
Akkurat diskusjonen om hva en god mann er står sentralt i boken - og det er interessant satt i konteksten av krig, der vi settes på prøve og man vel kan si at vår sanne natur kommer til syne. Jeg er ikke enig i at Dorrigo er for øvrig ikke enig i at han er en bløff eller en dårlig mann.
Flanagan skriver også om kjærlighet, hva det er og hva det ikke er. Flere ganger gjør han meg så sentimental at jeg nesten (merk nesten) gråter. Og jeg gråter ikke av bøker eller film.
Spesielt interessant syntes jeg tankene rundt sanksjon og plassering av skyld i krigsdomsstoler er. Her er tesen at jo høyere opp på rangstigen man er, jo lettere slipper man unna krigsforbrytelsene - de som ender opp med å henge er fotfolket som fulgte ordre. Er det virkelig slik?
Boken skildrer de som lever og lider på begge sider av en krig, og den umulige kjærligheten - og det er brilliant.
Karakter: A
- boken har jeg kjøpt selv. Innlegget ble skrevet den 2 august, på reise i Valencia - det er tilbakedatert til den dagen jeg leste ferdig boken og skrev anmeldensen for hand i notatboka mi, slik at jeg skal få det riktig i månedsoppsummeringen min.
Legen Dorrigo Evans klarer aldri å kvele kjærligheten han føler for sin onkels unge kone, selv ikke når han sendes bort for å tjenestegjøre under andre verdenskrig. Så blir han tatt til fange av motparten. Som australsk krigsfange er han med å bygge en jernbane gjennom Thailands jungel i regi av den japanske keiseren. Gjennom en usedvanlig godt fortalt bok får vi innsikt i hvordan Dorrigo forsøker å holde seg selv og de rundt seg gående under uverdige forhold. Så mottar han et brev som endrer alt.
Faren til Flanagan, som var overlevende fra arbeidsleiren som jobbet med jernbanen som det skrives om i boken, døde samme dag boken ble utgitt (kilde: Man Booker).
Forfatter: Richard Flanagan
Tittel: The Narrow Road to the Deep North
Sideantall: 467
Favorittutdrag:
A good book, he had concluded, leaves you wanting to reread the book. A great book compels you to reread your own soul.
They were starving. When the war ended the Yanks parachuted supplies into POW camps there. US Liberators dropping forty-four gallon steel drums chockers with food. They're fluttering down, gentle as dandelions in summer, one bloke said. Blokes everywhere, excited. Then the forty-fours start landing, crashing through roofs, smashing up whatever they fell on. And a forty-four full of Hershey bars landed on Les. Crushed him to death. He passed over a shoebox to Dorrigo Evans in which a few ribbons and medals rolled around. On the lid was sticky-taped the name and address of Mrs Jack Rainbow. What sort of death is that? John Menadue said, his gaze fixed on the shoebox. A starving man killed by food? By our side? By Hershey bars. For God's sake, Dorrigo, bloody Hershey bars. What do you say? What did you say?
Tanker i ettertid:
Denne boken er en stor leseopplevelse! I begynnelsen av boken møter vi Dorrigo, som har inntatt rollen som en slags krigshelt. Han føler selv også det er blitt en rolle, som eksisterer ved siden av ham selv. Oftest er han enig med det kritikerne sier om ham. Han er ingen god mann, men en bløff - mener han selv.
Akkurat diskusjonen om hva en god mann er står sentralt i boken - og det er interessant satt i konteksten av krig, der vi settes på prøve og man vel kan si at vår sanne natur kommer til syne. Jeg er ikke enig i at Dorrigo er for øvrig ikke enig i at han er en bløff eller en dårlig mann.
Flanagan skriver også om kjærlighet, hva det er og hva det ikke er. Flere ganger gjør han meg så sentimental at jeg nesten (merk nesten) gråter. Og jeg gråter ikke av bøker eller film.
Spesielt interessant syntes jeg tankene rundt sanksjon og plassering av skyld i krigsdomsstoler er. Her er tesen at jo høyere opp på rangstigen man er, jo lettere slipper man unna krigsforbrytelsene - de som ender opp med å henge er fotfolket som fulgte ordre. Er det virkelig slik?
Boken skildrer de som lever og lider på begge sider av en krig, og den umulige kjærligheten - og det er brilliant.
Karakter: A
- boken har jeg kjøpt selv. Innlegget ble skrevet den 2 august, på reise i Valencia - det er tilbakedatert til den dagen jeg leste ferdig boken og skrev anmeldensen for hand i notatboka mi, slik at jeg skal få det riktig i månedsoppsummeringen min.
Jeg begynner å få mer og mer tro på denne Bookerlisten, du elsker denne, Clementine skriver masse positivt om Ferris og jeg elsker History of the Rain. Til og med Fowler sin bok var ganske interessant. The Wake virker også særdeles spennende, bare håper det går greit å komme inn i måten Kingsnorth skriver på.
SvarSlettGleder meg til å lese Flanagan, men foreløpig går stemmen min til Williams.
Godt å høre, Labben - det er nok av dem som dømmer lista nord og ned (men det er det vel hvert år). For meg var det mange nye navn og jeg gleder meg til å stifte bekjentskap med nye forfattere. Jeg tror du kommer til å klare Kingsnorths forenklede versjon av gammelengelsk godt, det tar et par sider så kommer man inn i det. Flere av ordene likner på norsk.
SlettSå oppløftende å høre at du er så positiv til denne.. som Labben begynner jeg også å få troen på denne Bookerpris listen. Jeg gleder meg til å lese denne :-) Også spent på the Wake, og det spesielle språket.. wifman? Undres hvordan alt det bli på lydbok!
SvarSlettGod ferie videre!
Ja, denne likte jeg virkelig godt. Jeg gleder meg til din grundigere gjennomgang av shortlisten der vi virkelig kan diskutere, uten å holde igjen med frykt for å spoile. Wifman - kone eller kvinne. Jeg tror nesten den kan være enklere å forstå som lydbok, for av og til hjalp det meg å lese høyt for å forstå ordene. Håper du har hatt en deilig sommer!
Slett