Jeg forsøker å lese minst en bok skrevet av en sentral forfatter for hvert av reisemålene mine. Denne boken leste jeg i forbindelse med seiling i Kroatia i sommer.
I gjennom 30 noveller (noveletter - noen av de er så korte?) viser forfatteren oss hvordan krigen fra 1992-1995, påvirket helt vanlige muslimer, serbere og kroater. Før jeg leste boken frisket jeg opp historiepensum på oppbruddet av Jugoslavia og den brutale Bosnia-krigen. Forfatteren vant Erich Maria Remarque Peace Prize for denne boken.
Forfatter:
Tittel: Sarajevo Marlboro (1997)
Sideantall: 217 sider
I et nøtteskall: Mennesker som kjemper for å bevare verdigheten i uverdige omgivelser.
Favorittutdrag:
Every day I cook a little something to take to my wife, but there is no life in it. I look at the beans or the thin soup, and then I look at her and I say, 'Jela!', but she doesn't respond. Then she says, 'Rade!' and I don't respond. D'you understand, son? We're alive just enough to see each other and to conclude that we're not alive any more. That's all.
In Split she said to him, "This is Split."
He asked, "But where is Sarajevo?"
The old man spoke for the first time. "Sarajevo is where it's always been," he said, "but we're no longer there!"
Tanker i ettertid:
Gjennom 30 - som føles som 20 for mange- korte historier skildrer forfatteren kompakt, repetitiv lidelse og sorg - slik jeg forestiller meg krig er. Det gjør meg trist, ettertenksom og til slutt nummen.
Sarajevo Marlboro var et sigarettmerke fra Philip Morris, tilpasset den bosniske gane. Selskapet hentet inspirasjon fra lokal mat når de smaksatte tobakken. Praksisen er vanlig også i andre deler av verden, noe som gjør at Marlbororøykere ofte syntes utenlandsk Marlboro smaker vondt.
Jeg syntes forordet er spesielt godt skrevet. Den minnet oss på at selv om tekster klarer å snike seg gjennom våre språklige grenser via oversettere, så gir de kun en smak, ofte fragmentert og ute av kontekst. Som utenlandsk leser har jeg trolig ikke komplett innsikt i kultur, språk, historie og politikk til å lese boken med samme øyne som en fra Zagreb. Det betyr ikke at jeg ikke kan få stor uttelling av å lese oversatt litteratur. Det er faktisk det jeg foretrekker, fordi jeg liker å se verden fra så mange ulike perspektiver som mulig.
Krigen går som en slags bakgrunnsstøy i hele boka - for som boka selv sier, handler den - som de fleste gode bøker om krig, ikke om krig men om liv. Hovedfokus i boka er derfor relasjoner mennesker i mellom.
Boken har jeg kjøpt selv, den er lest på Kindle.
Les den fordi: Du ønsker innsikt i Europas blodigste krig siden andre verdenskrig.
Anbefales: Historieinteresserte.
Karakter: C
Likte du denne tror jeg også du vil like:
1) Johan Harstad - OSV (lest ikke anmeldt)
2) Frank Bill - Crimes in Southern Indiana
3) Kamal Anwar - Krig er gøy
I gjennom 30 noveller (noveletter - noen av de er så korte?) viser forfatteren oss hvordan krigen fra 1992-1995, påvirket helt vanlige muslimer, serbere og kroater. Før jeg leste boken frisket jeg opp historiepensum på oppbruddet av Jugoslavia og den brutale Bosnia-krigen. Forfatteren vant Erich Maria Remarque Peace Prize for denne boken.
Forfatter:
Tittel: Sarajevo Marlboro (1997)
Sideantall: 217 sider
I et nøtteskall: Mennesker som kjemper for å bevare verdigheten i uverdige omgivelser.
Favorittutdrag:
Every day I cook a little something to take to my wife, but there is no life in it. I look at the beans or the thin soup, and then I look at her and I say, 'Jela!', but she doesn't respond. Then she says, 'Rade!' and I don't respond. D'you understand, son? We're alive just enough to see each other and to conclude that we're not alive any more. That's all.
In Split she said to him, "This is Split."
He asked, "But where is Sarajevo?"
The old man spoke for the first time. "Sarajevo is where it's always been," he said, "but we're no longer there!"
Tanker i ettertid:
Gjennom 30 - som føles som 20 for mange- korte historier skildrer forfatteren kompakt, repetitiv lidelse og sorg - slik jeg forestiller meg krig er. Det gjør meg trist, ettertenksom og til slutt nummen.
Sarajevo Marlboro var et sigarettmerke fra Philip Morris, tilpasset den bosniske gane. Selskapet hentet inspirasjon fra lokal mat når de smaksatte tobakken. Praksisen er vanlig også i andre deler av verden, noe som gjør at Marlbororøykere ofte syntes utenlandsk Marlboro smaker vondt.
Jeg syntes forordet er spesielt godt skrevet. Den minnet oss på at selv om tekster klarer å snike seg gjennom våre språklige grenser via oversettere, så gir de kun en smak, ofte fragmentert og ute av kontekst. Som utenlandsk leser har jeg trolig ikke komplett innsikt i kultur, språk, historie og politikk til å lese boken med samme øyne som en fra Zagreb. Det betyr ikke at jeg ikke kan få stor uttelling av å lese oversatt litteratur. Det er faktisk det jeg foretrekker, fordi jeg liker å se verden fra så mange ulike perspektiver som mulig.
Krigen går som en slags bakgrunnsstøy i hele boka - for som boka selv sier, handler den - som de fleste gode bøker om krig, ikke om krig men om liv. Hovedfokus i boka er derfor relasjoner mennesker i mellom.
Boken har jeg kjøpt selv, den er lest på Kindle.
Les den fordi: Du ønsker innsikt i Europas blodigste krig siden andre verdenskrig.
Anbefales: Historieinteresserte.
Karakter: C
Likte du denne tror jeg også du vil like:
1) Johan Harstad - OSV (lest ikke anmeldt)
2) Frank Bill - Crimes in Southern Indiana
3) Kamal Anwar - Krig er gøy
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar