5 klassikere jeg skulle ha lest - og 5 jeg har lest

Jeg er inspirert av Julie, Ann Helen, Beate og Elida som har skrevet om 10 klassikere de skulle ha lest. For å gjøre listen litt lettere for samvittigheten og gi meg selv en liten klapp på skuldra har jeg delt den opp i 5 klassikere jeg ønsker å lese, og 5 jeg har lest.

Jeg har sneket inn noen "moderne klassikere" også - det er kanskje juks, men det får stå sin prøve.

Here it goes. 5 klassikere jeg ønsker å lese:

1) War and Peace av Leo Tolstoy. I motsetning til mange klassikere er ikke War and Peace en tynn liten sak. Jeg begynte på den i februar men ble distrahert av en annen bok (på dette tidspunktet begynte mange andre bøker å se ganske fristende ut). Jeg kom 200-300 sider inn. Jeg forsøkte lydbok (en veldig tre nøtter til Askepott-liknende mann leste alle stemmene). Jeg forsøkte Kindle. Jeg forsøkte pocket. But-eh-no. Jeg klarte ikke å vekke interessen min. Nå må jeg ta opp tråden, før jeg glemmer handlingen og må starte på nytt, for jeg vet jo at den er verdt tiden.

2) To Kill a Mockingbird av Harper Lee. Denne står i bokhylla og intensjonene er gode. Likevel venter den enda på å bli lest. Ikke er den så tjukk heller. Kanskje den får være med på ferie.

3) Crime and Punishment av Fyodor Dostoyevsky. Jeg innrømmer gladelig å være fascinert av russerne. Jeg tenkte at før jeg leser denne skal jeg lese boken Russland er sitt eget sted - for å få innsikt i russisk kultur og historie. Tanken er at jeg virkelig skal få ånden over meg og lese denne for så å vie en hel måned til russisk litteratur.

4) The Count of Monte Cristo av Alexandre Dumas. Fordi jeg har hørt navnet så mange ganger. Jeg er en enkel sjel.

5) Madame Bovary av Gustave Flaubert for å finne ut hvorfor den fikk folk til å rødme for så lenge siden.
      

5 klassikere jeg har lest (og elsket)

1) The Great Gatsby av F.Scott Fitzgerald. For en bok! Etter å ha kjedet meg litt halvveis, plukket jeg den heldigvis opp igjen (begynner vi å se et mønster her?). Boken sier noe om den amerikanske drømmen - og hvor (lite) oppnåelig den er. Det som på overflaten kan se ut som målet - er bare et tomt skall, for det gode selskap er ikke så godt. Det er fullt av voksne privilegerte mennesker som oppfører seg som barn, som ikke tar ansvar og som er blottet for lojalitet. Det er en sår historie, men en veldig vakker en. Helt klart en av de beste jeg har lest.

2) The Old Man and the Sea av Earnest Hemingway. Etter 84 dager uten fisk, legger den gamle fiskeren ut på sjøen alene. Han fanger sitt livs fangst, og kjemper med den digre fisken dag og natt i flere døgn og blir trukket langt fra land før han klarer å drepe fisken og feste den til båten. Før han får kommet seg tilbake til havna er fisken spist av hai og det er bare skrotten igjen. Den gamle mannen og havet er et isfjell av en bok, i det at den er så mye mer enn historien om en gammel mann som fisker. På en måte er det vår historie også, den sier noe om menneskets natur. Dette er en bok som folk som ikke bryr seg nevneverdig om verken fisk eller gamle menn også vil like.

3) 1984 av George Orwell. Det er ikke før du har lest den at du merker hvor ufattelig mange referanser til denne boka du kommer over i dagligtale. Har du sett Clockwork Orange eller Being John Malkovich når du har vært fyllesjuk - bør du være i stand til å forstå ubehaget som brygger opp i deg når du leser denne boka. I Orwells advarsel mot den totalitære staten er kjærligheten, språket, privatlivet og en definisjon av frihet hele partispekteret bør kunne stille seg bak - tapt for befolkningen.

4) Lolita av Vladimir Nabokov. Jeg unngikk denne boken lenge i frykt for halvpornografiske skildringer av forholdet mellom Lolita og Humbert Humbert. Det skulle vise seg å være ganske ubegrunnet, for det er først og fremst det vakre språket som fanger leseren i Lolita. Boken handler i mindre grad om livet til personen Lolita, enn Humberts konstruerte Lolita og den grenseløse kjærligheten han føler for henne. Humbert ser ikke ut til å ha noe annet valg enn å leve i et helvete med glimt av begjær. Han begjærer Lolita så mye at han nesten driver seg selv til vanvidd uten henne, og med henne lever han med smerten av å vite han gjør henne vondt, og frarøver henne barndommen. Bokens første tredjedel er den beste, etter dette har mesteparten av handlingen utspilt seg og spenningen synker jevnt.

5) Revolutionary Road av Richard Yates. Jeg leste denne fordi jeg husket at jeg likte filmen, som i likhet med The Great Gatsby er filmatisert med Leonardo DiCaprio i hovedrollen. Revolutionary road er et portrett av et skrantende ekteskap, hvor April gradvis merker at ideene og holdningene som en gang knyttet dem sammen, ikke er mer enn tomme ord og lånte fjær fra ektemannen, Frank sin side. Når hun skaper muligheten de har drømt om, blir han feig og unnvikende - han blir det de alltid har kritisert og hånledd av sammen, en kjedelig mann fanget i en pastellfarget forstad.