En kald vinternatt i 1910 fødes en baby, hun dør før doktoren rekker frem for å bistå med fødselen. Samme baby fødes igjen, denne gangen overlever hun - og gis navnet Ursula. Hun vokser opp og dør på utallige måter. Atkinson stiller spørsmålet - hva om vi kunne leve igjen og igjen til vi endelig tok de riktige valgene i livet? Sommerfugleffekten illustreres gjensidige ganger og det er tydelig at forfatteren har en planlagt skjebne for Ursula. Hun skal redde Europa fra Hitler.
Forfatter: Kate Atkinson
Tittel: Life After Life (2013)
Sideantall: 545 sider
I et nøtteskall: Har jeg ikke sett denne filmen før? (Nei kanskje ikke, men en ny dag truer likner jo en del)
Favorittutdrag:
Do you, by the way, know who it was who said, a large income is the best recipe for happiness I ever heard of? Sylvie's knowledge, like Izzie's, was random yet far-ranging, "the sign that one has acquired one's learning from novels rather than an education", according to Sylvie. "Austen", Sylvie said promptly. "Mansfield Park. She puts the words in Mary Crawford's mouth, for whom she professes disdain, of course. But really I expect dear aunt Jane rather believed those words".
"Courtship to marriage, as a very witty prologue to a very dull play", Izzie said as if nothing had interrupted them. "Someone said that".
"Congreve," Sylvie said. "What on earth does that have to do with anything?"
"Just saying," Izzie said.
Ursula thought Pamela was very indulgent with her third son. She found Christopher rather creepy. She tried to think of another, more generous word, but failed. He was one of those people who stared at you with a meaningful smile on their face, as if he was somehow intellectually and spiritually superior, when the fact was that he was simply socially inept.
Tanker i ettertid:
Jeg hadde høye forventninger til denne boken og ble litt skuffet. Atkins tilnærming, med liv etter liv kan lett bli format over innhold, men det syntes jeg hun har balansert ut flott med virkelig interessante karakterer. Spesielt godt likte jeg Ursulas mor, den beleste men litt konservative Sylvie - og Ursulas tante Izzie, som representerer en moderne kvinne, med jobb og egen leilighet i byen. Omstendighetene kritiserer Izzie konstant, men det er umulig ikke å la seg sjarmere av henne og legge merke til hvordan hun stiller opp uten å dømme når andre har utfordringer. Det som derimot ikke fungerte så godt for meg var å få servert slutten i første kapittel. Det gjorde at mye av spenningen var borte og jeg klarte ikke helt å la meg rive med i resten.
Vi får ikke mange muligheter. Valgene vi gjør, eller ikke gjør angir vår bane. Sier Ursulas mange liv noe om hvordan vi bør leve vårt ene? Jeg tror det. Atkinson viser oss effekten ett liv kan ha på historien.
Les den fordi: Den vil minne deg på å gjøre det meste ut av ditt ene forsøk.
Anbefales: Litteraturelskeren som tar alle Sylvies referanser
Karakter: C
Andre som har lest den mener:
Clementine syntes den var uvanlig og mesterlig
Forfatter: Kate Atkinson
Tittel: Life After Life (2013)
Sideantall: 545 sider
 |
| Kate Atkinson vant den prestisjefylte Costaprisen for sin roman Life After Life i 2013. |
I et nøtteskall: Har jeg ikke sett denne filmen før? (Nei kanskje ikke, men en ny dag truer likner jo en del)
Favorittutdrag:
Do you, by the way, know who it was who said, a large income is the best recipe for happiness I ever heard of? Sylvie's knowledge, like Izzie's, was random yet far-ranging, "the sign that one has acquired one's learning from novels rather than an education", according to Sylvie. "Austen", Sylvie said promptly. "Mansfield Park. She puts the words in Mary Crawford's mouth, for whom she professes disdain, of course. But really I expect dear aunt Jane rather believed those words".
"Courtship to marriage, as a very witty prologue to a very dull play", Izzie said as if nothing had interrupted them. "Someone said that".
"Congreve," Sylvie said. "What on earth does that have to do with anything?"
"Just saying," Izzie said.
Ursula thought Pamela was very indulgent with her third son. She found Christopher rather creepy. She tried to think of another, more generous word, but failed. He was one of those people who stared at you with a meaningful smile on their face, as if he was somehow intellectually and spiritually superior, when the fact was that he was simply socially inept.
Tanker i ettertid:
Jeg hadde høye forventninger til denne boken og ble litt skuffet. Atkins tilnærming, med liv etter liv kan lett bli format over innhold, men det syntes jeg hun har balansert ut flott med virkelig interessante karakterer. Spesielt godt likte jeg Ursulas mor, den beleste men litt konservative Sylvie - og Ursulas tante Izzie, som representerer en moderne kvinne, med jobb og egen leilighet i byen. Omstendighetene kritiserer Izzie konstant, men det er umulig ikke å la seg sjarmere av henne og legge merke til hvordan hun stiller opp uten å dømme når andre har utfordringer. Det som derimot ikke fungerte så godt for meg var å få servert slutten i første kapittel. Det gjorde at mye av spenningen var borte og jeg klarte ikke helt å la meg rive med i resten.
Vi får ikke mange muligheter. Valgene vi gjør, eller ikke gjør angir vår bane. Sier Ursulas mange liv noe om hvordan vi bør leve vårt ene? Jeg tror det. Atkinson viser oss effekten ett liv kan ha på historien.
Les den fordi: Den vil minne deg på å gjøre det meste ut av ditt ene forsøk.
Anbefales: Litteraturelskeren som tar alle Sylvies referanser
Karakter: C
Andre som har lest den mener:
Clementine syntes den var uvanlig og mesterlig
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar