P. Kerman - Orange is the new black

Kanskje har du fulgt Netflix-serien Orange is the new black? Jeg elsket den, og gleder meg til sesong 2 kommer i juni. Dette er boka bak serien, som skildrer forfatterens eget år i fengsel. Debutboka har toppet New York Times bestselgerliste og jeg har akkurat fått den tilsendt av Kagge forlag for anmeldelse.

Forfatter: Piper Kerman

Tittel: Orange is the new black - mitt år i et kvinnefengsel (2014).

Forlag: Kagge

Sidetall: 365 sider

En lat fredagsettermiddag på Eldorado. Pannekakene cafeen der serverer er absolutt å anbefale. Her koser jeg meg med Norge-pannekaken med brunost, blåbær og jordbær. NAM!

I et nøtteskall: Piper Kerman soner ett år i kvinnefengsel 10 år etter å ha transportert narkopenger over landegrensene. Dette er hennes beretning om livet innenfor murene, som fange i et kvinnefengsel i Conneticut. Kerman retter et kritisk blikk mot amerikansk rettsvesen og fengsel, men først og fremst er den en hyllest til samholdet de svært ulike innsatte utviklet.

Favorittutdrag: 

USA har den høyeste fangepopulasjonen i verden. Vi har 25 prosent av verdens fanger, selv om vi bare har 5 prosent av verdens befolkning. Denne avhengigheten av fengsler er noe relativt nytt: i 1980 hadde vi omtrent 500 000 amerikanere i fengsel, nå har vi mer enn 2,3 millioner bak lås og slå.

Fraværet av ledelse var totalt. Ingen som jobbet med "rehabilitering" var det minste interessert i grunnen til at vi var der, ikke mer enn en lagerarbeider bryr seg om betydningen av en boks med tomater, eller prøver å hjelpe disse tomatene med å forstå hva de har oppe på hyllen å gjøre.

Tanker i ettertid:
I boken blir du kjent med den ekte Piper fra TV-serien.  Som forfatteren selv påpeker i starten av boken er det skrevet mye om å være i fengsel, men det aller meste er fra en manns perspektiv. Det finnes svært få bøker om kvinner i fengsel.

Fordi Piper kunne vært oss alle kan man ikke la være å spørre seg, hvordan hadde jeg tålt et år under disse forholdene? Det neste spørsmålet er, hva ønsker vi å oppnå med denne måten å drive fengsel på?

Boken har i større grad enn serien et fokus på å påpeke alle disinsentivene for rehabilitering i fengsel. Her finner man en god dose samfunnskritikk. Har du sett serien vil du likevel kjenne igjen overraskende mye.

De største forskjellene mellom boka og serien er som følger:
1) Piper soner ikke i samme fengsel som sin narkolangende ex-kjæreste, Alex. I boken heter hun Nora, og de møtes under helt andre omstendigheter.
2) Vesentlig mindre lesbisk sex i boken.
3) Det var mindre drama med de innsatte da Piper kom i fengsel i boka, enn i serien. I boka ble hun tatt ganske godt i mot. Konflikten med Red (Pop i boka) er også mye mindre.
4) Forholdet med Larry er mindre turbulent i boken og støtten fra venner og familie er tydeligere. (kilde: buzzfeed.com - 6 major differences beetween the book and the show)

Jeg liker at Kerman forteller med humor og varme om relasjonene med sine medfanger. Det er kanskje det beste i hele boken, hvordan disse svært ulike kvinnene finner og støtter hverandre. Jeg syntes også det er flott at Kerman "ønsker noe" med boka si. Det er tydelig at hun har engasjert seg for å bedre forholdene og sammenhengen mellom soning og rehabilitering for de innsatte. Dette engasjementet ivaretar forfatteren også gjennom å ha tatt et verv i styret til Woman's Prison Association, som siden 1845 har jobbet med å hjelpe kvinner som har vært i kontakt med fengselssystenet med å forandre livet sitt.

Boken blir tidvis litt kjedelig. Slik er det jo av og til i selvbiografiske bøker. Dette er vel også grunnen til at man har valgt å legge inn flere konflikter og mer sex i serien. Det boken likevel gir, er et sjeldent innsyn i et lukket system - og hvordan det kunne vært for hver og en av oss.

Anbefales: De som jobber med unge/ personer med rusproblematikk/ i fengsel. Samt alle som er nysgjerrig på hvordan et år i amerikansk fengsel ville artet seg.

Karakter : C

Tags: #selvbiografisk, #tvserie, #kvinnefengsel