Romantisk/Erotisk litteratur 2.0
Det er naturlig at det dukker opp en rekke moderne erotiske romaner i kjølvannet av den økonomiske suksessen til Fifty Shades of Grey. Det selger. Liten tvil om det. New York bekjennelser har solgt godt til å hevde seg på salgstopplistene til New York Times. Samtidig er det flere enn økonomiske grunner til at romaner som dette omsettes som varmt hvetebrød om dagen, for den romantiske kiosklitteraturen trengte en oppgradering. Vår generasjon kan umulig bli særlig stimulert av "hun åpnet seg som en rose for ham og han stakk elskovssverdet sitt inn i hennes varme slire". Du vet, bøkene med bilde av en eller annen Julio med opprevet skjortebryst og en steilende hingst i bakgrunnen, vår heltinne - dåneklar med ballkjolen halvveis nede på skuldra. Jeg mener, nei takk. Emma Chase har tatt med seg den steilende hesten på coveret, noe som gir en indikasjon på hva vi kan vente oss - den er sort, blank og minimalistisk som en sjakkbrikke. Dette er erotisk litteratur 2.0.
Et konkurransebidrag
Som jeg nevnte tidligere i innlegget "Kjære bok, vennligst vent - de rykker stadig fremover i køen" er dette en bok jeg ikke bare har fått av et forlag, men også en bok der min omtale er et bidrag i en konkurranse i regi av forlaget. Premien er en tur til NYC.
Jeg vil at du som leser bloggen min skal vite at jeg skriver det jeg mener om en bok, samme om jeg har fått den tilsendt av et forlag eller om jeg har kjøpt den selv. Når jeg i tillegg kan vinne noe ved å skrive pent om boka, er det et spørsmål om tillit mellom meg og dere, men også et spørsmål om integritet. Samtidig ser jeg ikke noe feil med å delta, så lenge jeg
1) informerer dere først om betingelsene som ligger bak og
2) skriver en ærlig bokanmeldelse – akkurat som jeg ville gjort om jeg hadde kjøpt boka selv og det ikke forelå noen muligheter for gevinst.
Før jeg takket ja til å være med sjekket jeg også ut boka på Goodreads, det ville ikke vært noe poeng i å takke ja til å få den tilsendt om jeg ut i fra Goodreads kunne se at det ikke kom til å være noe for meg. Livet er for kort for dårlige bøker. Goodreadsomtalene ga meg en positiv overraskelse. Det var tett mellom de som ga den fem stjerner og jeg kunne se at den lå som nr.7 på listen over "Best books published in 2013" (6.449 stemmer), . Jeg så også at Bastion har gitt ut flere bøker jeg har lest og elsket tidligere, som Hvor ble du av, Bernadette og Et helt halvt år.
Nok forspill, her er anmeldelsen av New York Bekjennelser
Forfatter: Emma Chase
Tittel: New York bekjennelser (2014) (Utgitt på engelsk med tittelen Tangled)
Forlag: Bastion
Sideantall: 265
I et nøtteskall: Den forhenværende Drew Evans er helt klart en playboy. Den nåværende Drew Evans? Han er en sørgelig skygge av sitt gamle selv, liggende i sofaen med flere pizzaesker stablet oppover veggen enn Erna Solberg hadde i sin hjemme hos reportasje med Dagbladet Magasinet. Han har vært hjemme fra jobben lenge nok til at matrestene har fått et lag av mugg. Influensa, er den offisielle forklaringen. Knust hjerte, er den reelle. Dette er historien om hvordan kontorets nyansatte, den hardtarbeidende Kate, brakte den forhenværende playboyen i knestående og forlot ham der.
Favorittutdrag:
Jeg ser sjokkert på henne. "Har du aldri gitt en blow job?"
Kjære Gud, vær så snill å ikke la Kate være en av de damene.
Du vet hvilke jeg mener - kalde, lite eventyrlystne, de som bare ikke vil gjøre det. De som insisterer på å elske, som betyr å knulle bare i misjonærstillingen. De er grunnen til at menn som Elliot Spitzer og Bill Clinton risikerer karrierene sine - de er akkurat så desperate etter en "happy ending".
Hun er det eneste hunkjønnet som noen gang har holdt hjertet mitt i hendene sine. Jeg er slaven hennes. Hun ber om noe og jeg gjør det.
Med glede.
Hun heter Mackenzie. Hun har langt blondt hår og de blåeste øynene du noen gang kommer til å se. Hun er snart fire. Ser du henne der? På den andre siden av dumpehuska jeg dumper opp og ned på akkurat nå.
"Så Mackenzie, har du bestemt deg for hva du vil bli når du blir stor?"
"Jepp, jeg vil bli prinsesse. Og jeg vil gifte meg med en prins og bo i et slott".
Jeg blir nødt til å snakke med søsteren min. Disney er farlig, hjernevaskende møkk, spør du meg.
"Eller du kan tenke på å investere i eiendom. Så kunne du kjøpt slottet selv og da trenger du ikke prinsen."
Hun syntes jeg er morsom. Hun ler.
"Onkel Drew. Åssen skal jeg få en beibi uten en prins?"
Oi oi oi.
"Du har masse tid til å få babyer også. Etter du har tatt mastergrad i økonomi og ledelse, eller et profesjonsstudium i medisin. Åh, eller så kan du bli administrerende direktør og få startet en barnehage på arbeidsplassen din. Da kan du ta med deg babyene på jobb hver dag."
Tanker i ettertid:
Dette er romanistisk litteratur for vår generasjon ispedd en god dose erotikk. I tillegg er den skrevet med en snert frekk humor, en sterk kvinnelig hovedfigur og et mye bedre språk enn Fifty Shades of Grey noen gang kunne vise til. Dette er oppsidene med boka.
Det som trekker ned for min del er at konflikten er såpass uskyldig/grunn – at jeg ikke kan se at det ikke skal ordne seg. En del av spenningen faller dermed bort.
Det irriterende er at Drew må være slik en fangst. Den rike playboyen med toppjobben. Det er litt som om det skulle finnes romantisk litteratur for menn der det vanligste yrket for kvinner var undertøysmodell. På den andre siden, vil noen egentlig lese en erotisk historie om en tilfeldig kar med en penis som av og til ikke vil stå, og som i tråd med statistikken - sjelden klarer å gi sin utkårede orgasme? Jeg tror ikke det. Denne typen litteratur, den appellerer til våre fantasier og da ønsker vi oss en stor fangst og drømmesex.
Jeg syntes også at Drew virker enklere enn stillingen og ansvaret hans skulle tilsi. Litt for ofte syntes jeg forfattere gjør seg skyldig i å indikere at en karakter er intelligent (han har en viktig jobb ergo er han intelligent) heller enn å vise oss det, når karakteren interagerer med andre.
Jeg liker hvordan hovedkarakteren gir Disney et velfortjent spark i siden, for å messe om prinsesser som trenger prinser for å bli lykkelige. Boken har et sterkt karrierefokus, noe som kommer tilsyne i karakteren Kate, som er en sexy men dyktig jente som brenner for jobben – og i Drews oppdragelse av niesen Mackenzie.
New York Bekjennelser leser seg omtrent selv, og har alle ingrediensene en god ferieflørt skal ha. Leser du den på bussen kan du komme til å rødme stort om du får noen nysgjerrige blikk ned i boka di. Du er herved advart.
Anbefales: Dette er en bok jeg tror mange vil like, og de som kommer til å like den best er de som stort sett leser på stranda.
Karakter: C
Tags: #nybekjennelser, #romantisk, #chicklit, #sexy, #strandlektyre
Det er naturlig at det dukker opp en rekke moderne erotiske romaner i kjølvannet av den økonomiske suksessen til Fifty Shades of Grey. Det selger. Liten tvil om det. New York bekjennelser har solgt godt til å hevde seg på salgstopplistene til New York Times. Samtidig er det flere enn økonomiske grunner til at romaner som dette omsettes som varmt hvetebrød om dagen, for den romantiske kiosklitteraturen trengte en oppgradering. Vår generasjon kan umulig bli særlig stimulert av "hun åpnet seg som en rose for ham og han stakk elskovssverdet sitt inn i hennes varme slire". Du vet, bøkene med bilde av en eller annen Julio med opprevet skjortebryst og en steilende hingst i bakgrunnen, vår heltinne - dåneklar med ballkjolen halvveis nede på skuldra. Jeg mener, nei takk. Emma Chase har tatt med seg den steilende hesten på coveret, noe som gir en indikasjon på hva vi kan vente oss - den er sort, blank og minimalistisk som en sjakkbrikke. Dette er erotisk litteratur 2.0.
Et konkurransebidrag
Som jeg nevnte tidligere i innlegget "Kjære bok, vennligst vent - de rykker stadig fremover i køen" er dette en bok jeg ikke bare har fått av et forlag, men også en bok der min omtale er et bidrag i en konkurranse i regi av forlaget. Premien er en tur til NYC.
Jeg vil at du som leser bloggen min skal vite at jeg skriver det jeg mener om en bok, samme om jeg har fått den tilsendt av et forlag eller om jeg har kjøpt den selv. Når jeg i tillegg kan vinne noe ved å skrive pent om boka, er det et spørsmål om tillit mellom meg og dere, men også et spørsmål om integritet. Samtidig ser jeg ikke noe feil med å delta, så lenge jeg
1) informerer dere først om betingelsene som ligger bak og
2) skriver en ærlig bokanmeldelse – akkurat som jeg ville gjort om jeg hadde kjøpt boka selv og det ikke forelå noen muligheter for gevinst.
Før jeg takket ja til å være med sjekket jeg også ut boka på Goodreads, det ville ikke vært noe poeng i å takke ja til å få den tilsendt om jeg ut i fra Goodreads kunne se at det ikke kom til å være noe for meg. Livet er for kort for dårlige bøker. Goodreadsomtalene ga meg en positiv overraskelse. Det var tett mellom de som ga den fem stjerner og jeg kunne se at den lå som nr.7 på listen over "Best books published in 2013" (6.449 stemmer), . Jeg så også at Bastion har gitt ut flere bøker jeg har lest og elsket tidligere, som Hvor ble du av, Bernadette og Et helt halvt år.
Nok forspill, her er anmeldelsen av New York Bekjennelser
Forfatter: Emma Chase
Tittel: New York bekjennelser (2014) (Utgitt på engelsk med tittelen Tangled)
Forlag: Bastion
Sideantall: 265
I et nøtteskall: Den forhenværende Drew Evans er helt klart en playboy. Den nåværende Drew Evans? Han er en sørgelig skygge av sitt gamle selv, liggende i sofaen med flere pizzaesker stablet oppover veggen enn Erna Solberg hadde i sin hjemme hos reportasje med Dagbladet Magasinet. Han har vært hjemme fra jobben lenge nok til at matrestene har fått et lag av mugg. Influensa, er den offisielle forklaringen. Knust hjerte, er den reelle. Dette er historien om hvordan kontorets nyansatte, den hardtarbeidende Kate, brakte den forhenværende playboyen i knestående og forlot ham der.
Favorittutdrag:
Jeg ser sjokkert på henne. "Har du aldri gitt en blow job?"
Kjære Gud, vær så snill å ikke la Kate være en av de damene.
Du vet hvilke jeg mener - kalde, lite eventyrlystne, de som bare ikke vil gjøre det. De som insisterer på å elske, som betyr å knulle bare i misjonærstillingen. De er grunnen til at menn som Elliot Spitzer og Bill Clinton risikerer karrierene sine - de er akkurat så desperate etter en "happy ending".
Hun er det eneste hunkjønnet som noen gang har holdt hjertet mitt i hendene sine. Jeg er slaven hennes. Hun ber om noe og jeg gjør det.
Med glede.
Hun heter Mackenzie. Hun har langt blondt hår og de blåeste øynene du noen gang kommer til å se. Hun er snart fire. Ser du henne der? På den andre siden av dumpehuska jeg dumper opp og ned på akkurat nå.
"Så Mackenzie, har du bestemt deg for hva du vil bli når du blir stor?"
"Jepp, jeg vil bli prinsesse. Og jeg vil gifte meg med en prins og bo i et slott".
Jeg blir nødt til å snakke med søsteren min. Disney er farlig, hjernevaskende møkk, spør du meg.
"Eller du kan tenke på å investere i eiendom. Så kunne du kjøpt slottet selv og da trenger du ikke prinsen."
Hun syntes jeg er morsom. Hun ler.
"Onkel Drew. Åssen skal jeg få en beibi uten en prins?"
Oi oi oi.
"Du har masse tid til å få babyer også. Etter du har tatt mastergrad i økonomi og ledelse, eller et profesjonsstudium i medisin. Åh, eller så kan du bli administrerende direktør og få startet en barnehage på arbeidsplassen din. Da kan du ta med deg babyene på jobb hver dag."
Tanker i ettertid:
Dette er romanistisk litteratur for vår generasjon ispedd en god dose erotikk. I tillegg er den skrevet med en snert frekk humor, en sterk kvinnelig hovedfigur og et mye bedre språk enn Fifty Shades of Grey noen gang kunne vise til. Dette er oppsidene med boka.
Det som trekker ned for min del er at konflikten er såpass uskyldig/grunn – at jeg ikke kan se at det ikke skal ordne seg. En del av spenningen faller dermed bort.
Det irriterende er at Drew må være slik en fangst. Den rike playboyen med toppjobben. Det er litt som om det skulle finnes romantisk litteratur for menn der det vanligste yrket for kvinner var undertøysmodell. På den andre siden, vil noen egentlig lese en erotisk historie om en tilfeldig kar med en penis som av og til ikke vil stå, og som i tråd med statistikken - sjelden klarer å gi sin utkårede orgasme? Jeg tror ikke det. Denne typen litteratur, den appellerer til våre fantasier og da ønsker vi oss en stor fangst og drømmesex.
Jeg syntes også at Drew virker enklere enn stillingen og ansvaret hans skulle tilsi. Litt for ofte syntes jeg forfattere gjør seg skyldig i å indikere at en karakter er intelligent (han har en viktig jobb ergo er han intelligent) heller enn å vise oss det, når karakteren interagerer med andre.
Jeg liker hvordan hovedkarakteren gir Disney et velfortjent spark i siden, for å messe om prinsesser som trenger prinser for å bli lykkelige. Boken har et sterkt karrierefokus, noe som kommer tilsyne i karakteren Kate, som er en sexy men dyktig jente som brenner for jobben – og i Drews oppdragelse av niesen Mackenzie.
New York Bekjennelser leser seg omtrent selv, og har alle ingrediensene en god ferieflørt skal ha. Leser du den på bussen kan du komme til å rødme stort om du får noen nysgjerrige blikk ned i boka di. Du er herved advart.
Anbefales: Dette er en bok jeg tror mange vil like, og de som kommer til å like den best er de som stort sett leser på stranda.
Karakter: C
Tags: #nybekjennelser, #romantisk, #chicklit, #sexy, #strandlektyre
Dette var lettlest og fin underholdning men som du sier, kanskje ikke akkurat på bussen! Jeg likte godt at forfatteren snakket direkte til oss som lesere, selv om det var litt uvant til å begynne med. Det er jo perfekt ferielektyre dette ;-) Fint innlegg!
SvarSlettJa, ikkesant - det at han snakket direkte til oss minner om House of Cards. Som vel igjen minner om Shakespeare, som stadig bryter "den fjerde veggen". Artig virkemiddel når det er gjort godt. Takk skal du ha og i lige måde.
SlettFin anmeldelse! Og jeg er så enig i det med Disney! :)
SvarSlettTakk, lesehesten. Ja - derfor likte jeg Frozen så godt. Det var nye takter fra Disney.
Slett