I kveld gjester den genierklærte tyske forfatteren Daniel Kehlmann Litteraturhuset. Han er kanskje best kjent for suksessen Oppmålingen av Verden. To nye Kehlmann-romaner slippes i dag på norsk. Den nyeste av dem, som ble utgitt i Tyskland i fjor høst, heter F.
F ble beskrevet av Die Zeit som "et vanvittig metaverk, som simpelthen handler om alt" Den andre boken "Jeg & Kaminski" er ti år gammel, og er boken som gjorde forfatteren kjent. Jeg har fått tilsendt lese-eksemplar av F fra forlaget.
Forfatter: Daniel Kehlmann
Tittel: F (2014)
- Boken er oversatt fra tysk av Sverre Dahl.
Sideantall: 297 sider
Forlag: Gyldendal
Plot: (Hentet fra bokens bakside): Vi møter tre brødre som alle baserer tilværelsen på hykleri og løgn. Inntil en avgrunn åpner seg og truer med å sluke hver og en av dem. Det er sommeren før finanskrisen. Martin Friedland - katolsk prest uten tro, overvektig, alltid sulten - møter halvbroren, pengeforvalteren Eric, til lunsj. Eric står i dyp gjeld og regner med at han snart vil bli arrestert. Han har drømmeliknende visjoner som antyder at noe grusomt snart skal inntreffe, men Eric forstår ikke om signalene virkelig gjelder ham selv, eller om de er ment for tvillingbroren, den kjente kunsthandleren og esteten Iwan. Plutselig begynner redselsfulle ting å skje. F er en mektig roman om løgner og sannhet, skjebne og tilfeldigheter og Familie, Falskneri og Fiksjon.
I et nøtteskall: Middelmådigheter tyr til bedrag for å hevde seg. I frykt for å avsløres isolerer de seg og blir nervøse. Alle relasjoner lider under dette, og familien går i oppløsning.
Favorittutdrag:
"La oss snakke om kvinnene"
"Det er forferdelig, herr prest! De ringer hele tiden."
"Hvem da?"
"Alle bortsett fra kona. Hun ringer aldri. Hvorfor skulle hun ringe, forresten. Og hver dag besøker jeg en av dem. Jeg har organisert det bra, men hvis det går for lang tid, må jeg likevel…sånn som før! Hvordan holder de det ut, prest? En gang klarte jeg det en hel uke. Jeg holdt meg hjemme, lekte med barna og hjalp kona med matlagingen. Om kvelden så vi på You Tube videoer av morsomme dyr. Det finnes så mange. Tusenvis av videoer. Tusenvis av morsomme dyr".
"Hva gjør de?"
"Eter, ruller rundt, lager lyder. Den tredje dagen tenkte jeg: Så ille er det da slett ikke. Den femte dagen tekte jeg, jeg tar livet av meg. Så gikk jeg til henne."
"Til hvem av dem?"
"Jeg husker ikke lenger. Er det så farlig?"
"Nei."
"Så…hva skal jeg gjøre?"
"Nettopp det. Bli hjemme. Hjelp til med å lage mat. Se på dyrevideoer."
"Men det er forferdelig."
"Selvsagt er det forferdelig. Det er livet."
Tanker i ettertid: (NB! Inneholder spoilere)
Jeg liker hvordan forfatteren fyller inn hullene i historien gjennom ganske store tekstblokker fra ulike karakterers perspektiv. Det er som om hver og en av dem avlegger sitt vitnemål.
Dette føles som kvalitetslitteratur. F har strukturen, virkemidlene og språket. Boken omhandler motsetningene mellom skjebne og fri vilje, familie, relasjoner og plikter samt en diskusjon om hva som er originalt og hva som er en kopi (og hvor gråsonene er). F gir store muligheter for refleksjon og analyse. Likevel opplever jeg som leser et savn. Jeg får ingen fornemmelse av mening, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med all denne informasjonen. F virker for meg meningsløs. Thore Husfeldt sier det imidlertid bedre, og legger også til at boken kan mangle substans med overlegg:
Livet som bedrager står sentralt i boken. Det samme gjør det å ikke strekke til, å være en middelmådighet, ingen av de nevnte karakterene i boken oppnår suksess – de er alle ganske dårlige til det de gjør, det de lever for. Hvilken verdi har arbeidet egentlig da, spør forfatteren? Hvordan skal vi kunne leve med å være middelmådigheter? Likevel er det stor forskjell på ikke å være best, og på å være en bedrager, men kanskje forklarer det ene hvorfor man velger å bli det andre, uten at det kan unnskyldes av den grunn. I F møter vi også en familie der alle setter karrierene sine foran familierelasjonene. Middelmådigheter som prioriterer ambisjonene sine foran menneskene rundt seg, som av og til tyr til juks når de ser at prioriteringene deres ikke gir de fruktene de hadde forventet. Er ikke dette ganske mange av oss, egentlig?
Vi følger historien om finansmannen som bruker kundens penger på seg selv, presten som ikke tror på Gud (kanskje det mest uskyldige i det hele, alle troende sliter vel i perioder med tvil?) og kunsthandleren Iwan som forfalsker bilder – vi tenker jo at dette kan umulig gå bra. Disse bedragerne kommer til å bli avslørt. Sannheten kommer alltid for en dag, og da, da vil de angre.
Men hva om dette ikke skjer? Eric er 2000-tallets svar på The Wolf of Wallstreet, men kan ikke klandres fordi alle tapte penger under finanskrisen i 2008, og ingen kunne se krisen komme. Det er ikke sant, men likevel en etablert sannhet mellom kunder og forvaltere innen finans.
Det er vel heller ikke slik at fordi falskneriet og bedragene ikke bestandig får konsekvenser at det ikke kom med en kostnad? Bokens karakterer venter hele tiden på at menneskene rundt dem skal avsløre dem, men den største kostnaden ved å være en bedrager er konflikten og uroen som oppstår i bedrageren selv og hvordan man setter opp vegger mot omverdenen for å beskytte sin egen løgn. Man kan ikke vinne ved å være en bedrager.
Kanskje ser jeg boken i et nytt lys etter intervjuet med forfatteren på Litteraturhuset i kveld?
Anbefales: Litteraturelskeren som liker å holde seg oppdatert på internasjonal kvalitetslitteratur.
Karakter: B
Tags: #kvalitetslitteratur, #konsekvenser, #bedrag, #løgn, #familie
F ble beskrevet av Die Zeit som "et vanvittig metaverk, som simpelthen handler om alt" Den andre boken "Jeg & Kaminski" er ti år gammel, og er boken som gjorde forfatteren kjent. Jeg har fått tilsendt lese-eksemplar av F fra forlaget.
Forfatter: Daniel Kehlmann
Tittel: F (2014)
- Boken er oversatt fra tysk av Sverre Dahl.
Sideantall: 297 sider
Forlag: Gyldendal
Plot: (Hentet fra bokens bakside): Vi møter tre brødre som alle baserer tilværelsen på hykleri og løgn. Inntil en avgrunn åpner seg og truer med å sluke hver og en av dem. Det er sommeren før finanskrisen. Martin Friedland - katolsk prest uten tro, overvektig, alltid sulten - møter halvbroren, pengeforvalteren Eric, til lunsj. Eric står i dyp gjeld og regner med at han snart vil bli arrestert. Han har drømmeliknende visjoner som antyder at noe grusomt snart skal inntreffe, men Eric forstår ikke om signalene virkelig gjelder ham selv, eller om de er ment for tvillingbroren, den kjente kunsthandleren og esteten Iwan. Plutselig begynner redselsfulle ting å skje. F er en mektig roman om løgner og sannhet, skjebne og tilfeldigheter og Familie, Falskneri og Fiksjon.
I et nøtteskall: Middelmådigheter tyr til bedrag for å hevde seg. I frykt for å avsløres isolerer de seg og blir nervøse. Alle relasjoner lider under dette, og familien går i oppløsning.
Favorittutdrag:
"La oss snakke om kvinnene"
"Det er forferdelig, herr prest! De ringer hele tiden."
"Hvem da?"
"Alle bortsett fra kona. Hun ringer aldri. Hvorfor skulle hun ringe, forresten. Og hver dag besøker jeg en av dem. Jeg har organisert det bra, men hvis det går for lang tid, må jeg likevel…sånn som før! Hvordan holder de det ut, prest? En gang klarte jeg det en hel uke. Jeg holdt meg hjemme, lekte med barna og hjalp kona med matlagingen. Om kvelden så vi på You Tube videoer av morsomme dyr. Det finnes så mange. Tusenvis av videoer. Tusenvis av morsomme dyr".
"Hva gjør de?"
"Eter, ruller rundt, lager lyder. Den tredje dagen tenkte jeg: Så ille er det da slett ikke. Den femte dagen tekte jeg, jeg tar livet av meg. Så gikk jeg til henne."
"Til hvem av dem?"
"Jeg husker ikke lenger. Er det så farlig?"
"Nei."
"Så…hva skal jeg gjøre?"
"Nettopp det. Bli hjemme. Hjelp til med å lage mat. Se på dyrevideoer."
"Men det er forferdelig."
"Selvsagt er det forferdelig. Det er livet."
Tanker i ettertid: (NB! Inneholder spoilere)
Jeg liker hvordan forfatteren fyller inn hullene i historien gjennom ganske store tekstblokker fra ulike karakterers perspektiv. Det er som om hver og en av dem avlegger sitt vitnemål.
Dette føles som kvalitetslitteratur. F har strukturen, virkemidlene og språket. Boken omhandler motsetningene mellom skjebne og fri vilje, familie, relasjoner og plikter samt en diskusjon om hva som er originalt og hva som er en kopi (og hvor gråsonene er). F gir store muligheter for refleksjon og analyse. Likevel opplever jeg som leser et savn. Jeg får ingen fornemmelse av mening, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med all denne informasjonen. F virker for meg meningsløs. Thore Husfeldt sier det imidlertid bedre, og legger også til at boken kan mangle substans med overlegg:
" I’m missing the substance behind the polished exterior, everything feels as hollow and ultimately meaningless as the Rubick’s Cube, one of the novel’s gimmicks. According narrow reading of some of the metafictional passages about Art and Meaning this might be on purpose: the lack of substance is then not so much a shortcoming of the book, but a deliberate post-ironic frustration of reader expectations. In which case I really can’t be bothered."Jeg trenger litt tid til å fordøye akkurat dette. Først tenker jeg at jeg er helt enig med Husfeldt, kanskje til og med trekke det litt lengre og avskrive boken som form uten funksjon. Men så tenker jeg at det ville være urettferdig av meg. For det er helt klart deler av boken som går meg over hodet og det er mulig å hente mer substans ut av boken ved bare å tenke seg godt om. Så mitt utbytte av boken avhenger av min egen evne til å prosessere det jeg akkurat har lest. Og om mangelen på substans er et sleivspark til leseres forventninger om "en høyere mening" med alt. Så er det et berettiget sleivspark.
Livet som bedrager står sentralt i boken. Det samme gjør det å ikke strekke til, å være en middelmådighet, ingen av de nevnte karakterene i boken oppnår suksess – de er alle ganske dårlige til det de gjør, det de lever for. Hvilken verdi har arbeidet egentlig da, spør forfatteren? Hvordan skal vi kunne leve med å være middelmådigheter? Likevel er det stor forskjell på ikke å være best, og på å være en bedrager, men kanskje forklarer det ene hvorfor man velger å bli det andre, uten at det kan unnskyldes av den grunn. I F møter vi også en familie der alle setter karrierene sine foran familierelasjonene. Middelmådigheter som prioriterer ambisjonene sine foran menneskene rundt seg, som av og til tyr til juks når de ser at prioriteringene deres ikke gir de fruktene de hadde forventet. Er ikke dette ganske mange av oss, egentlig?
Vi følger historien om finansmannen som bruker kundens penger på seg selv, presten som ikke tror på Gud (kanskje det mest uskyldige i det hele, alle troende sliter vel i perioder med tvil?) og kunsthandleren Iwan som forfalsker bilder – vi tenker jo at dette kan umulig gå bra. Disse bedragerne kommer til å bli avslørt. Sannheten kommer alltid for en dag, og da, da vil de angre.
Men hva om dette ikke skjer? Eric er 2000-tallets svar på The Wolf of Wallstreet, men kan ikke klandres fordi alle tapte penger under finanskrisen i 2008, og ingen kunne se krisen komme. Det er ikke sant, men likevel en etablert sannhet mellom kunder og forvaltere innen finans.
Det er vel heller ikke slik at fordi falskneriet og bedragene ikke bestandig får konsekvenser at det ikke kom med en kostnad? Bokens karakterer venter hele tiden på at menneskene rundt dem skal avsløre dem, men den største kostnaden ved å være en bedrager er konflikten og uroen som oppstår i bedrageren selv og hvordan man setter opp vegger mot omverdenen for å beskytte sin egen løgn. Man kan ikke vinne ved å være en bedrager.
Kanskje ser jeg boken i et nytt lys etter intervjuet med forfatteren på Litteraturhuset i kveld?
Anbefales: Litteraturelskeren som liker å holde seg oppdatert på internasjonal kvalitetslitteratur.
Karakter: B
Tags: #kvalitetslitteratur, #konsekvenser, #bedrag, #løgn, #familie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar