I år skal jeg lese flere bøker av norske forfattere enn i fjor. Så her er den spede begynnelsen. Jeg husker jeg leste en omtale av boken på en blogg, og ble nysgjerrig – ut i fra beskrivelsen av plottet. Derfor valgte jeg med meg Din Vakre Jævel sist jeg var på Drammens (storslagne) bibliotek.
Liggende på nattbordet har jeg også Leksikon om Lengsel av Hilde Østby, som jeg fikk øynene opp for etter å ha lest Kasiopeiias anmeldelse, også den fra biblioteket.
Forfatter: Arne Svingen og Helene Uri
Tittel: Din vakre jævel (2012)
Sideantall: 218 sider
Forlag: Gyldendal
Plot: En kveld stopper en guttegjeng fra østkanten Hedvig på vei hjem fra trikken. Lommeboka, mobilen og forlovelsesringen trues fra henne. Dette er det første møtet mellom Robin på 15 og Hedvig på 25. Møtet utvikler seg til følelser som overrasker dem begge.
I et nøtteskall: Lyst forkledd som umulig kjærlighet.
Favorittutdrag:
- Kjenner du smaken av solbær? Og en anelse lær? Gustav ser på meg, han smiler skjevt for han vet at jeg har store problemer med å kjenne alt han kjenner av smaker og nyanser i en slurk vin. For meg er vin vin, og noen smaker bedre enn andre. Ferdig med det.
Skjorta strammer i halsen. Dressbuksa blafrer om lårene. Håret er limt til skallen. Mamma har stått for stylinga, og jeg ser ikke ut som meg. Navid ligner heller ikke seg selv, der han står sammen med faren, en iransk brande som ingen noen gang har sett smile. Martin slapp unna. Typisk nordmann.
Tanker i ettertid:
De to forfatterne har skrevet annethvert kapittel, noe som gir leseren følelsen av å hoppe mellom de to ulike hovedkarakterene. Det at stemmene er så forskjellige gir oss inntrykk av at karakterene i større grad er virkelige. At det er deres tanker vi invaderer. Det er en fin effekt, og jeg kan forestille meg at det må ha vært morsomt arbeid for Uri og Svingen også. Kapitlene avsluttes ofte på måter som inviterer til at historien skal ta en 180 graders manøver. Boken er spennende å lese og det gikk raskt unna med sidene.
Boken er skrevet for ungdom, kanskje er det derfor Uri ikke lar Hedvig ta innover seg at Robin er et barn, et barn med en attraktiv kropp, javel – men likevel et barn. For det er dette som plager meg gjennom hele boka. Er den skrevet sånn fordi den ikke var skrevet for meg? (Les: Kvinne 30ish).
Hedvig er mer opptatt av hvordan det tar seg ut, og implikasjonene det nye forholdet får for forholdet mellom henne og den forlovede – enn å spørre seg selv hva hun egentlig driver med. At Robin er et barn, sant nok i grenseland siden han snart fyller 16,– men likevel er hun ansvaret sitt ubevisst. For det er hennes ansvar å vite bedre. Det hadde vært interessant å vite hva en gruppe 15-17åringer mente etter å ha lest boka.
Om jeg er skuffet over Hedvig innledningsvis kan jeg kun si denne skuffelsen styrker seg gjennom boka. Hedvik blir en parodi på vestkanten, hun er en perfekt liten dukke som planlegger prinsessebryllup, er opptatt av gourmetmat og interiør. Kjæresten, Gustav – beskrives for eksempel som "for smart til å ha en leilighet som så ut som den var hentet fra en møbelkatalog". Jeg forstår heller ikke relasjonen med bestevenninna Vic som er Hedvigs rake motsetning, uten at jeg liker henne noe bedre av den grunn.
Mari påpeker at det er mye sex i boka, noe som gjør den bedre egnet til eldre tenåringer. Hun har også fanget opp et ganske interessant poeng, at maktubalansen som oppstår på grunn av aldersgapet på en måte tettes litt ved at Hedvig er slik en usikker og sårbar person og Robin oppleves som en selvsikker småkriminell. Maktforholdet er mindre entydig enn det vi møter i Knausgaards Ute av Verden, der en ungdomsskolelærer innleder et forhold til en elev. Der konkluderer jeg med at denne læreren er en kåt slask. Det er jammen meg Hedvig og - hun burde gjenkjent forskjellen på lyst og kjærlighet.
Anbefales: Eldre tenåringer 15-17 år.
Karakter: D
Tags: #ungdomsroman, #forfattersamarbeid, #norsk, #romantisk
Andre mener:
Solgunn tror ikke på Hedvigs forelskelse
Mari likte boken, selv om hun syntes historien var problematisk
Liggende på nattbordet har jeg også Leksikon om Lengsel av Hilde Østby, som jeg fikk øynene opp for etter å ha lest Kasiopeiias anmeldelse, også den fra biblioteket.
 |
| Bilde: Gyldendal |
Tittel: Din vakre jævel (2012)
Sideantall: 218 sider
Forlag: Gyldendal
Plot: En kveld stopper en guttegjeng fra østkanten Hedvig på vei hjem fra trikken. Lommeboka, mobilen og forlovelsesringen trues fra henne. Dette er det første møtet mellom Robin på 15 og Hedvig på 25. Møtet utvikler seg til følelser som overrasker dem begge.
I et nøtteskall: Lyst forkledd som umulig kjærlighet.
Favorittutdrag:
- Kjenner du smaken av solbær? Og en anelse lær? Gustav ser på meg, han smiler skjevt for han vet at jeg har store problemer med å kjenne alt han kjenner av smaker og nyanser i en slurk vin. For meg er vin vin, og noen smaker bedre enn andre. Ferdig med det.
Skjorta strammer i halsen. Dressbuksa blafrer om lårene. Håret er limt til skallen. Mamma har stått for stylinga, og jeg ser ikke ut som meg. Navid ligner heller ikke seg selv, der han står sammen med faren, en iransk brande som ingen noen gang har sett smile. Martin slapp unna. Typisk nordmann.
Tanker i ettertid:
De to forfatterne har skrevet annethvert kapittel, noe som gir leseren følelsen av å hoppe mellom de to ulike hovedkarakterene. Det at stemmene er så forskjellige gir oss inntrykk av at karakterene i større grad er virkelige. At det er deres tanker vi invaderer. Det er en fin effekt, og jeg kan forestille meg at det må ha vært morsomt arbeid for Uri og Svingen også. Kapitlene avsluttes ofte på måter som inviterer til at historien skal ta en 180 graders manøver. Boken er spennende å lese og det gikk raskt unna med sidene.
Boken er skrevet for ungdom, kanskje er det derfor Uri ikke lar Hedvig ta innover seg at Robin er et barn, et barn med en attraktiv kropp, javel – men likevel et barn. For det er dette som plager meg gjennom hele boka. Er den skrevet sånn fordi den ikke var skrevet for meg? (Les: Kvinne 30ish).
Hedvig er mer opptatt av hvordan det tar seg ut, og implikasjonene det nye forholdet får for forholdet mellom henne og den forlovede – enn å spørre seg selv hva hun egentlig driver med. At Robin er et barn, sant nok i grenseland siden han snart fyller 16,– men likevel er hun ansvaret sitt ubevisst. For det er hennes ansvar å vite bedre. Det hadde vært interessant å vite hva en gruppe 15-17åringer mente etter å ha lest boka.
Om jeg er skuffet over Hedvig innledningsvis kan jeg kun si denne skuffelsen styrker seg gjennom boka. Hedvik blir en parodi på vestkanten, hun er en perfekt liten dukke som planlegger prinsessebryllup, er opptatt av gourmetmat og interiør. Kjæresten, Gustav – beskrives for eksempel som "for smart til å ha en leilighet som så ut som den var hentet fra en møbelkatalog". Jeg forstår heller ikke relasjonen med bestevenninna Vic som er Hedvigs rake motsetning, uten at jeg liker henne noe bedre av den grunn.
Mari påpeker at det er mye sex i boka, noe som gjør den bedre egnet til eldre tenåringer. Hun har også fanget opp et ganske interessant poeng, at maktubalansen som oppstår på grunn av aldersgapet på en måte tettes litt ved at Hedvig er slik en usikker og sårbar person og Robin oppleves som en selvsikker småkriminell. Maktforholdet er mindre entydig enn det vi møter i Knausgaards Ute av Verden, der en ungdomsskolelærer innleder et forhold til en elev. Der konkluderer jeg med at denne læreren er en kåt slask. Det er jammen meg Hedvig og - hun burde gjenkjent forskjellen på lyst og kjærlighet.
Anbefales: Eldre tenåringer 15-17 år.
Karakter: D
Tags: #ungdomsroman, #forfattersamarbeid, #norsk, #romantisk
Andre mener:
Solgunn tror ikke på Hedvigs forelskelse
Mari likte boken, selv om hun syntes historien var problematisk
en jævlig bra bok
SvarSlettSICK STORY! <3
SvarSlett