Dette er den siste boka fra biblioteksbunken og første gang jeg tror jeg har rukket å bli ferdig med alle bøkene før innleveringsfristen. Ut i fra dette trekker jeg konklusjonen om at jeg fortjener å oppgraderes fra hvitt belte i måtehold. Avreise til Kambodsja nærmer seg også med stormskritt.
Hepatitt- og poliovaksine til tross, en knapp uke før avreise er det noe så banalt som omgangssyke som skal felle meg. Gode gamle omgangssyke.
- Er du syk kan du ikke dra, sier pappa.
- Ikke vær dum. Svarer jeg, litt bråkjekt. Klart jeg skal dra.
Så jeg dro på jobb og latet som ingenting, for å overbevise meg selv og omstendighetene om at her var det slettes ingen ting i veien – ja rent bortsett fra at halve arbeidsdagen ble brukt i skytteltrafikk mellom plassen min og toalettet. Ideelt sett hadde jeg tilbragt mer av uka i senga og leiligheten, men min lillesøster (som også er min samboer) driver sin egen versjon av The Bachelorette i leiligheten om dagen, så da frister det ikke så veldig. Men nå er jeg og katten stuet inn på soverommet mitt (kveldens kandidat er allergisk) - og jeg er endelig klar for å skrive min anmeldelse av leksikon om lengsel.
Forfatter: Hilde Østby
Tittel: Leksikon om lengsel (2013)
Sideantall: 244 sider
Forlag: Tiden
Plot (hentet fra bokens bakside): Liv Vestby setter seg fore å redigere et encyklopedisk verk som en gang for alle skal bevise kjærlighet ved første blikk, samtidig som det skildrer heltene fra lengselens historie. Leksikonet forteller om Dante og Beatrice, morsealfabetets tilblivelse, den virkelige sannheten om Romeo og Julie, og om hvordan Anne Boleyn egentlig fikk Henrik VIII (og mistet ham igjen). Leseren møter den bibelske heltinnen Onana, Napoleon, Jeanne d'Arc, en forelsket bibliotekar og en ulykkelig sykkelreparatør. Dessuten spiller Quisling, Lolita og det engelske fotballandslaget anno 1970 sentrale roller. Det er også funnet plass til Liv Vestbys egne betraktninger om eksperimenter rundt kjærligheten, samt en attest fra fortellerens tannlege. Men hvem er egentlig denne Liv Vestby, redaktøren bak leksikonet? Og hva er hennes historie?
I et nøtteskall: Lyst (og kanskje av og til kjærlighet?) ved første blikk fra A til Å fortalt med humor, varme og sårhet gjennom nye versjoner av historiene vi kjenner.
Favorittutdrag:
Jeg er usikker på hvorfor han giftet seg med meg, men må gå ut i fra at det syvende og sist skyldtes at han ikke hadde nok fantasi til å kjøpe en hund.
Det er lett å se det romantiske i italienske balkonger og unge kvinner som lener seg ut fra dem på kveldstid, men ettertidens fortellere har tolket dette bildet helt feil: Der Gianozza nå står bøyd over balkonggelenderet og sukker "Marionotto, hvorfor er du Marionotto", er det ikke fordi han tilhørte en rivaliserende slekt, men fordi Gianozza etter kort tid skjønte at like berusende som kyssene hans var, like vakkert som ansiktet hans, like fullstendig tanketom var han, like gjennomskuelig som et middels hønsebur (og dem var det mange av i 1400-tallets Siena). Men hun klarte ikke å la være å treffe ham, for kyssene hans var slik at hun glemte alt, hendene hans på de små brystene hennes var forførerisk forsiktige, så om hun sukket mot månen, skyldtes det lengselen etter den vitenskapen hun var i ferd med å gi opp, og den grusomme innsikten i at så sjelfulle øyne og myke lepper var forbundet med et kranium der svært lite intelligens hadde tilhold - en innsikt kvinner (ja, og selvfølgelig menn) etter henne har måtte leve med i århundrer både før og etter.
Tanker i ettertid
For en herlig original bok, aldri før har jeg lest noe som likner. Dette er en overraskende og frisk debut. Forfatteren tyr til leksikonformatet for å gi en veileder til kjærligheten, men dikter opp sin egen "fakta" i omskrivningene av kjente og mindre kjente historier. Protagonisten Liv Vestby omtaler seg selv som redaksjonen og påtar seg oppgaven, det som først kan virke veldig universelt endrer karakter ettersom vi blir kjent med redaksjonens historie.
Det er naturlig at en samling med en historie for hver bokstav i alfabetet kan være litt drøy å lese i større biter. Jeg syntes boken er best i små porsjoner, når man leser en til to historier av gangen.
Jeg liker utgangspunktet for boka, den vitenskapelige tilnærmingen og lar meg sjarmere allerede i første kapittel "innledning og metodisk utgangspunkt". I første historie blir jeg plutselig litt lunken, dette var ikke det jeg forventet meg. Jeg syntes sexskildringene er vel grafiske og at lyst allerede fra starten inntar rollen jeg trodde kjærlighet skulle ha i boken. De to er helt klart overlappende fenomener og redaksjonen redegjør i et eget kapittel for problemene hun har hatt mellom å skille mellom de to.
Kapitlene jeg liker best er Distraksjon, Kjærlighet og Zombie. I kapitlene jeg liker minst er forfatteren "Anais Nin-erotisk" - og det kan bli litt mye for en hver. Ellers får jeg nok av skildringer av kvinnetruter etter hvert.
Så boka kan best sammenliknes med (si det med Forrest Gump-stemme) en boks sjokolade. Spiser du alle på en gang, kan det bli for mye. Men litt og litt er dette en delikatesse.
Anbefales: De som leter etter god norsk litteratur og samtidig tåler en del sexskildringer
Karakter: B
Andre mener:
Bjørg syntes den var noe av det beste hun leste i fjor
Kasiopeiia mener det er en vittig og varm bok om kjærlighet
Lena savner den på bokbloggerprisens kortliste (jeg er så enig!)
Silje fikk innfridd sine høye forventninger
Rose Marie syntes den var uhyre original men av og til flau å lese på bussen
Tags: #Norsk_favoritt, #original, #debutant, #kjærlighet, #sex
Hepatitt- og poliovaksine til tross, en knapp uke før avreise er det noe så banalt som omgangssyke som skal felle meg. Gode gamle omgangssyke.
- Er du syk kan du ikke dra, sier pappa.
- Ikke vær dum. Svarer jeg, litt bråkjekt. Klart jeg skal dra.
Så jeg dro på jobb og latet som ingenting, for å overbevise meg selv og omstendighetene om at her var det slettes ingen ting i veien – ja rent bortsett fra at halve arbeidsdagen ble brukt i skytteltrafikk mellom plassen min og toalettet. Ideelt sett hadde jeg tilbragt mer av uka i senga og leiligheten, men min lillesøster (som også er min samboer) driver sin egen versjon av The Bachelorette i leiligheten om dagen, så da frister det ikke så veldig. Men nå er jeg og katten stuet inn på soverommet mitt (kveldens kandidat er allergisk) - og jeg er endelig klar for å skrive min anmeldelse av leksikon om lengsel.
 |
| Vakkert omslag og litt sliten og småsyk leser |
Forfatter: Hilde Østby
Tittel: Leksikon om lengsel (2013)
Sideantall: 244 sider
Forlag: Tiden
Plot (hentet fra bokens bakside): Liv Vestby setter seg fore å redigere et encyklopedisk verk som en gang for alle skal bevise kjærlighet ved første blikk, samtidig som det skildrer heltene fra lengselens historie. Leksikonet forteller om Dante og Beatrice, morsealfabetets tilblivelse, den virkelige sannheten om Romeo og Julie, og om hvordan Anne Boleyn egentlig fikk Henrik VIII (og mistet ham igjen). Leseren møter den bibelske heltinnen Onana, Napoleon, Jeanne d'Arc, en forelsket bibliotekar og en ulykkelig sykkelreparatør. Dessuten spiller Quisling, Lolita og det engelske fotballandslaget anno 1970 sentrale roller. Det er også funnet plass til Liv Vestbys egne betraktninger om eksperimenter rundt kjærligheten, samt en attest fra fortellerens tannlege. Men hvem er egentlig denne Liv Vestby, redaktøren bak leksikonet? Og hva er hennes historie?
I et nøtteskall: Lyst (og kanskje av og til kjærlighet?) ved første blikk fra A til Å fortalt med humor, varme og sårhet gjennom nye versjoner av historiene vi kjenner.
Favorittutdrag:
Jeg er usikker på hvorfor han giftet seg med meg, men må gå ut i fra at det syvende og sist skyldtes at han ikke hadde nok fantasi til å kjøpe en hund.
Det er lett å se det romantiske i italienske balkonger og unge kvinner som lener seg ut fra dem på kveldstid, men ettertidens fortellere har tolket dette bildet helt feil: Der Gianozza nå står bøyd over balkonggelenderet og sukker "Marionotto, hvorfor er du Marionotto", er det ikke fordi han tilhørte en rivaliserende slekt, men fordi Gianozza etter kort tid skjønte at like berusende som kyssene hans var, like vakkert som ansiktet hans, like fullstendig tanketom var han, like gjennomskuelig som et middels hønsebur (og dem var det mange av i 1400-tallets Siena). Men hun klarte ikke å la være å treffe ham, for kyssene hans var slik at hun glemte alt, hendene hans på de små brystene hennes var forførerisk forsiktige, så om hun sukket mot månen, skyldtes det lengselen etter den vitenskapen hun var i ferd med å gi opp, og den grusomme innsikten i at så sjelfulle øyne og myke lepper var forbundet med et kranium der svært lite intelligens hadde tilhold - en innsikt kvinner (ja, og selvfølgelig menn) etter henne har måtte leve med i århundrer både før og etter.
Tanker i ettertid
For en herlig original bok, aldri før har jeg lest noe som likner. Dette er en overraskende og frisk debut. Forfatteren tyr til leksikonformatet for å gi en veileder til kjærligheten, men dikter opp sin egen "fakta" i omskrivningene av kjente og mindre kjente historier. Protagonisten Liv Vestby omtaler seg selv som redaksjonen og påtar seg oppgaven, det som først kan virke veldig universelt endrer karakter ettersom vi blir kjent med redaksjonens historie.
Det er naturlig at en samling med en historie for hver bokstav i alfabetet kan være litt drøy å lese i større biter. Jeg syntes boken er best i små porsjoner, når man leser en til to historier av gangen.
Jeg liker utgangspunktet for boka, den vitenskapelige tilnærmingen og lar meg sjarmere allerede i første kapittel "innledning og metodisk utgangspunkt". I første historie blir jeg plutselig litt lunken, dette var ikke det jeg forventet meg. Jeg syntes sexskildringene er vel grafiske og at lyst allerede fra starten inntar rollen jeg trodde kjærlighet skulle ha i boken. De to er helt klart overlappende fenomener og redaksjonen redegjør i et eget kapittel for problemene hun har hatt mellom å skille mellom de to.
Kapitlene jeg liker best er Distraksjon, Kjærlighet og Zombie. I kapitlene jeg liker minst er forfatteren "Anais Nin-erotisk" - og det kan bli litt mye for en hver. Ellers får jeg nok av skildringer av kvinnetruter etter hvert.
Så boka kan best sammenliknes med (si det med Forrest Gump-stemme) en boks sjokolade. Spiser du alle på en gang, kan det bli for mye. Men litt og litt er dette en delikatesse.
Anbefales: De som leter etter god norsk litteratur og samtidig tåler en del sexskildringer
Karakter: B
Andre mener:
Bjørg syntes den var noe av det beste hun leste i fjor
Kasiopeiia mener det er en vittig og varm bok om kjærlighet
Lena savner den på bokbloggerprisens kortliste (jeg er så enig!)
Silje fikk innfridd sine høye forventninger
Rose Marie syntes den var uhyre original men av og til flau å lese på bussen
Tags: #Norsk_favoritt, #original, #debutant, #kjærlighet, #sex
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar