Etter å ha kommet over Maus ved tre ulike anledninger de siste to ukene endte jeg opp med å ta den med meg. Jeg har også lagt merke til den som 2.plass på Goodreads-listen Best Graphic Novels som rommer over 1500-titler. Maus ble utgitt første gang på 70-tallet og består av to deler Maus: A survivor's tale: My father bleeds History og Maus II: A survivor's tale: And here my troubles began. Den siste delen kom ut i 1991. Maus er den første grafiske romanen som har vunnet Pulizer-prisen. På toppen av Best Graphic Novels-listen til Goodreads ligger for øvrig Watchmen. Den har jeg enda ikke lest.
- Har du lest denne? spurte jegmannen som leser i senga mi kjæresten min.
- Jeg har lest akkurat den samme historien. Mange ganger. svarte han.
Jeg forstod hva han mente. Bøker om overlevende fra konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig har ofte en del fellestrekk. Likevel skilte Maus seg ut såpass i format og måten å fortelle på. En annen forfatter jeg syntes skriver veldig godt om andre verdenskrig er Ferdinand von Schirach.
Forfatter: Art Spiegelman
Tittel: Maus, samla utgåve (oversatt til nynorsk i 2009)
Sideantall: 296 sider
Forlag: Cappelen Damm
Plot: Boken er selvbiografisk. Den amerikanske tegneserieforfatteren Art Spiegelman forsøker å intervjue faren om livet som polsk jøde i dødsleir. Samtidig får vi innblikk i relasjonen mellom Art og faren og hvordan livet utartet seg for de overlevende etter andre verdenskrig.
I et nøtteskall:
Favorittutdrag: Det er vanskelig å trekke ut noen favorittutdrag, men jeg liker godt Arts refleksjoner rundt sitt eget prosjekt, det at han føler han har tatt seg vann over hodet, at det kanskje egentlig er skrevet nok bøker om Holocaust-overlevende og at han skulle ønske faren ikke oppførte seg så stereotypisk. Jeg har tatt bilde av en side så dere kan se stilen forfatteren tegner i:
Tanker i ettertid:
Boka har måtte modnes litt hos meg før jeg var klar for å skrive anmeldelsen. Jeg er ikke sikker på om det hjalp. Jeg sitter igjen med en tomhet og tristhet jeg ikke kan huske maken til siden jeg leste Balansekunst. Denne boka var fin, på så mange måter. Jeg er imponert over kvaliteten, selve gjennomførelsen av prosjektet. Maus likner ikke på noe jeg har sett før. Spesielt godt liker jeg hvordan relasjonen mellom Art og faren, Vladek skildres. Det er tydelig at Vladek er en god håndfull. Art blir utrolig frustrert av faren, men får fort dårlig samvittighet - selv om han ikke vet om det er det han opplevde i konsentrasjonsleir som har gjort ham slik.
Boken innledes med et sitat av Hitler som sier at jødene utvilsomt er en rase, de er bare ikke mennesker. Før store folkemord omtales en gruppe ofte som skadedyr. I boken er de polske jødene mus, tyskerne er katter, polakkene er griser, franskmennene er frosker, svenskene er reinsdyr og amerikanerne er hunder. Vi ser hvordan mennesker strippet for identiteten sin som mennesker behandler hverandre. Samfunnet faller fra hverandre og motsetninger mellom flere enn bare jøder og tyskere oppstår. Det er konflikt innad i det jødiske miljøet, mellom fattig og rik, langs politiske skillelinjer (jasså, din kapitalist - du klarer ikke kjøpe deg ut av denne situasjonen?) og mellom polakkene og jødene. Når helvete bryter løs er det hver mann for seg selv.
Lisa fra Goodreads påpeker at "det å tegne ulike folkeslag som ulike dyreraser der alle ser helt like ut - var en del av Spiegelmans forsøk på å vise hvor absurd det var å kategorisere mennesker etter rase i utgangspunktet. I et intervju i 1991 sa Spiegelman "these metaphors... are meant to self-destruct in my book — and I think they do self-destruct."" Kilden for sitatet er Wikipedia.
Art utfordrer dette rasebegrepet i boken, vi ser ham som menneske med musemaske sittende ved tegnebordet. Under ham er en haug døde mus. Det er absurd. Han har også lagt inn bilder av lillebroren som aldri vokste opp og til slutt deler han også et fotografi av faren sin. Øyvind har skrevet svært godt om hvordan denne effekten kan tolkes. Jeg har linket til Øyvinds omtale nederst i posten.
Anbefales: Maus har allerede stått seg i mange år, og kommer til å forbli en klassiker - innen grafiske romaner, så vel som WW2-litteratur. Jeg anbefaler den på det varmeste. Kanskje spesielt til deg som ikke leser grafiske romaner til vanlig.
Karakter: B
Andre mener:
Øyvind mener Maus er en triumf for tegneserier som medium
- Har du lest denne? spurte jeg
- Jeg har lest akkurat den samme historien. Mange ganger. svarte han.
Jeg forstod hva han mente. Bøker om overlevende fra konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig har ofte en del fellestrekk. Likevel skilte Maus seg ut såpass i format og måten å fortelle på. En annen forfatter jeg syntes skriver veldig godt om andre verdenskrig er Ferdinand von Schirach.
Forfatter: Art Spiegelman
Tittel: Maus, samla utgåve (oversatt til nynorsk i 2009)
Sideantall: 296 sider
Forlag: Cappelen Damm
Plot: Boken er selvbiografisk. Den amerikanske tegneserieforfatteren Art Spiegelman forsøker å intervjue faren om livet som polsk jøde i dødsleir. Samtidig får vi innblikk i relasjonen mellom Art og faren og hvordan livet utartet seg for de overlevende etter andre verdenskrig.
I et nøtteskall:
Favorittutdrag: Det er vanskelig å trekke ut noen favorittutdrag, men jeg liker godt Arts refleksjoner rundt sitt eget prosjekt, det at han føler han har tatt seg vann over hodet, at det kanskje egentlig er skrevet nok bøker om Holocaust-overlevende og at han skulle ønske faren ikke oppførte seg så stereotypisk. Jeg har tatt bilde av en side så dere kan se stilen forfatteren tegner i:
Tanker i ettertid:
Boka har måtte modnes litt hos meg før jeg var klar for å skrive anmeldelsen. Jeg er ikke sikker på om det hjalp. Jeg sitter igjen med en tomhet og tristhet jeg ikke kan huske maken til siden jeg leste Balansekunst. Denne boka var fin, på så mange måter. Jeg er imponert over kvaliteten, selve gjennomførelsen av prosjektet. Maus likner ikke på noe jeg har sett før. Spesielt godt liker jeg hvordan relasjonen mellom Art og faren, Vladek skildres. Det er tydelig at Vladek er en god håndfull. Art blir utrolig frustrert av faren, men får fort dårlig samvittighet - selv om han ikke vet om det er det han opplevde i konsentrasjonsleir som har gjort ham slik.
Boken innledes med et sitat av Hitler som sier at jødene utvilsomt er en rase, de er bare ikke mennesker. Før store folkemord omtales en gruppe ofte som skadedyr. I boken er de polske jødene mus, tyskerne er katter, polakkene er griser, franskmennene er frosker, svenskene er reinsdyr og amerikanerne er hunder. Vi ser hvordan mennesker strippet for identiteten sin som mennesker behandler hverandre. Samfunnet faller fra hverandre og motsetninger mellom flere enn bare jøder og tyskere oppstår. Det er konflikt innad i det jødiske miljøet, mellom fattig og rik, langs politiske skillelinjer (jasså, din kapitalist - du klarer ikke kjøpe deg ut av denne situasjonen?) og mellom polakkene og jødene. Når helvete bryter løs er det hver mann for seg selv.
Lisa fra Goodreads påpeker at "det å tegne ulike folkeslag som ulike dyreraser der alle ser helt like ut - var en del av Spiegelmans forsøk på å vise hvor absurd det var å kategorisere mennesker etter rase i utgangspunktet. I et intervju i 1991 sa Spiegelman "these metaphors... are meant to self-destruct in my book — and I think they do self-destruct."" Kilden for sitatet er Wikipedia.
Art utfordrer dette rasebegrepet i boken, vi ser ham som menneske med musemaske sittende ved tegnebordet. Under ham er en haug døde mus. Det er absurd. Han har også lagt inn bilder av lillebroren som aldri vokste opp og til slutt deler han også et fotografi av faren sin. Øyvind har skrevet svært godt om hvordan denne effekten kan tolkes. Jeg har linket til Øyvinds omtale nederst i posten.
Anbefales: Maus har allerede stått seg i mange år, og kommer til å forbli en klassiker - innen grafiske romaner, så vel som WW2-litteratur. Jeg anbefaler den på det varmeste. Kanskje spesielt til deg som ikke leser grafiske romaner til vanlig.
Karakter: B
Andre mener:
Øyvind mener Maus er en triumf for tegneserier som medium
God anmeldelse! Nå fikk jeg virkelig lyst til å faktisk lese denne, ikke bare bla. Takk:-)
SvarSlettTusen takk, Nora! :*
Slett