Platekompaniet på Oslo City er et utmerket sted å kjøpe prisvinnende utenlansk litteratur i pocketformat. Nei, ingen betaler meg for å si dette – men når man kan hamstre Man Booker nominerte fra forrige runde fra 89 kr er det god stemning (og veldig tung veske hjem).
Ta vare på mamma vant Man Asian Literary Prize i 2011. Prisen er den asiatiske slektningen til Man Booker som ble grunnlagt i 2007 og tildeles en forfatter fra en av 34 asiatiske land. Boken må være skrevet på engelsk for å kvalifisere. I 2012 gikk Man ut og sa de ville trekke seg som sponsor etter vinneren av 2012 ble annonsert i 2013 (Wikipedia). Den siste vinneren var forresten Tan Twan Eng med boken The Garden of Evening Mists, som vi husker fra Man Booker Shortlisten.
Ta vare på mamma har solgt over 1,5 millioner eksemplarer på to år, og er den mestselgende koreanske romanen noen sinne. Den kan også regnes som en stor internasjonal suksess (Forlaget, baksiden av boka). Jeg valgte boka for å få bedre innsikt i koreansk kultur, i tillegg til at jeg etter Daniel Kehlmanns bok F – var klar for mer litteratur med familiedynamikk i fokus.
Forfatter: Shin Kyung-Sook
Tittel: Ta vare på mamma (2011)
Sideantall: 240 sider
Forlag: Press Pocket
Plot (hentet fra bokens bakside): Mamma hadde alltid vært der. Men nå er hun borte. Det tok bare et øyeblikk, på T-banen i Seoul, og plutselig var hun ikke der lenger. Hva har skjedd? Hvor er mamma? Og hvem var hun egentlig?
I et nøtteskall: Ta vare på mamma, fortell henne hvor god og viktig hun er - og fokuser på verdiene dere har felles.
Favorittutdrag:
Mødre og døtre kjenner hverandre enten veldig godt, eller de er som fremmede for hverandre.
Hun skjøv notisblokken bort til ham. Han holdt den opp mot lyset og leste setningene.
Jeg vil lese høyt for barn som ikke kan se.
Jeg vil lære kinesisk.
Jeg vil kjøpe et teater hvis jeg tjener en masse penger.
Jeg har lyst til å reise til Sydpolen
Jeg vil dra på pilegrimsreise til Santiago
Nedenfor var det tretti setninger til som startet med "jeg".
"Hva er dette?"
"På nyttårsaften skrev jeg for moro skyld ned alt det jeg ville gjøre i livet, utenom å skrive. Ting jeg hadde lyst til å gjøre de neste ti årene. Men jeg har ikke planlagt å gjøre en eneste ting sammen med mamma. Det tenkte jeg ikke på da jeg skrev det. Men nå, når mamma er forsvunnet og jeg ser på det…"
Tårene glitret i øynene hennes.
Tanker i ettertid:
Tanke 1. Min bucketlist inneholder heller ingen aktiviteter sammen med mamma. Herregud, tenk om hun blir borte og jeg ikke får vist henne hvor mye jeg verdsetter henne!
Tanke 2. Men mamma er jo så bra! Alle punktene bør inneholde mamma
NY Redigert bucketlist
1) Ta et cruise verden rundt, som stopper i 40 havner med mamma
2) Få publisert en tegning i et blad. Tegningen kan være av mamma
3) Bli NHOs svar påCelina Middelfart mamma
4) Lære meg å padle kajakk med mamma
5) Ta vare på mamma, spesielt på T-banestasjoner.
- jeg lever tydligvis et ganske godt liv, for jeg kommer ikke på noe mer. Kanskje bortsettfra at jeg også bør gjøre alle disse tingene med mormor.
OK, tilbake til boken. Det er flere ting som gjør denne til en god leseropplevelse for meg. Jeg syntes innsynet i den vietnamesiske kulturen er fascinerende, samt avstanden som skapes mellom den første generasjonen som får utdannelse og flytter til byen og familien som kommer fra enklere kår på landsbygda. Det dannes et slags gap, man får så ulike hverdager og virkeligheter at det kan være vanskelig å kommunisere. Likevel vet man jo at det er foreldregenerasjonen som har gjort ofre og jobbet hardt for å kunne sende barna på skole og gi de mulighetene de har fått. I boken forsvinner moren, som har ofret seg for hele familien gjennom barnas oppvekst uten at noen på en god måte får formidlet at de setter pris på henne og er takknemlig. Dette er en god påminnelse om at vi kan miste menneskene rundt oss når som helst, og at man ikke bør spare på muligheter for å uttrykke takknemlighet og kjærlighet. Det er kanskje litt banalt, men det er ikke den verste jobben en bok kan gjøre, å minne oss på akkurat det. At mødre kanskje fort blir tatt for gitt, at vi ikke er flinke nok til å fortelle dem hvor viktige de er for oss, og hvor glade vi er i dem.
Kanskje er vi også for opptatt av tingene vi selv skal oppnå, å stifte en egen familie, skape karriere og ha meningsfylte hobbyer at vi ikke setter av nok tid til hverandre. Hva ville du brent inne med om moren din ble borte i morgen? Si det til henne nå. Det er det jeg sitter igjen med fra boken. På denne måten er boken en god kommentar til en virkelighet jeg tror mange av oss kan kjenne oss igjen i.
Boken er lagt opp på en slik måte at vi følger hvert familiemedlem i hvert sitt kapittel der de veksler mellom å fortelle om sine minner om moren, og arbeidet med å finne henne. Vi danner oss på denne måten gradvis et bilde om hvem moren er, noe som bidrar til forståelsen av hvordan hun kunne bli borte (og kanskje i større grad - hvorfor det er så vrient å finne henne). Språket er lavmælt og naturlig nok ganske sentimentalt. Tidvis tolker jeg familiemedlemmenes bekjennelser som repeterende og litt tafatt. Kanskje speiler språket sorgprosessen, som sikkert kan preges av hjelpeløshet og gjentakende tanker. Jeg liker godt hvordan boken beskriver omgivelsene og tilværelsen i Korea, det danner levende bilder supplert med lukter og smaker, som skildres generøst.
Jeg syntes det er vanskelig å si noe om bokens originalitet. Plottet i seg selv er ikke spesielt kreativt, men reaksjonen hos de pårørende skildres på en god og troverdig måte, som vekker spørsmål i leseren om egne relasjoner og minner oss på viktigheten av å ta vare på hverandre og fokusere på det vi har felles.
Jeg forstår hvorfor boken har solgt så godt som den har.
Karakter: C
Anbefales: Dette er en bok jeg mener nesten alle kunne hatt glede av.
Andre som har lest boken:
Rose-Marie syntes det var skjønt om morsrollen i det moderne Korea
Kasiopeiia likte historien men ble forvirret over måten den ble fortalt på
Janicke anbefaler den hjertlig
Ta vare på mamma vant Man Asian Literary Prize i 2011. Prisen er den asiatiske slektningen til Man Booker som ble grunnlagt i 2007 og tildeles en forfatter fra en av 34 asiatiske land. Boken må være skrevet på engelsk for å kvalifisere. I 2012 gikk Man ut og sa de ville trekke seg som sponsor etter vinneren av 2012 ble annonsert i 2013 (Wikipedia). Den siste vinneren var forresten Tan Twan Eng med boken The Garden of Evening Mists, som vi husker fra Man Booker Shortlisten.
Ta vare på mamma har solgt over 1,5 millioner eksemplarer på to år, og er den mestselgende koreanske romanen noen sinne. Den kan også regnes som en stor internasjonal suksess (Forlaget, baksiden av boka). Jeg valgte boka for å få bedre innsikt i koreansk kultur, i tillegg til at jeg etter Daniel Kehlmanns bok F – var klar for mer litteratur med familiedynamikk i fokus.
Forfatter: Shin Kyung-Sook
Tittel: Ta vare på mamma (2011)
Sideantall: 240 sider
Forlag: Press Pocket
Plot (hentet fra bokens bakside): Mamma hadde alltid vært der. Men nå er hun borte. Det tok bare et øyeblikk, på T-banen i Seoul, og plutselig var hun ikke der lenger. Hva har skjedd? Hvor er mamma? Og hvem var hun egentlig?
I et nøtteskall: Ta vare på mamma, fortell henne hvor god og viktig hun er - og fokuser på verdiene dere har felles.
Favorittutdrag:
Mødre og døtre kjenner hverandre enten veldig godt, eller de er som fremmede for hverandre.
Hun skjøv notisblokken bort til ham. Han holdt den opp mot lyset og leste setningene.
Jeg vil lese høyt for barn som ikke kan se.
Jeg vil lære kinesisk.
Jeg vil kjøpe et teater hvis jeg tjener en masse penger.
Jeg har lyst til å reise til Sydpolen
Jeg vil dra på pilegrimsreise til Santiago
Nedenfor var det tretti setninger til som startet med "jeg".
"Hva er dette?"
"På nyttårsaften skrev jeg for moro skyld ned alt det jeg ville gjøre i livet, utenom å skrive. Ting jeg hadde lyst til å gjøre de neste ti årene. Men jeg har ikke planlagt å gjøre en eneste ting sammen med mamma. Det tenkte jeg ikke på da jeg skrev det. Men nå, når mamma er forsvunnet og jeg ser på det…"
Tårene glitret i øynene hennes.
Tanker i ettertid:
Tanke 1. Min bucketlist inneholder heller ingen aktiviteter sammen med mamma. Herregud, tenk om hun blir borte og jeg ikke får vist henne hvor mye jeg verdsetter henne!
Tanke 2. Men mamma er jo så bra! Alle punktene bør inneholde mamma
NY Redigert bucketlist
1) Ta et cruise verden rundt, som stopper i 40 havner med mamma
2) Få publisert en tegning i et blad. Tegningen kan være av mamma
3) Bli NHOs svar på
4) Lære meg å padle kajakk med mamma
5) Ta vare på mamma, spesielt på T-banestasjoner.
- jeg lever tydligvis et ganske godt liv, for jeg kommer ikke på noe mer. Kanskje bortsettfra at jeg også bør gjøre alle disse tingene med mormor.
OK, tilbake til boken. Det er flere ting som gjør denne til en god leseropplevelse for meg. Jeg syntes innsynet i den vietnamesiske kulturen er fascinerende, samt avstanden som skapes mellom den første generasjonen som får utdannelse og flytter til byen og familien som kommer fra enklere kår på landsbygda. Det dannes et slags gap, man får så ulike hverdager og virkeligheter at det kan være vanskelig å kommunisere. Likevel vet man jo at det er foreldregenerasjonen som har gjort ofre og jobbet hardt for å kunne sende barna på skole og gi de mulighetene de har fått. I boken forsvinner moren, som har ofret seg for hele familien gjennom barnas oppvekst uten at noen på en god måte får formidlet at de setter pris på henne og er takknemlig. Dette er en god påminnelse om at vi kan miste menneskene rundt oss når som helst, og at man ikke bør spare på muligheter for å uttrykke takknemlighet og kjærlighet. Det er kanskje litt banalt, men det er ikke den verste jobben en bok kan gjøre, å minne oss på akkurat det. At mødre kanskje fort blir tatt for gitt, at vi ikke er flinke nok til å fortelle dem hvor viktige de er for oss, og hvor glade vi er i dem.
Kanskje er vi også for opptatt av tingene vi selv skal oppnå, å stifte en egen familie, skape karriere og ha meningsfylte hobbyer at vi ikke setter av nok tid til hverandre. Hva ville du brent inne med om moren din ble borte i morgen? Si det til henne nå. Det er det jeg sitter igjen med fra boken. På denne måten er boken en god kommentar til en virkelighet jeg tror mange av oss kan kjenne oss igjen i.
Boken er lagt opp på en slik måte at vi følger hvert familiemedlem i hvert sitt kapittel der de veksler mellom å fortelle om sine minner om moren, og arbeidet med å finne henne. Vi danner oss på denne måten gradvis et bilde om hvem moren er, noe som bidrar til forståelsen av hvordan hun kunne bli borte (og kanskje i større grad - hvorfor det er så vrient å finne henne). Språket er lavmælt og naturlig nok ganske sentimentalt. Tidvis tolker jeg familiemedlemmenes bekjennelser som repeterende og litt tafatt. Kanskje speiler språket sorgprosessen, som sikkert kan preges av hjelpeløshet og gjentakende tanker. Jeg liker godt hvordan boken beskriver omgivelsene og tilværelsen i Korea, det danner levende bilder supplert med lukter og smaker, som skildres generøst.
Jeg syntes det er vanskelig å si noe om bokens originalitet. Plottet i seg selv er ikke spesielt kreativt, men reaksjonen hos de pårørende skildres på en god og troverdig måte, som vekker spørsmål i leseren om egne relasjoner og minner oss på viktigheten av å ta vare på hverandre og fokusere på det vi har felles.
Jeg forstår hvorfor boken har solgt så godt som den har.
Karakter: C
Anbefales: Dette er en bok jeg mener nesten alle kunne hatt glede av.
Andre som har lest boken:
Rose-Marie syntes det var skjønt om morsrollen i det moderne Korea
Kasiopeiia likte historien men ble forvirret over måten den ble fortalt på
Janicke anbefaler den hjertlig
En betagende bok, og en bok som gir kunnskaper om en annne kultur. Det liker jeg. Gleder meg til å lese noe av Daniel Kehlmann.
SvarSlettJa, gled deg :)
SvarSlett