I forbindelse med Murakamis Nobelsprisnominasjon ønsker jeg å trekke frem flere av bøkene han som jeg har lest, før jeg startet bokbloggen. Sputnik Sweetheart er en av de siste. Boken handler om to og tyve år gamle Sumire som er forelsket i en eldre kvinne. Sumire ønsker å bli forfatter, hun kler seg i for store secondhand klær og svære støvler. Overrasket over de lesbiske følelsene bruker Sumire mye tid på telefonen med bestevennen K om spørsmål som; hva er begjær og hvorvidt hun bør fortelle den eldre kvinnen om følelsene sine. K er frustrert med sin egen forelskelse i venninnen Sumire og trøster seg med en affære med en gift kvinne. Trekantdramaet er komplett. I det minste til Sumire forsvinner, for selv om Sputnik betyr reisefølge - reiser vi alle egentlig alene.
Forfatter: Haruki Murakami
Tittel: Sputnik Sweetheart (2001)
Første setning: In the spring of her twenty-second year, Sumire fell in love for the first time in her life.
I et nøtteskall: Tre mennesker splittes, ikke av hendelser så mye som av motsetninger i seg selv. Halvdelene de mister syntes å være essensen deres, selve livslysten.
Favorittutdrag:
Tanker i ettertid:
Jeg likte boken godt - den har den forunderlige lettheten, men samtidige melankolien Murakamis bøker ofte har. Historien er dog en tvist av den samme han alltid forteller; om en ung kvinne det er tett opp mot umulig å komme innpå - og en ulykkelig betatt ung mann. Jeg var heller ikke så begeistret for slutten noe som gjør at karakteren blir lavere enn jeg pleier å gi Murakami.
Anbefales: Deg som har lest en bedre bok av Murakami fra før.
Karakter: C
Forfatter: Haruki Murakami
Tittel: Sputnik Sweetheart (2001)
Første setning: In the spring of her twenty-second year, Sumire fell in love for the first time in her life.
I et nøtteskall: Tre mennesker splittes, ikke av hendelser så mye som av motsetninger i seg selv. Halvdelene de mister syntes å være essensen deres, selve livslysten.
Favorittutdrag:
"I'm sure you don't know this", she said calmly, returning her glass to the table. "The person here now isn't the real me. Fourteen years ago I became half the person I used to be. I wish I could have met you when I was whole - that would have been wonderful. But it's pointless to think about that now."
I find it hard to talk about myself. I'm always tripped up by the eternal who am I? paradox. Sure, no one knows as much pure data about me as me. But when I talk about myself, all sorts of other factors - values, standards, my own limitations as an observer - make me, the narrator, select and eliminate things about me, the narratee. I've always been disturbed by the thought that I am not painting a very objective picture of myself. This kind of thing doesn't seem to bother most people.
Tanker i ettertid:
Jeg likte boken godt - den har den forunderlige lettheten, men samtidige melankolien Murakamis bøker ofte har. Historien er dog en tvist av den samme han alltid forteller; om en ung kvinne det er tett opp mot umulig å komme innpå - og en ulykkelig betatt ung mann. Jeg var heller ikke så begeistret for slutten noe som gjør at karakteren blir lavere enn jeg pleier å gi Murakami.
Anbefales: Deg som har lest en bedre bok av Murakami fra før.
Karakter: C
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar