E. Catton - The Luminaries (Man Booker longlist 2013)

Denne boken var for meg kategorisert som "den lange kiwi-boken om gold-diggers" i Man Bookers longlist. Jeg hadde ganske høye forventninger til mursteinen, selv om jeg ikke har lest stort fra New Zealand før. Jeg syntes også det er imponerende å tenke på at forfatteren er en kvinne i slutten av 20-årene.

Forfatter: Eleanor Catton

Tittel: The Luminaries (2013)

Plot: "Året er 1866 og Walter Moody har reist til New Zealand for å finne lykken (og forhåpentligvis litt gull). Ved ankomst møter han en anspent forsamling av tolv lokale menn, som har møttes i hemmelighet for å diskutere en rekke uløste forbrytelser. En velstående mann har forsvunnet, en hore har forsøkt å ta selvmord og en formue er oppdaget i hjemmet til en sliten alkoholiker. Moody trekkes raskt inn i mysteriet; et nettverk med skjebner som er like komplekst og velkomponert som stjernehimmelen selv." Fritt oversatt fra Goodreads

I et nøtteskall: spillteori med tolv aktører og dobbelt så mange skitne hender.

Favorittutdrag:

Thomas Belfour felt this condescension, and was delighted. He had a playful distaste for men who spoke, as he phrased it 'much too well', and he loved to provoke them – not to anger, which bored him, but to vulgarity. He regarded Moody's stiffness as if it were a fashionable collar, made in some aristocratic style, that was unbearably confining to the wearer – he saw all conventions of polite society this way, as useless ornaments – and it amused him, that the man's refinement caused him to be so ill at ease.

'Round here, everybody's always talking about home,' said Balfour. 'Can't help but think that the pleasure's in the missing.'
'Yes,' said Lauderback, very quietly. 'Just so.'
'Why,' Balfour went on, encouraged by the other man's assent, 'most boys keep one foot on the boat, you know. Head back as soon as they've made their dust. What do they do? Buy a life, find a sweetheart, settle down – and then what do they dream about? What do they wish for? They dream about the diggings! Back when they could hold the colour in their hands! When all they did here was talk about home. Their mothers. Yorkshire puddings. Proper bacon. All of that-' He tapped the base of his glass upon the table. 'England – that's the old country. You miss the old country. Of course you do. But you don't go back.'

Tanker i ettertid:

Det er naturlig at spenninger kan oppstå i et samfunn som det Catton beskriver. For bosetningen på Hokitika består utelukkende av menn(esker) som har reist dit i voksen alder for å lete etter gull. De har ingen felles historie, og de kjenner ikke hverandres fortid. I tillegg er det noe på spill, finner man gull sier man det ikke til noen for å holde området for seg selv så lenge som mulig. Tillit er derfor ikke naturlig aktørene i mellom, selv om det selvfølgelig oppstår allianser. Akkurat dette syntes jeg er det helt klart mest interessante i hele boken, spørsmålet "i et samfunn, der vi ikke kjenner hverandre, ikke stoler på hverandre, og noe er på spill, hvordan oppfører vi oss?" Det sier noe om menneskets natur og hvordan vi er villig til å oppføre oss dersom vi tror vi kan få innflytelse og makt, som penger jo representerer.

Boken er strukturert etter stjernetegn og hvilket hus stjernetegnet står i. Akkurat dette kunne virke litt abstrakt på meg, og tilla boken en mystikk som jeg syntes stod som kontrast til "spillet mellom rasjonelle aktører". For meg betydde det ikke så mye til eller fra, selv om det er klart noe kan leses inn i hver overskrift. Jeg liker også at synet vårt på de ulike karakterene og hva som driver dem utvikler seg gjennom boken. Forfatteren har forstått at 12 karakterer hvorav alle bortsett fra 2 kvinner og 3 kinesere er hvite menn, kan bli litt mye for enhver leser å holde styr på. Derfor har hun laget en fin oversikt over hvem de ulike karakterene er helt i begynnelsen av boka. For meg er det de to kvinnene i boka, Lydia Wells og Anne Wetherell som er de mest interessante spillerne. Det er også disse som klarest skiller seg ut fra de andre, ikke bare i form av å være kvinner – men i form av utvikling.

For meg koker det ned til at denne boken fortjener en mer tålmodig leser enn meg, for jeg syntes av og til at det gikk for sakte, med handlingen i forhold til sideantallet. Det betyr ikke at jeg ikke liker tykke bøker. Jeg elsker tykke bøker. Problemet var heller det at jeg ikke syntes handlingen og spenningen strakk helt til for å fylle alle de 800 sidene. Når det er nevnt, imponerer den unge forfatterinnen med et vakkert språk, interessante (om enn litt mange) karakterer og en imponerende kabal av en historie, der alle har skitne fingre og få er det de utgir seg for å være.

Det er i stor grad en "whodunnit" – med mange involverte, og det er forståelsen av motivasjonen og drivkreftene som gjør spørsmålet om skyld interessant.

Anbefales: Litteraturelskeren som er litt tålmodig

Hvorfor skal du lese denne boka? Fordi den kommer til å pirre nysgjerrigheten din, utfordre din egen fantasi og etterlate deg tilfredsstilt. Det ville overraske meg om den ikke kom med på shortlisten.

Karakter: C

Tags: #gold_digger, #New_Zealand, #spillteori, #booker_longlist_2013