Etter The Luminaries var jeg godt fornøyd med å få en bok som var satt til moderne tid og en by jeg kjenner. På en måte minnet utgangspunktet meg litt om The marrying of Chani Kaufman. Det å bo i London og rives mellom ulike kulturer. I motsetning til boken om Chani, er Almost English fritatt for religion, men har et desto mer brokete geografisk utgangspunkt som gjør forvirringen for hovedpersonen total.
Marina, har som forfatteren slektninger som var født i det som nå er Ukraina, lærte å regne på russisk, snakket ungarsk og anså seg selv som tsjekkiske. Som barnebarn er det da ikke særlig lett å forstå opphavets kultur, man fanger opp noen stedsnavn her og der, språket de snakker seg i mellom og mattradisjonene. Likevel har man en lojalitet til dette, som man ikke helt kjenner.
Forfatter: Charlotte Mendelson
Tittel: Almost English (2013)
Plot: Hjemme er et fremmed land. De gjør ting annerledes her. I en liten leilighet i vest-London bor sekstenårige Marina med sin mentalt ustabile mor, Laura og tre gamle, ungarske slektninger. Marina føler seg fanget mellom familiens forventninger og nasjonale stolthet, deres rare tradisjoner og enda rarere mat - og føler hun må rømme. Men stedet hun rømmer til får henne til å føle seg enda mer utenfor. Marina begynner på privatskolen Combe Abbey, noe som krever at hele familien gjør offer i levestandard og økonomi. Hun føler hun har begått en fryktelig feil, at hun er den utenlandske jenta som ikke vet hvordan hun skal passe inn, flørte eller en gang eksistere. Moren har sine egne smertefulle hemmeligheter å hanskes med og merker ikke at ting begynner å gå fryktelig galt på Combe.
I et nøtteskall: Identitets- og verdivalg
Favorittutdrag:
Tanker i ettertid:
Marina står ovenfor flere gap i identitet, hun ønsker å passe inn på Combe, men føler at slektningene og nasjonaliteten hennes gjør at hun stikker seg ut. Samtidig rives hun mellom en ganske vanlig kamp for tenåringer, på den ene siden er det ikke noe hun ønsker mer enn å få tilbake tryggheten og relasjonen hun hadde med moren, Laura - men på den andre siden skyver hun moren vekk, i et ønske om å ikke fremstå som sårbar og av egen stolthet. Marina tror hun har funnet ut hvem hun vil være, etter å ha truffet den kjente faren til skoleflørten, Guy. Alexander Viney er historiker, forfatter og tv-personlighet. Han har sjarm og humor og et glimt i øyet, og ikke minst – han gidder å snakke med Marina. Jeg tror flere kan kjenne seg igjen i Marinas indre kamp, ønsket om å passe inn og være selvstendig. Det var en grei påminnelse om hvor godt det er å ikke lenger være tenåring.
Ikke at voksenlivet er så helt enkelt heller. Marinas mor, Laura har sine egne utfordringer. Hun bor sammen med tre gamle slektninger som gjør at hun aldri kan slappe av hjemme, alt er familiens business. På jobb venter hun egentlig bare på å få sparken, fordi hun egentlig gjør jobben sin ganske dårlig. Der ikke det at hun ikke savner Marina, for det gjør hun virkelig – men heller ikke hun vet hvordan de skal finne tilbake til tryggheten av å kunne fortelle hverandre hva de føler. Hun forsøker å være en god mor, og forteller seg selv at hun må gi Marina litt rom. Lauras største problem er likevel ikke avstanden til datteren, men det at hun behandler seg selv som en som ikke er verdt noe.
Boken balanserer humor og sårhet på en vakker måte. Man sitter å håper på at mor og datter klarer å finne tilbake til hverandre, at Marina finner trygghet i seg selv og at alt ordner seg til det beste. Boken viser oss hvor sårbare vi er, hvor lett det er å skyve våre nærmeste fra oss – og hvor opptatt vi er av å passe inn. Ikke minst syntes jeg den kommuniserer hvor miserabel man kan bli av å konstant sammenligne seg med andre.
Anbefales: Kua som har glemt at hun selv var kalv?
Hvorfor skal du lese denne boka: For å huske din egen tenåringsangst, reflektere over båndene til familien din og veien du selv valgte å gå.
Karakter: C
Tags: #tenåringsangst, #identitet, #London, #Ungarn, #svik, #mor-datter, #booker_longlist_2013
Marina, har som forfatteren slektninger som var født i det som nå er Ukraina, lærte å regne på russisk, snakket ungarsk og anså seg selv som tsjekkiske. Som barnebarn er det da ikke særlig lett å forstå opphavets kultur, man fanger opp noen stedsnavn her og der, språket de snakker seg i mellom og mattradisjonene. Likevel har man en lojalitet til dette, som man ikke helt kjenner.
Forfatter: Charlotte Mendelson
Tittel: Almost English (2013)
Plot: Hjemme er et fremmed land. De gjør ting annerledes her. I en liten leilighet i vest-London bor sekstenårige Marina med sin mentalt ustabile mor, Laura og tre gamle, ungarske slektninger. Marina føler seg fanget mellom familiens forventninger og nasjonale stolthet, deres rare tradisjoner og enda rarere mat - og føler hun må rømme. Men stedet hun rømmer til får henne til å føle seg enda mer utenfor. Marina begynner på privatskolen Combe Abbey, noe som krever at hele familien gjør offer i levestandard og økonomi. Hun føler hun har begått en fryktelig feil, at hun er den utenlandske jenta som ikke vet hvordan hun skal passe inn, flørte eller en gang eksistere. Moren har sine egne smertefulle hemmeligheter å hanskes med og merker ikke at ting begynner å gå fryktelig galt på Combe.
I et nøtteskall: Identitets- og verdivalg
Favorittutdrag:
The air stinks of tuberose, caraway and garlic: the universal scent of central European hospitality. But Marina is not hospitable. After only an hour her skin is tender with check pinchings; she has been matchmade, prodded and instructed beyond endurance, and the night is young. Soon they will come to find her, to admire the shape of her fingernails, the thickness of her lashes, their eyes peeling back her clothes, weighing her like fruit. This is not new. She has been brought up to accept the questions and kisses as if nothing could please her more, however much lava is boiling inside. The problem is that Marina has changed. She can bear their scrutiny no longer because her life is a disaster, and it is her fault. She betrayed them and escaped them, and now she wants to come back.
What does madness feel like? Can you develop it quite discreetly on the bus home from Oxford Street, carrying mothballs? Can it be normal to cry in department store toilets, at advertising hoardings or thoughts of distant famine? Somebody must know.
Tanker i ettertid:
Marina står ovenfor flere gap i identitet, hun ønsker å passe inn på Combe, men føler at slektningene og nasjonaliteten hennes gjør at hun stikker seg ut. Samtidig rives hun mellom en ganske vanlig kamp for tenåringer, på den ene siden er det ikke noe hun ønsker mer enn å få tilbake tryggheten og relasjonen hun hadde med moren, Laura - men på den andre siden skyver hun moren vekk, i et ønske om å ikke fremstå som sårbar og av egen stolthet. Marina tror hun har funnet ut hvem hun vil være, etter å ha truffet den kjente faren til skoleflørten, Guy. Alexander Viney er historiker, forfatter og tv-personlighet. Han har sjarm og humor og et glimt i øyet, og ikke minst – han gidder å snakke med Marina. Jeg tror flere kan kjenne seg igjen i Marinas indre kamp, ønsket om å passe inn og være selvstendig. Det var en grei påminnelse om hvor godt det er å ikke lenger være tenåring.
Ikke at voksenlivet er så helt enkelt heller. Marinas mor, Laura har sine egne utfordringer. Hun bor sammen med tre gamle slektninger som gjør at hun aldri kan slappe av hjemme, alt er familiens business. På jobb venter hun egentlig bare på å få sparken, fordi hun egentlig gjør jobben sin ganske dårlig. Der ikke det at hun ikke savner Marina, for det gjør hun virkelig – men heller ikke hun vet hvordan de skal finne tilbake til tryggheten av å kunne fortelle hverandre hva de føler. Hun forsøker å være en god mor, og forteller seg selv at hun må gi Marina litt rom. Lauras største problem er likevel ikke avstanden til datteren, men det at hun behandler seg selv som en som ikke er verdt noe.
Boken balanserer humor og sårhet på en vakker måte. Man sitter å håper på at mor og datter klarer å finne tilbake til hverandre, at Marina finner trygghet i seg selv og at alt ordner seg til det beste. Boken viser oss hvor sårbare vi er, hvor lett det er å skyve våre nærmeste fra oss – og hvor opptatt vi er av å passe inn. Ikke minst syntes jeg den kommuniserer hvor miserabel man kan bli av å konstant sammenligne seg med andre.
Anbefales: Kua som har glemt at hun selv var kalv?
Hvorfor skal du lese denne boka: For å huske din egen tenåringsangst, reflektere over båndene til familien din og veien du selv valgte å gå.
Karakter: C
Tags: #tenåringsangst, #identitet, #London, #Ungarn, #svik, #mor-datter, #booker_longlist_2013
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar