Det var tidligere Nordaaker-kollega Magnus som tipset meg om denne boken for andre gang.
"de første kapittelene er overdrevent groteske, men hvis du kommer deg gjennom de så er det en ganske interessant bok bak der." Det hadde han helt rett i.
I en ikke alt for fjern fremtid har programmereren Lawrence konstruert en kunstig intelligens som han tenkte skulle kunne utgi seg for å være menneske. Det viser seg at resultatet, Prime Intellect – gradvis bedre passer i rollen som Gud enn menneske. For å sikre seg at Prime Intellect ikke kan gjøre skade, har Lawrence under utviklingen installert tre hovedregler for maskinen. Prime Intellect tar disse bokstavelig og etter å ha utryddet krig, sult og sykdom bestemmer Prime Intellect seg for at det ikke er bra nok. Den gjør menneskene udødelige, samtidig som den øyeblikkelig tilfredsstiller alle menneskenes behov. Flere av menneskene sliter med å finne mening i dette evige og svært behagelige livet, hovedpersonen Caroline glemmer tomheten kun i øyeblikkene hun deltar i dødsfantasier, vold og ekshibisjonisme. Boken er sjokkerende, men har samtidig humor, den ser nærmere på hvor ekstrem menneskelig atferd kan bli når alle begrensninger fjernes.
Forfatter: Roger Williams
Tittel: The Metamorphosis of Prime Intellect (2003).
Trivialia: Boken har blitt et internet-fenomen og er nedlastet mer enn 10.000 ganger siden den ble lansert gratis i januar 2003. Her er link til gratis versjon. Boken er senere trykket opp i pocketformat, og er også tilgjengelig hos Amazon i Kindleversjon. Boken har blitt lest og diskutert i Australia, Canada, Danmark, Tyskland, Japan, Mexico, Nederland, Slovenia, Sør-Afrika og mange andre land.
I et nøtteskall: Filosofi og sci-fi i skjønn forening; er det mulig å være menneskelig dersom man har evig liv? Eller kanskje mer relevant for den virkelige verden: er det slik at jo færre begrensninger man har jo mer ekstrem kan man bli?
Favorittutdrag:
He had killed two kids, a brother and a sister, ages nine and twelve. He hadn't been particularly bright back then, and he had kept a little journal to help his memory. They said he had gotten the death penalty because of the one entry: "Killed the girl today. It was fine and hot." When that was read in court, Fred's attorney put his face in his hands and shook his head.
Examining his inability to do what he knew was best, to kill Prime Intellect before it had a chance to make a mistake with its unimaginable new power, Lawrence realized that he had not really created Prime Intellect to make the world a better place. He had created it to prove he could do it, to bask in the glory, and to prove himself equal to God. He had created for the momentary pleasure of personal success, and he had not cared about the distant outcome. He had created in passion, and passion isn't sane. If it were, nobody could ever have children. After all, while the outcome of that passion might be the doctor who cures a dreaded disease, it might also be the tyrant who despoils a continent or the criminal who murders for pleasure.
Tanker i etterid:
Til å begynne med er boken nokså teknisk, men det går fort over. Hold ut. Boken beveger seg så over i Patrick Bateman-modus, og det er jo ikke for alle. Det kan virke som grotesk vold og sex blandet for sjokkeffekten, men forfatteren har et poeng og han kommer til det etter hvert. Saken er, poenget er sabla godt, så godt at det rettferdiggjør den noe røffe starten. Prime Intellect er en bok jeg vet jeg kommer til å tenke på en god stund, en bok som lærte meg noe nytt om konsepter som frihet og kunnskap som jeg setter høyt – og en bok jeg tror er skrevet for å diskuteres. Les den!
Anbefales: De som liker dystopi, sci-fi, filosofi og/eller programmering. Jeg ser for meg at dette er en bok som kanskje faller bedre i smak hos gutter/menn 15-40 enn kvinner flest.
Karakter: B
Tags: #filosofisk, #sci-fi, #dystopi, #grotesk, #intelligent
"de første kapittelene er overdrevent groteske, men hvis du kommer deg gjennom de så er det en ganske interessant bok bak der." Det hadde han helt rett i.
I en ikke alt for fjern fremtid har programmereren Lawrence konstruert en kunstig intelligens som han tenkte skulle kunne utgi seg for å være menneske. Det viser seg at resultatet, Prime Intellect – gradvis bedre passer i rollen som Gud enn menneske. For å sikre seg at Prime Intellect ikke kan gjøre skade, har Lawrence under utviklingen installert tre hovedregler for maskinen. Prime Intellect tar disse bokstavelig og etter å ha utryddet krig, sult og sykdom bestemmer Prime Intellect seg for at det ikke er bra nok. Den gjør menneskene udødelige, samtidig som den øyeblikkelig tilfredsstiller alle menneskenes behov. Flere av menneskene sliter med å finne mening i dette evige og svært behagelige livet, hovedpersonen Caroline glemmer tomheten kun i øyeblikkene hun deltar i dødsfantasier, vold og ekshibisjonisme. Boken er sjokkerende, men har samtidig humor, den ser nærmere på hvor ekstrem menneskelig atferd kan bli når alle begrensninger fjernes.
Forfatter: Roger Williams
Tittel: The Metamorphosis of Prime Intellect (2003).
Trivialia: Boken har blitt et internet-fenomen og er nedlastet mer enn 10.000 ganger siden den ble lansert gratis i januar 2003. Her er link til gratis versjon. Boken er senere trykket opp i pocketformat, og er også tilgjengelig hos Amazon i Kindleversjon. Boken har blitt lest og diskutert i Australia, Canada, Danmark, Tyskland, Japan, Mexico, Nederland, Slovenia, Sør-Afrika og mange andre land.
I et nøtteskall: Filosofi og sci-fi i skjønn forening; er det mulig å være menneskelig dersom man har evig liv? Eller kanskje mer relevant for den virkelige verden: er det slik at jo færre begrensninger man har jo mer ekstrem kan man bli?
Favorittutdrag:
He had killed two kids, a brother and a sister, ages nine and twelve. He hadn't been particularly bright back then, and he had kept a little journal to help his memory. They said he had gotten the death penalty because of the one entry: "Killed the girl today. It was fine and hot." When that was read in court, Fred's attorney put his face in his hands and shook his head.
Examining his inability to do what he knew was best, to kill Prime Intellect before it had a chance to make a mistake with its unimaginable new power, Lawrence realized that he had not really created Prime Intellect to make the world a better place. He had created it to prove he could do it, to bask in the glory, and to prove himself equal to God. He had created for the momentary pleasure of personal success, and he had not cared about the distant outcome. He had created in passion, and passion isn't sane. If it were, nobody could ever have children. After all, while the outcome of that passion might be the doctor who cures a dreaded disease, it might also be the tyrant who despoils a continent or the criminal who murders for pleasure.
Tanker i etterid:
Til å begynne med er boken nokså teknisk, men det går fort over. Hold ut. Boken beveger seg så over i Patrick Bateman-modus, og det er jo ikke for alle. Det kan virke som grotesk vold og sex blandet for sjokkeffekten, men forfatteren har et poeng og han kommer til det etter hvert. Saken er, poenget er sabla godt, så godt at det rettferdiggjør den noe røffe starten. Prime Intellect er en bok jeg vet jeg kommer til å tenke på en god stund, en bok som lærte meg noe nytt om konsepter som frihet og kunnskap som jeg setter høyt – og en bok jeg tror er skrevet for å diskuteres. Les den!
Anbefales: De som liker dystopi, sci-fi, filosofi og/eller programmering. Jeg ser for meg at dette er en bok som kanskje faller bedre i smak hos gutter/menn 15-40 enn kvinner flest.
Karakter: B
Tags: #filosofisk, #sci-fi, #dystopi, #grotesk, #intelligent
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar