J.Jonasson - Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant

Denne boken var en gave fra min gode venninne Ingrid. Jeg har fått den anbefalt flere ganger, så jeg var veldig glad for å endelig ha min egen kopi.

I hundre år har Allan Karlson gjort verden usikker ved bare å være til. Og nå er han løs igjen. Etter et langt og begivenhetsrikt liv havner Allan Karlson på gamlehjem der han snart skal ende sine dager. Problemet er bare at helsa nekter å svikte, noe som i seg selv ikke hadde vært så ille om sykesøster Alice var litt mindre "Gjøkeredet" og nektet de innsatte, unnskyld beboerene, å ta seg en liten pjolter i ny og ne. På selve bursdagen bestemmer hundreåringen seg for at han slettes ikke er interessert i besøk fra ordføreren og lokalavisen og klatrer ut vinduet. Vi følger Allan Karlson på rømmen og får samtidig den spektakulært begivenhetsrike livshistorien til Allan.

Forfatter: Jonas Jonasson

Tittel: Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant (2009)

Trivialia: Mottok den svenske bokhandlerprisen i 2009 og har solgt i mer enn 650.000 eksemplarer i Sverige. Boken er solgt til 19 land.

I et nøtteskall: Det er for mye religion og politikk - og for lite alkohol i verden. En påfallende bekymringsløs og morsom gjennomgang av 1900-tallets kriser og begivenheter, samt en gammel mann på flukt.

Favorittutdrag:

Han jobbet som gårdsgutt på familiegården og fikk daglig juling av faren, som var av den oppfatning at Julius ikke dugde til noen ting. Men det året Julius fylte femogtyve, døde først moren av kreft, noe Julius sørget over, og like etterpå gikk faren ned i myra mens han forsøkte å redde en kvige. Julius sørget over dette også, for han hadde vært glad i kvigen.

I følge tjenestemannen hadde i alle fall Allans far spikret opp et plankegjerde rundt et jordstykke på ti-femten kvadratmeter og proklamerte området som selvstendig republikk. Allens far hadde kalt den lille staten sin for "Det Sanne Russland", og deretter dødd i tumultene som oppstod da to regjeringssoldater kom for å rive ned plankegjerdet. 

Tanker i ettertid:
Du vet når du sitter på bussen og leser noe morsomt og ikke kan unngå å begynne å le høyt? Det har skjedd meg flere ganger i mens jeg leste denne boken, enn hittil i livet for øvrig. Kanskje man derfor ikke bør lese den på bussen. Jonasson er klart inspirert av sin morfars skrøner (boken er dedikert til ham) og forfatteren Arto Paasilinnas skrivemåte. Dette er han helt åpen på. Noen ganger blir det litt i meste laget for meg, under gjennomgangen av alle Allans erfaringer rundt om i verden. Det trekker litt for mye ut mot slutten, men det kan bare være jeg som er en utålmodig leser. Totalinntrykket er at jeg er veldig sjarmert av denne gamle mannen, som er morsom – men kommer til å skravle hull i hodet på deg.

Anbefales: De som liker å le, passer også godt til de som ikke leser så mye. Fin feriebok er den og.

Karakter: C

Andre mener:
Line skriver det jeg ønsket å formidle, men bedre
Cathrine syntes den var hysterisk morsom
Reading Randi var ikke så imponert
Solgunn syntes det var en feelgood bok

Tags: #humor, #svensk, #debutroman, #feriebok