Jeg var inne i en lesetørke da jeg bestemte meg for å begynne å kjøpe prisvinnende bøker. "Da kan det iallefall ikke blir så alt for galt", tenkte jeg. Det stemmer jo. Etter jeg var ferdig med å skrive anmeldelsen kom jeg på at jeg hadde kjøpt inn boka til Lines lesesirkel, der den skal anmeldes i november. Søren.
I boken møter vi tre generasjoner kvinner som alle berøres av Virginia Woolfs bok Mrs. Dalloway. Den første kvinnen er Virginia Woolf selv, som begynner å skrive på boken Mrs.Dalloway etter hun har flyttet tilbake til London i 1923. Den andre kvinnen er lesbiske Clarissa Vaughan, en middeladrende kvinne bosatt i New York. Denne delen av historien er satt til 2001, der Clarissa forsøker å arrangere en fest for sin venn – en prisvinnende dikter som er døende av AIDS. Den tredje kvinnen er Laura Brown som befinner seg i en liten forstad utenfor Los Angeles i 1949, hun begynner å føle seg fanget av livet som hjemmeværende kone. Situasjonene alle tre kvinnene befinner seg i oppleves også av Woolfs protagonist, Clarissa Dalloway (her ble jeg litt forvirret, 2001-Clarissa heter det samme som hovedfiguren i boken Mrs.Dalloway og blir derfor kalt Mrs.Dalloway av diktervennen Richard). Jeg har ikke lest Mrs.Dalloway av Virginia Woolf. Kanskje burde jeg det.
Forfatter: Michael Cunningham
Tittel: The Hours (1998)
Trivialia:
1) Boktittelen "The Hours" var arbeidstittelen til Virginia Woolfs bok "Mrs.Dalloway"
2) Michael Cunningham vant Pulizer og PEM/Faulkner Award for fiction. Boken er filmatisert, og filmen the Hours med skuespillere som Nicole Kidman, Meryl Streep og Julianne Moore vant Oscar i 2002. En priskavalkade av en bok/film altså.
3) På vei til Richards leilighet, syntes Clarissa Vaughan at hun ser Meryl Streep, men hun mener det også kan ha vært Vanessa Redgrave. Meryl Streep hadde rollen som Clarissa Vaughan i 2002-filmatiseringen av "The Hours". I 1997-filmatiseringen ble Clarissa Vaughan spilt av (du gjettet riktig) Vanessa Redgrave.
I et nøtteskall: Mental sykdom, forventninger, seksualitet og det ikke helt usentrale spørsmålet "Kan man egentlig leve for noen andre enn seg selv?" fiffig knyttet sammen.
Favorittutdrag:
Tanker i ettertid:Cunningham har lent seg godt på Woolf i sin roman. Handlingene løper parallelt med den i mrs. Dolloway, flere av karakterene er like eller har likhetstrekk. Clarissa Vaughan er helt klart 2001-versjonen av Clarissa Dolloway. Hun er åpent lesbisk, men har akkurat som Dolloway delt et kyss hun med den hun regner som sitt livs kjærlighet, uten at det fikk noen konsekvenser for valgene hun gjorde senere i livet. Akkurat som i boken "Mrs.Dolloway" finner handlingen sted på en dag i hovedfigurenes liv. Det kan virke ganske trivielt, med kakebaking og ærend, det er bemerkelsesverdig hvor mye vi lærer om hver persons liv innen dette begrensede tidsspennet. Dette var kanskje det jeg satte mest pris på, sammen med det vakre språket. Boken gjorde en jobb jeg elsker at bøker gjør, den ga meg sympati for mennesker. Mennesker man lett kan føle irritasjon eller frustrasjon ovenfor, fordi man kun ser det som skjer på overflaten.
Boken var likevel tidvis frustrerende å lese, jeg hadde ikke sett filmen og mistet stadig grepet på hvilken karakter vi fulgte, særlig de to Clarissa'ene forvirret meg innledningsvis. Det er også en nokså dyster affære, så dersom man ikke er spesielt glad i de litt tyngre bøkene som tar for seg depresjon og selvmord, foreslår jeg at man styrer unna. Det er ingen tvil om at boken er smart, men av og til føles den som om den er i overkant klar over det. Det var kleint forklart. Det jeg skal frem til er at boken av og til bikker over til å være pretensiøs, den oppleves tidvis mer som et studie i "sammenknytting av parallelle historier fundamentert i Virginia Woolfs Mrs.Dolloway" enn en troverdig historie om tre kvinner.
Alt i alt er det likevel en vakker, om enn noe overkonstruert bok.
Anbefales: Bokormer
Karakter: C
Tags: #Pulizer_vinner, #parallelle_historier, #trist, #vakker
I boken møter vi tre generasjoner kvinner som alle berøres av Virginia Woolfs bok Mrs. Dalloway. Den første kvinnen er Virginia Woolf selv, som begynner å skrive på boken Mrs.Dalloway etter hun har flyttet tilbake til London i 1923. Den andre kvinnen er lesbiske Clarissa Vaughan, en middeladrende kvinne bosatt i New York. Denne delen av historien er satt til 2001, der Clarissa forsøker å arrangere en fest for sin venn – en prisvinnende dikter som er døende av AIDS. Den tredje kvinnen er Laura Brown som befinner seg i en liten forstad utenfor Los Angeles i 1949, hun begynner å føle seg fanget av livet som hjemmeværende kone. Situasjonene alle tre kvinnene befinner seg i oppleves også av Woolfs protagonist, Clarissa Dalloway (her ble jeg litt forvirret, 2001-Clarissa heter det samme som hovedfiguren i boken Mrs.Dalloway og blir derfor kalt Mrs.Dalloway av diktervennen Richard). Jeg har ikke lest Mrs.Dalloway av Virginia Woolf. Kanskje burde jeg det.
Forfatter: Michael Cunningham
Tittel: The Hours (1998)
Trivialia:
1) Boktittelen "The Hours" var arbeidstittelen til Virginia Woolfs bok "Mrs.Dalloway"
2) Michael Cunningham vant Pulizer og PEM/Faulkner Award for fiction. Boken er filmatisert, og filmen the Hours med skuespillere som Nicole Kidman, Meryl Streep og Julianne Moore vant Oscar i 2002. En priskavalkade av en bok/film altså.
3) På vei til Richards leilighet, syntes Clarissa Vaughan at hun ser Meryl Streep, men hun mener det også kan ha vært Vanessa Redgrave. Meryl Streep hadde rollen som Clarissa Vaughan i 2002-filmatiseringen av "The Hours". I 1997-filmatiseringen ble Clarissa Vaughan spilt av (du gjettet riktig) Vanessa Redgrave.
I et nøtteskall: Mental sykdom, forventninger, seksualitet og det ikke helt usentrale spørsmålet "Kan man egentlig leve for noen andre enn seg selv?" fiffig knyttet sammen.
Favorittutdrag:
She imagines turning around, taking the stone out of her pocket, going back to the house. She could probably return in time to destroy the notes. She could live on; she could perform that final kindness. Standing knee-deep in the moving water, she decides against it.
She thinks of how much more space a person occupies in life than it does in death; how much illusion of size is contained in gestures and movements, in breathing. Dead we are revealed in our true dimensions, and they are surprisingly modest.
There is just this for consolation: an hour here or there when our lives seem, against all odds and expectations, to burst open and give us everything we've ever imagined, though everyone but children (and perhaps even they) know these hours will inevitably be followed by others, far darker and more difficult. Still, we cherish the city, the morning; we hope, more than anything for more. Heaven only knows why we love it so.
Tanker i ettertid:Cunningham har lent seg godt på Woolf i sin roman. Handlingene løper parallelt med den i mrs. Dolloway, flere av karakterene er like eller har likhetstrekk. Clarissa Vaughan er helt klart 2001-versjonen av Clarissa Dolloway. Hun er åpent lesbisk, men har akkurat som Dolloway delt et kyss hun med den hun regner som sitt livs kjærlighet, uten at det fikk noen konsekvenser for valgene hun gjorde senere i livet. Akkurat som i boken "Mrs.Dolloway" finner handlingen sted på en dag i hovedfigurenes liv. Det kan virke ganske trivielt, med kakebaking og ærend, det er bemerkelsesverdig hvor mye vi lærer om hver persons liv innen dette begrensede tidsspennet. Dette var kanskje det jeg satte mest pris på, sammen med det vakre språket. Boken gjorde en jobb jeg elsker at bøker gjør, den ga meg sympati for mennesker. Mennesker man lett kan føle irritasjon eller frustrasjon ovenfor, fordi man kun ser det som skjer på overflaten.
Boken var likevel tidvis frustrerende å lese, jeg hadde ikke sett filmen og mistet stadig grepet på hvilken karakter vi fulgte, særlig de to Clarissa'ene forvirret meg innledningsvis. Det er også en nokså dyster affære, så dersom man ikke er spesielt glad i de litt tyngre bøkene som tar for seg depresjon og selvmord, foreslår jeg at man styrer unna. Det er ingen tvil om at boken er smart, men av og til føles den som om den er i overkant klar over det. Det var kleint forklart. Det jeg skal frem til er at boken av og til bikker over til å være pretensiøs, den oppleves tidvis mer som et studie i "sammenknytting av parallelle historier fundamentert i Virginia Woolfs Mrs.Dolloway" enn en troverdig historie om tre kvinner.
Alt i alt er det likevel en vakker, om enn noe overkonstruert bok.
Anbefales: Bokormer
Karakter: C
Tags: #Pulizer_vinner, #parallelle_historier, #trist, #vakker
Det var en virkelig god ide og kjøpe prisvinnende bøker når man har lesetørke! For meg hjelper som regel fantasy, men da tyr jeg til fantasy jeg har lest før. Så kanskje jeg skal lese prisvinnende fantasy når jeg har lesetørke? :-) Takk for fint tips!
SvarSlettJa, YA-bøker pleier å hjelpe meg greit, gjerne fantasy. Ikke bestandig man er klar for en high-brow murstein. Særlig ikke under tørke. Det er så rart, for det veksler så veldig. Noen ganger interesserer ikke bøkene meg i heletatt, men oftest er det heldigvis slik at jeg føler jeg har så mye å glede meg over og til med bøkene.
SvarSlettDenne vil jeg lese! Har lest Mrs Dalloway - men ikke overstadig begeistret. Denne virker å ha et spennende blikk på klassikeren.
SvarSlettJeg kan tenke meg det er ganske gøy å lese denne dersom man har lest Mrs Dalloway, ja! Du kommer nok til å plukke opp mange referanser som har gått meg og andre som ikke har lest den hus forbi.
SlettMrs. Dalloway er ei av favorittbøkene mine og eg må seie eg blei skuffa over filmen The hours. Så eg har ikkje trua på boka. Og konklusjonen din bekrefter vel eigentleg dei tankane eg har gjort meg i forkant.
SvarSlett