Adopterte Nomi er tilbake i hjemtraktene for å lage en film om indiske templer. På toget på vei dit treffer hun et reisefølge bestående av tre eldre damer, Latika, Gouri og Vidya. Vi følger disse tre damene og Nomi vekselvis gjennom boka. Nomi mistet foreldrene som ung, så når hun nå reiser tilbake til Jarmuli er filmproduksjonen alibiet for å besøke ashramen der hun vokste opp. Hun har ikke gode minner herfra, og selv om det er et sted mennesker kommer for å be og få velsignelse skjedde det grusomme ting der som Nomi aldri kan fri seg fra.
Forfatter: Anuradha Roy
Tittel: Sleeping on Jupiter (2015)
Sideantall: 250 sider.
I et nøtteskall: Overgrepsoverlevelsesberetning (det-er-et-hardt-HARDT-liv-litteratur).
Favorittutdrag:
For mye vondt, for lite av alt annet
Ærlig og eksotisk bok om en reise til tempelbyen Jadhura. Vi får skildret innsiden av templene og karakterene som livnærer seg av turismen. Fra guiden som ikke kan utstå de besøkende, til te-kokeren som synger egenkomponerte triste sanger på en melodi.
De tre eldre kvinnene engasjerer meg aldri helt. Det virker som Roy var like lite interessert i disse karakterene som Nomi var i tempelfilmen hun reiste for å lage. De er et venstrehåndsgesjeft, og det virker som historien som ligger både forfatterens og protagonistens hjerte nærmest er historien om Nomis barndom. Den egentlige grunnen til at hun er tilbake. Karakteren Nomi er kompromissløs og nekter å bøye av for noen. Vi lærer tidlig at hun er oppvokst hos en adoptivmor i Oslo, men aldri har knyttet seg ordentlig til den nye familien.
Dette fokuset på Nomis historie hadde vært greit om det ikke bare var vondt og vanskelig hele veien. Grafiske skildringer av seksuelle overgrep mot barn under 12 år forekommer flere ganger. Det hadde jeg kanskje kunnet tåle, dersom historien også hadde sakt noe mer enn "det var fælt og jeg kommer for alltid til å være preget". Ikke at jeg ikke har sympati og forståelse for det, men jeg savner mer om hvordan Nomi har levd med det som voksen - kanskje noen glimmer av håp og mening, et filosofisk element eller problemstilling som får leseren til å tenke. Noe utover et overgrepsmemoar. Jeg finner ikke noe av dette her. Overgrep mot barn er grusomt, det tror jeg alle er enig i - men jeg ønsker mer av enn Man Booker-nominert bok enn at den skal gi meg den vemmelige Alvdal-følelsen og la det slutte med det. Kort fortalt, for mye vondt, for lite annet.
Karakter: D
Tags: #miseryporn, #india, #templer, #reise, #adopsjon, #familie, #seksueltmisbrukavbarn
 |
| Bildet er lånt fra The Quint (jeg leste på Kindle) |
Forfatter: Anuradha Roy
Tittel: Sleeping on Jupiter (2015)
Sideantall: 250 sider.
I et nøtteskall: Overgrepsoverlevelsesberetning (det-er-et-hardt-HARDT-liv-litteratur).
Favorittutdrag:
From the self-assurance of her e-mails he had built up an image of a tall, athletic, and he had to admit it - white- woman in his head. A sensuous blonde. Along the lines of Anita Ekberg or Britt Ekland, a Scandinavian Valkyrie ready for anything.
Latika turned on her side, wishing she had not complained in the train about her daughter's need for pasta and wet wipes. Why had she said all that to Gouri and Vidya, what need had she to talk so much? "You have no loyalties," her husband had said to Latika once in bitterness. "You'll say anything for a laugh. All you want is popularity." She could not remember what had brought on this particular caustic jab. He was often that way with her, especially in front of other people, reducing her to long, shamed silences.
For mye vondt, for lite av alt annet
Ærlig og eksotisk bok om en reise til tempelbyen Jadhura. Vi får skildret innsiden av templene og karakterene som livnærer seg av turismen. Fra guiden som ikke kan utstå de besøkende, til te-kokeren som synger egenkomponerte triste sanger på en melodi.
De tre eldre kvinnene engasjerer meg aldri helt. Det virker som Roy var like lite interessert i disse karakterene som Nomi var i tempelfilmen hun reiste for å lage. De er et venstrehåndsgesjeft, og det virker som historien som ligger både forfatterens og protagonistens hjerte nærmest er historien om Nomis barndom. Den egentlige grunnen til at hun er tilbake. Karakteren Nomi er kompromissløs og nekter å bøye av for noen. Vi lærer tidlig at hun er oppvokst hos en adoptivmor i Oslo, men aldri har knyttet seg ordentlig til den nye familien.
Dette fokuset på Nomis historie hadde vært greit om det ikke bare var vondt og vanskelig hele veien. Grafiske skildringer av seksuelle overgrep mot barn under 12 år forekommer flere ganger. Det hadde jeg kanskje kunnet tåle, dersom historien også hadde sakt noe mer enn "det var fælt og jeg kommer for alltid til å være preget". Ikke at jeg ikke har sympati og forståelse for det, men jeg savner mer om hvordan Nomi har levd med det som voksen - kanskje noen glimmer av håp og mening, et filosofisk element eller problemstilling som får leseren til å tenke. Noe utover et overgrepsmemoar. Jeg finner ikke noe av dette her. Overgrep mot barn er grusomt, det tror jeg alle er enig i - men jeg ønsker mer av enn Man Booker-nominert bok enn at den skal gi meg den vemmelige Alvdal-følelsen og la det slutte med det. Kort fortalt, for mye vondt, for lite annet.
Karakter: D
Tags: #miseryporn, #india, #templer, #reise, #adopsjon, #familie, #seksueltmisbrukavbarn
Denne hadde jeg allerede bestemt meg for å ikke lese. Kan se ut som om det var riktig avgjørelse. Jeg har foreløpig lest seks, satser på syv før shortlist. Så får jeg håpe en del av de syv havner der..
SvarSlettHar laget to shortlist, en med de jeg håper kommer med og en med de jeg tror.
Jeg er også lite fristet av denne, og enda mindre nå. Elida skrev vel ganske negativt, og den ligger dårligst an på Goodreads, uten at det trenger å bety noe.
SlettDet er gøy med lister. Jeg har jo også noen ideer om hvilke jeg tror havner på shortlist selv om jeg kun kommer til å havne på to leste før 15.september. Jeg har forsåvidt en ønskeliste også, basert på de jeg helst vil lese. Dette burde dere jo poste et felles sted.
Ikke alle bøker fenger alle. Tenker det blir lister både på Facebook og bloggene rundt om :) Vil gjerne se din ønskeliste også, hittil har Elida hatt en løpende oversikt over hva som har blitt skrevet om Man Bookerbøkene.
SlettSå synd denne ikke falt i smak! Jeg har lest "Der jorden reiser seg" av samme forfatter og den likte jeg veldig godt! Kanskje jeg skal gi denne en sjanse når den kommer i norsk utgave! Det blir spennende å se hvilke av bøkene som kommer på kortlisten etter hvert. * Følger med fra sidelinjen*
SvarSlettJeg synes du skal gi den en sjanse. Har du gode erfaringer med forfatteren kan det være du liker denne, den har flere gode kvaliteter!
SlettJeg er også glad for alle D-ene du har delt ut i det siste. Det betyr at jeg ikke trenger å stresse og kan konsentrere meg om de andre bøkene. Håper å ihvertfall ha lest 4 før lista annonseres - og at alle 4 - selv om ikke alle fortjener det - er å finne på lista.
SvarSlettJeg er ikke så glad for dem, men det pleier å være et par bøker hvert år som ikke fenger meg. I år er det tre og de kom ganske tett. Det gjøres jo lett opp av de virkelig store leseropplevelsene som Man Bookerlisten alltid inneholder.
SlettJa, i all verden... det er underlig at du orker å lese alle de Bookerpris nominerte bøkene når de gir deg så fryktelig lite?!! A mystery. Jeg kan ikke fordra å lese om overgrep mot barn og håper at jeg slipper både denne og Yanagihara..
SvarSlettHei Clementine, det er ikke slik at det gir meg veldig lite å lese Man Booker. Jeg har hatt noen bøker jeg har vurdert til under snittet, men stort sett er Man Booker veldig, veldig bra. Se gjerne utdypende kommentar i innlegget for the Year of the Runaways.
Slett