Da Man Bookers longlist kom ut, laget jeg en oversikt over de nominerte bøkene med plotbeskrivelser basert på GoodReads. Jeg skrev at A Spool of Blue Thread så ut som årets feel-good bok og mistenkte at den var en lettvekter. Jeg tok feil, dette er slettes ingen lettvekter på lista - den er tilgjengelig for mange lesere, ja - men den er genuin og klok. Dette er den første boken jeg leser av Anne Tyler.
Forfatter: Anne Tyler
Tittel: A Spool of Blue Thread (2015).
Sidetall: 358 sider.
Plot: Boka følger livet i Whitshankboligen, fra Reds far Junior bygget det til noen velhavende naboer - med det som plan å kunne bo der selv en dag til familien flytter ut. Vi møter en familie som aldri snakker om problemenes kjerne og går mye rundt grøten, men det er nok mye som ikke kan sies i mange familier. De eneste som ser ut til ikke å respektere denne uskrevne familiereglen er sønnen Denny og Reds søster Merrick som begge er brutalt ærlig. Boka er firedelt. I første del møter vi Red og Ally som gamle, i andre del får vi historien om hvordan de møtte hverandre og ble et par, i tredje del får vi historien om Reds foreldre Linnie Mae og Junior og til slutt returnerer vi til Red og Abby i nåtid igjen. Jeg finner ingen fengende måte å oppsummere plottet på, for selve gullkornene i denne historien ligger i hvordan vi blir kjent med familiemedlemmene underveis og hvordan bildet av familien endrer seg hos leseren.
I et nøtteskall: Familiebok. Lunere enn den fantastiske Freedom og vesentlig mindre miserabel enn The Green Road. Stiller gode spørsmål om identitet og ser en familie over generasjoner.
Favorittutdrag:
Genuint og jordnært om familie og identitet
Hvilke historier forteller vi oss selv om familien vår - og hvordan former disse historiene vår identitet - er det jeg opplever er Tylers spørsmål til leseren. I A Spool of Blue Thread introduseres vi for fire generasjoner av familien Whitshank. De har sort hår, knallblå, smale øyne og blek hud. Slik ser en Whitshank ut. Familien har to grunnleggende historier som sier noe om hvem de er - og hva deres rolle er. Men disse historiene, hvor representative er de egentlig for kjernen av det som virkelig utgjør familiens verdier? Abby, er moren og svigerdatteren de andre betror seg til. Hun mener man aldri kan være for forståelsesfull og fyller huset med midlertidige og permanente gjester. Barna oppfatter dette som at familien aldri er "nok" for moren.
Vi får perspektivet til flere av familiemedlemmene, og det kan være vanskelig å forstå hvem boka handler om. Ikke at jeg så det som noe problem da jeg leste den. "Denny innleder og avslutter boka, er han hovedkarakteren i historien?" spør leseguiden som spenner over et par sider bakerst i boka. Det er et godt spørsmål. Jeg oppfatter ikke Denny som hovedkarakteren, umiddelbart tenkte jeg det måtte være Ally for det er hun som bærer historiene og hemmelighetene til alle i familien, som ser dem for dem de er. Dessuten oppfører Denny seg mer som en utekatt enn en sønn i store deler av boka.
Jeg lot meg positivt overraske av A Spool of Blue Thread. Jeg må innrømme jeg hadde lave forventninger, men jeg koste meg virkelig med denne. Jeg likte alle delene av historien like godt og lot meg engasjere av nesten alle karakterene. Det er et lite avsnitt i boken der Junior har et Great Gatsby-øyeblikk og reflekterer over den amerikanske drømmen. Den passasjen står igjen som en av mine favoritter.
Kombinasjonen av at boken tar opp problemstillinger som er relevante for de fleste og er tilgjengelig og klok (på en jeg-har-levd-lenge-måte) på samme tid gjør at jeg tror den vil fenge mange. Jeg håper derfor jeg ser den på Shortlist.
Karakter: B
Tags:#familie, #søskenrelasjoner, #identitet, #varme, #kvinnelitteratur? #godekarakterer, #manbooker2015
 |
| Bildet er lånt fra fictionwritersreview.com |
Forfatter: Anne Tyler
Tittel: A Spool of Blue Thread (2015).
Sidetall: 358 sider.
Plot: Boka følger livet i Whitshankboligen, fra Reds far Junior bygget det til noen velhavende naboer - med det som plan å kunne bo der selv en dag til familien flytter ut. Vi møter en familie som aldri snakker om problemenes kjerne og går mye rundt grøten, men det er nok mye som ikke kan sies i mange familier. De eneste som ser ut til ikke å respektere denne uskrevne familiereglen er sønnen Denny og Reds søster Merrick som begge er brutalt ærlig. Boka er firedelt. I første del møter vi Red og Ally som gamle, i andre del får vi historien om hvordan de møtte hverandre og ble et par, i tredje del får vi historien om Reds foreldre Linnie Mae og Junior og til slutt returnerer vi til Red og Abby i nåtid igjen. Jeg finner ingen fengende måte å oppsummere plottet på, for selve gullkornene i denne historien ligger i hvordan vi blir kjent med familiemedlemmene underveis og hvordan bildet av familien endrer seg hos leseren.
I et nøtteskall: Familiebok. Lunere enn den fantastiske Freedom og vesentlig mindre miserabel enn The Green Road. Stiller gode spørsmål om identitet og ser en familie over generasjoner.
Favorittutdrag:
His fine black eyebrows, normally straight as rulers, were knotted almost together. "Sometimes," he said, "I rue and deplore the day I married a social worker."
Then he shut the door very firmly.
When he returned, Abby was sitting upright in the bed with her arms clamped across the lace bosom of her nightgown.
"You are surely not going to try and blame Denny's problems on my profession," she told him.
"I'm just saying a person can be too understanding," he said. "Too sympathizing and pitying, like. Getting into a kid's private brain."
"There is no such thing as 'too understanding'."
"Well, count on a social worker to think that."
"Atta has been finding Americans unfriendly," Abby told Mrs. Angell.
"My heavens! I never heard that before!"
"Oh, they pretend to be friendly," Atta said. "My colleagues ask, 'How are you, Atta?' They say 'Good to see you, Atta,' But do they invite me home with them? No."
"That's shocking."
"They are, how do you say? Two-faced," Atta said.
Jeannie leaned across the table to ask denny, "Remember B. J. Autry?"
Denny said, "Mm-hmm."
"I just suddenly thought of her; I don't know why."
Amanda snickered, and Stem gave a groan. They knew why. (B. J. with her strident voice and her grating laugh, had been one of their mother's more irksome orphans.) Denny, though, studied Jeannie for a moment without smiling, and then he turned to Atta and said, "I think you've made a mistake."
"Oh?" she said. "'Two-faced' is an incorrect term?"
"In this situation, yes. 'Polite' would be more accurate. They're trying to be polite. They don't much like you, so they don't invite you to their homes, but they're doing their best to be nice to you, and so that's why they ask how you are and tell you it's good to see you."
Abby said, "Oh! Denny!"
Genuint og jordnært om familie og identitet
Hvilke historier forteller vi oss selv om familien vår - og hvordan former disse historiene vår identitet - er det jeg opplever er Tylers spørsmål til leseren. I A Spool of Blue Thread introduseres vi for fire generasjoner av familien Whitshank. De har sort hår, knallblå, smale øyne og blek hud. Slik ser en Whitshank ut. Familien har to grunnleggende historier som sier noe om hvem de er - og hva deres rolle er. Men disse historiene, hvor representative er de egentlig for kjernen av det som virkelig utgjør familiens verdier? Abby, er moren og svigerdatteren de andre betror seg til. Hun mener man aldri kan være for forståelsesfull og fyller huset med midlertidige og permanente gjester. Barna oppfatter dette som at familien aldri er "nok" for moren.
Vi får perspektivet til flere av familiemedlemmene, og det kan være vanskelig å forstå hvem boka handler om. Ikke at jeg så det som noe problem da jeg leste den. "Denny innleder og avslutter boka, er han hovedkarakteren i historien?" spør leseguiden som spenner over et par sider bakerst i boka. Det er et godt spørsmål. Jeg oppfatter ikke Denny som hovedkarakteren, umiddelbart tenkte jeg det måtte være Ally for det er hun som bærer historiene og hemmelighetene til alle i familien, som ser dem for dem de er. Dessuten oppfører Denny seg mer som en utekatt enn en sønn i store deler av boka.
Jeg lot meg positivt overraske av A Spool of Blue Thread. Jeg må innrømme jeg hadde lave forventninger, men jeg koste meg virkelig med denne. Jeg likte alle delene av historien like godt og lot meg engasjere av nesten alle karakterene. Det er et lite avsnitt i boken der Junior har et Great Gatsby-øyeblikk og reflekterer over den amerikanske drømmen. Den passasjen står igjen som en av mine favoritter.
Kombinasjonen av at boken tar opp problemstillinger som er relevante for de fleste og er tilgjengelig og klok (på en jeg-har-levd-lenge-måte) på samme tid gjør at jeg tror den vil fenge mange. Jeg håper derfor jeg ser den på Shortlist.
Karakter: B
Tags:#familie, #søskenrelasjoner, #identitet, #varme, #kvinnelitteratur? #godekarakterer, #manbooker2015
For en fin omtale! Anne Tyler har jo skrevet en lang rekke bøker.. det nærmeste jeg har kommet henne tidligere er filmen til the Accidental Tourist for mange år siden.
SvarSlett-Skal si det er mange bøker som bruker forskjellige fortellerstemmer/synspunkt om dagen. Jeg syns jo personlig at Enright sin bok var helt super og slett ikke miserabel.. og at Franzens sin ubarmhjertige avkledning av karakterene er noe av det virkelig flotte med ham.. så jeg liker kanskje nettopp ytterpunktene bedre, men det betyr ikke at jeg ikke kommer til å like denne hvis jeg leser den.
Purity er forresten helt herlig.. gled deg!
Takk, jeg har ikke sett the Accidental Tourist. Ja, det er mange bøker som likner på hverandre i tematikk og format. Jeg er spent på hvordan du ville bedømt denne.
SlettKoste meg med Purity, men som du selv sa - de kvinnelige karakterene får virkelig gjennomgå.