søndag 2. august 2015

L. Lalami - The Moor's account (Man Booker longlist 2015)

En av de tilsynelatende sterkeste bøkene på årets Man Booker longlist er Laila Lalamis beretning om den første sorte slaven som når Amerika. The Moor's Account var en av finalistene til Pulitzerprisen og har gjort seg bemerket i flere tidsskrifts omtaler av fjorårets beste bøker.

Året er 1527 og Narváez fører en flåte båter med 600 spanjoler og 100 hester over havet til Amerika. Drømmen er å kolonisere og utvide det spanske kongeriket. Mennene ombord er alle lovet gull, heder og eventyr. Båtene legger i land et sted de umiddelbart døper La Florida. I følget er Andres Dorates de Carranza som har med seg sin marokkanske slave Mustafa Al-Zamori som spanjolene har omdøpt Estebanico. Det er hans vitnemål som gjengis i The Moor's Account.


Forfatter: Laila Lalami

Tittel: The Moor's Account (2014)

Sidetall: 336 sider.

I et nøtteskall: En historisk roman om spanjolenes kolonisering av Amerika fra en slaves perspektiv.

Favorittutdrag:
How foolish I had been to expect anything from him. I already knew about his fickle nature - on the ship that had brought us to La Florida, I had seen with my own eyes how quickly he formed friendships, especially when he needed something, and how easily his loyalties shifted when his needs changed.

Senior Dorantes joined the quarrel. You told us that the prisoners mentioned gold, he said. As much gold as in Mexico. Have they lied to you, Don Panfilo? Or did you misunderstand what they said? The elders teach us: when the cow is down, the knives come out.

Å aldri kunne vende hjem
Jeg likte godt delene av boka som ledet opp til situasjonen der Mustafa ble slave. Historien om familien hans, hvordan han kom til verden og hvordan han var under oppveksten. Det minnet nesten litt om Orhan Pamuks skrivestil. Mustafa er mild og rettferdig, men slett ikke feilfri. Det gjør hans sannferdige beretning om livet som slave og kolonist spesielt interessant. Til grunn for alle Mustafas valg ligger ønsket om å kunne vende hjem - men friheten til å bestemme over seg selv har han forlengst mistet. Det skrives godt om det å være slave, og hvordan relasjonen med eieren utvikler seg over åtte år "rouge" i ukjent terreng.

Laila Lalami er opptatt av den gode historien og gjør flere av bokens hovedkarakterer til gode historiefortellere. Historiene de deler bygger identitet, trøster og samler mennesker. Mellom historiene er det endeløs vandring, der rekkene tynnes ut av kamper, sykdom og sult. Tidvis gikk det litt trått.

Kirken får hard medfart. Kolonistene er opptatt av kristen formalia, og oppfører seg gjennomgående hyklersk. For eksempel kunne det ikke falle noen inn å ta inn en slave i husholdningen som ikke er døpt. Å eie en slave derimot? Helt greit. Å ha sex med nevnte slave hver gang kona er ute av huset? Også innenfor.

Om du nå tenker, takk og lov at vi ikke driver med slaveri lenger. Så husk at slaveriet har tatt et nytt format i vår tid, og at menneskehandel fortsatt er lukrativ business i de aller fleste land i verden. I går var FNs verdensdag mot menneskehandel.

Det beste med denne boka er at den bringer historien til live og sper på med gode historier underveis. Det jeg likte minst var at selv om omstendighetene til denne slaven var nye, tok ikke boka opp noen elementer vi ikke har lest om i bøker med liknende tematikk før. Mot slutten hadde jeg mistet mye av engasjementet jeg hadde i begynnelsen av boka.

Karakter: C+

Tags: #slave, #manbookerlonglist2015, #historiskkorrekt, #kolonisering, #Spania, #Marokko, #Amerika

4 kommentarer:

  1. Interessant at vi hadde en ganske annerledes reaksjon på denne boken. Jeg synes det gikk litt trått i begynnelsen, og var kanskje minst interessert i de delene hvor han fortalte om livet før han ble slave (selv om det er sentralt for boken, spesielt hvordan han ble slave). Jeg ble mer og mer engasjert i historien jo mer jeg leste og synes den ble bedre jo lenger ut i den jeg kom. Også ble jeg veldig nysgjerrig på hvordan han egentlig var, men det får vi desverre aldri vite..

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, her landet vi litt forskjellig. Jeg likte starten best, og du likte siste bit best. Jeg var veldig i tvil på om jeg skulle sette C eller B, for jeg synes det var en god bok.

      Slett
    2. C+ er jo en grei karakter det da. Karakteren bør jo reflektere hvor godt du liker den, ikke bare hvorvidt det er en god bok generelt. Det er ikke alle bøker jeg synes er gode som jeg virkelig liker likevel. Jeg har et litt lignende problem med Lila foreløpig, jeg synes det er en god bok (godt skrevet og interessant så langt), men jeg sliter likevel litt med å komme inn i den og er usikker på hvor godt jeg liker den selv om jeg erkjenner at det er en god bok. Satser på at jeg vil like den godt når jeg kommer litt mer inn i den.

      Slett
  2. Interessant at du og Ann Helen ikkje var enige. Nå blir eg heilt nødt til å lese boka sjølv for å sjå om eg liker den ;-)

    Eg lager ein link til fanen min, håper det går greit :-)

    SvarSlett

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS