Årets afrikanske Man Booker-bidrag er satt til en liten by i Nigeria på midten av 90-tallet. Vi møter Benjamin som er den yngste av fire brødre. Han elsker dyr og sammenlikner de fleste personer og hendelser med dem. Faren til Benjamin har en god jobb som bankmann, men får forflytning til en filial i en by som ligger "kamel-langt" unna. Det gjør at den arbeidende moren blir alene om ansvaret for søskenflokken. De fire guttene benytter seg av den nye friheten og skipper skolen til fordel for fisking i elven. Rumpetroll fanges i glass og småfisk tas med krok. Stemningen blant de lykkelige "fiskermennene" er fantastisk. Det er gitt at situasjonen ikke kan vare - og det gjør den heller ikke. Faren finner ut at de ikke går på den vestlige skolen han betaler store deler av lønna si til, noe som fører til en god runde pryl med beltet. Det som er verre er at de møter den lokale galningen nede ved elva. Den skitne, forstyrrede mannen forteller den eldste av brødrene at han skal drukne i en elv av blod. Profetien inneholder flere detaljer, deriblant at det er en fiskermann som skal ta livet av ham.
Forfatter: Chigozie Obioma
Tittel: The Fishermen (2015)
Sideantall: 304 sider.
Favorittutdrag:
Faren til guttene har store ambisjoner for søskenflokken. Han ser for seg barna voksne som piloter, leger, advokater og soldater. Han er en kunnskapens mann, som omgir seg med bøker, aviser og nyhetssendinger. Han rister på hodet av Nigerias politiske situasjon og drømmer om en ny hverdag for familien i Canada. Moren er på mange måter farens motsetning. Hun ilegger religion og gammel overtro stor betydning og snakker oftest i bilder.
Det er overtro som skal utfordre familien. Etter en gal mann ved elvebredden har fortalt guttene en profeti, oppstår det spenninger mellom de to eldste sønnene i familien. Den eldste, Ikenna - er sikker på at den nest eldste, Boja, ønsker å ta livet av ham. Ikenna begynner en paranoid metamorfose der ingen i familien når frem til ham.
Det jeg liker best i boken er samspillet mellom søsknene. Boken er ganske forutsigbar halvveis ut, så føles den på en måte litt ferdig og man lurer på hva mer forfatteren ønsker å fortelle. Her skifter også boken format, vår forteller Ben sammenlikner mennesker og dyr i hvert kapittel frem mot slutten. Jeg skulle ønske jeg synes det fungerte bedre. Jeg avfeide mange av beslutningene som surr, der de voksne var like irrasjonelle som barna. Hadde kunnskap og rasjonalitet stått sterkere kunne mye vært unngått. Jeg synes denne var vesentlig svakere enn den forrige afrikanske boken jeg kan huske var nominert til longlist - We Need New Names av Noviolet Bulawayo, i 2013. Jeg blir overrasket om den kommer på shortlisten.
Karakter: C-
Andre synes:
Elida synes boken var sterk og rå, og håper å se den på shortlisten.
Tags: #Nigeria, #småbyliv, #familie, #ambisjoner, #søsken, #immigrasjonsdrømmen, #overtro, #forutsigbar
 |
| Bilde lånt fra Connect Nigeria |
Forfatter: Chigozie Obioma
Tittel: The Fishermen (2015)
Sideantall: 304 sider.
Favorittutdrag:
"Lord Jesus, if you say you love us - Ikenna, Boja, Ben and me," he began. "Don't allow Father to visit again. Let him stay in Yola, please Jesus. Please listen to me: you know how hard he would whip us? Don't you even know? Listen, he has cowhides, kobokos he bought from the meat-roasting mallam - that one is very painful! Listen, Jesus, if you let him come back and he whips us, we won't go to Sunday school ever again, and we won't sing and clap in church ever again! Amen."
There were so many people that could barely see the unfolding scene, for the people of Akure and most small towns in West Africa were pigeons: passive creatures that grazed lazily about in marketplaces or in playgrounds waddling as if waiting for a piece of rumor or news, congregating wherever a handful of grain is poured on the ground.Overtro vs. rasjonalitet
Faren til guttene har store ambisjoner for søskenflokken. Han ser for seg barna voksne som piloter, leger, advokater og soldater. Han er en kunnskapens mann, som omgir seg med bøker, aviser og nyhetssendinger. Han rister på hodet av Nigerias politiske situasjon og drømmer om en ny hverdag for familien i Canada. Moren er på mange måter farens motsetning. Hun ilegger religion og gammel overtro stor betydning og snakker oftest i bilder.
Det er overtro som skal utfordre familien. Etter en gal mann ved elvebredden har fortalt guttene en profeti, oppstår det spenninger mellom de to eldste sønnene i familien. Den eldste, Ikenna - er sikker på at den nest eldste, Boja, ønsker å ta livet av ham. Ikenna begynner en paranoid metamorfose der ingen i familien når frem til ham.
Det jeg liker best i boken er samspillet mellom søsknene. Boken er ganske forutsigbar halvveis ut, så føles den på en måte litt ferdig og man lurer på hva mer forfatteren ønsker å fortelle. Her skifter også boken format, vår forteller Ben sammenlikner mennesker og dyr i hvert kapittel frem mot slutten. Jeg skulle ønske jeg synes det fungerte bedre. Jeg avfeide mange av beslutningene som surr, der de voksne var like irrasjonelle som barna. Hadde kunnskap og rasjonalitet stått sterkere kunne mye vært unngått. Jeg synes denne var vesentlig svakere enn den forrige afrikanske boken jeg kan huske var nominert til longlist - We Need New Names av Noviolet Bulawayo, i 2013. Jeg blir overrasket om den kommer på shortlisten.
Karakter: C-
Andre synes:
Elida synes boken var sterk og rå, og håper å se den på shortlisten.
Tags: #Nigeria, #småbyliv, #familie, #ambisjoner, #søsken, #immigrasjonsdrømmen, #overtro, #forutsigbar
Jeg mangler en tredel på å være ferdig, men du treffer spikern når du sier at den burde vært ferdig i midten et sted. Jeg gikk lang tur igår (ca 3t) og trodde hele tiden den skulle være ferdig hvert øyeblikk, ble svært overrasket da jeg sjekket spilleren hjemme og så det enda er 3t+ igjen. Hva i svarten skal resten handle om. Dyr sier du. Skjønner nå at dette kommer til å bli lange timer.
SvarSlettNo Names var definitivt bedre, og til og med NoViolet kan ikke, i mine øyne, hamle opp med Adichie. Det må da vært skrevet bedre bøker fra Afrika iår??
Det er ikke helt håpløst, for det interessante er kanskje hvordan man lever med ting, men hei. Jeg er enig i at dette umulig kan ha vært det beste fra Afrika i år.
SlettDere er jammen strenge;-) Jeg er forsåvidt enig i at boken er best i første del, men jeg likte den ganske godt likvel. Sammenligningene med dyr begynte allerede i kapittel 3 forresten, og jeg likte det de første gangene, men det ble litt påtatt etterhvert. Jeg likte ellers bruken av språket, både de språklige variasjonene og blanding av ulike språk. Jeg synes også de mytiske aspektene er fascinerende, og tolker det som at overtro versus kunnskap og rasjonalitet er en viktig tematikk for forfatteren å få frem.
SvarSlettJa, er kanskje litt streng. Det er jo ingen dårlig bok. Jeg husker fortelleren fikk kjeft av søsknene for dette med å prate om dyr hele tiden, ganske tidlig - men ikke at sammenlikningene begynte så tidlig, bra du er våken! Helt enig i at overtro vs kunnskap er den store kampen i boken.
Slett