M. Robinson - Lila (Man Booker longlist 2015)

Lila er tredje bok i serien Gilead av amerikanske Marilynne Robinson. Boken er på langlisten til Man Bookerprisen i år. Jeg leser og anmelder den samtidig med Labben.

Omstreiferen Doll finner et lite barn gråtede ute på trappa. Foreldrene ignorerer henne, og kattene under huset er lei av å bli dratt i halen og skygger også banen. Barnet er fattigslig, sultent og neglisjert. Bena er misdannet som følge av underernæring. Doll bestemmer seg for at barnet ikke skal sulte i hjel under disse omstendighetene, så hun tar med seg ungen på armen og forsvinner. Vesla gir hun navnet Lila, og som ku og kalv romsterer de landeveiene på jakt etter arbeid og husly. Begge er kronisk ensomme, fattige og på rømmen – men de finner trygghet og selskap i hverandre. Skammen av å ha vært uten familie og hjem sitter fastbrent i Lila og gjennomsyrer de få relasjonene hun har. Det samme gjør fattigdommen og det å være avhengig av andres velvilje. Mot alle odds ender Lila opp som kona til en eldre prest som mistet familien sin for mange år siden. Han er genuint god mot henne, men hun kjemper likevel med trangen til å rømme.

 

Forfatter: Marilynne Robinson

Tittel: Lila (Gilead #3) (2014)

Sidetall: 261 sider

Favorittutdrag:

So Job gets covered with sores. Dogs licking them. That could happen. Dogs have that notion of tending to you sometimes. Maybe flies do, too, for all anybody knows. Strange the story don't mention flies, when the man is sitting on a dung heap. She'd seen maggots in raw places on a horse's hide, and Doane said they were good for healing. Just the sight of them makes your skin crawl, though. Horses spend their whole lives trying to keep the flies off, flicking their tails and shivering their hides. Squinting their eyes. You'd think a horse would know if they were good for anything.

In eternity people's lives could be altogether what they were and had been, not just the worst things they ever did, or the best things either. So she decided that she should believe in it, or that she believed in it already.

Lavmælt og sterk
Jeg trengte en ekstra dag på å fordøye Lila før jeg skrev anmeldelsen. Det er en sterk historie om å ha med seg sår fra barndommen og samtidig søke seg mot det å bli mor. Å hele tiden balansere det destruktive i en med det beste. Det er en tidløs problemstilling – akkurat som Lila er en tidløs roman. Den kunne like godt vært skrevet mye tidligere enn i fjor. Her er ingen avantgarde litterære virkemidler eller spor av ironi, stilblanding eller karakterer som faller inn og ut av alternative virkeligheter. Vi hopper litt frem og tilbake i tid, men det er det. Det føles klassisk og bunnsolid. Det er lavmælt og sterkt. Lesere som har lest de to første bøkene i serien, kjenner Lila fra før som en av bakgrunnskarakterene. Jeg har ikke lest Gilead og Home, men følte det ikke som noe hinder når jeg leste Lila, den står godt også alene.

Handlingen finner sted i og rundt den oppdiktede småbyen Gilead i Iowa fra 1930-1950ish. Ikke at boka gir særlig preg av det. Livet på den amerikanske landsbygda går i sitt eget tempo tuftet på sentrale ingredienser som kristne verdier og nysgjerrige naboer. Om noen naboer skulle synes Lila var en dårlig egnet prestefrue, forteller ikke forfatteren oss det. Sikkert fordi det ikke har så stor betydning for presten selv, John Ames. Hans posisjon i Gilead er så solid at den trolig ikke trues av slikt. Menneskesynet i boken er gjennomgående positivt og selv om boka er fullstappet av bibelvers og forkynning blir den aldri moraliserende eller messende. Presten, John Ames er en god ambassadør for det beste i både landsbylivet og religion.

Lila er trist uten å være håpløs. Tanketung uten å være pretensiøs. Den blir tidvis teologisk, noe som ikke interesserer meg så veldig. Bokens største styrke er at alle karakterene føles virkelige og forfatteren klarer å gi leseren nok sympati for dem til å bry seg. Svakheten er det slepende tempoet – som av og til gjør meg som leser rastløs. Jeg likte boka godt.

Illustrasjon: Lila av Wesley Allsbrook publisert i New York Times

Anbefales: Jeg tror denne slår best an hos kvinner som har rukket å bli mor.

Karakter: C

Tags: #amerikansk småby, #trilogi, #skam, #ensomhet, #trygghet, #relasjoner, #kristendom, #tro, #fattigdom, #pulizer