A. O'Hagan - The Illuminations (Man Booker Longlist 2015)

Endelig kom den, Man Booker-boka som vekket min entusiasme! Jeg har lest The Illuminations de siste dagene og har nesten ikke klart å legge boka fra meg. Jeg er nå litt over halvveis i lesingen av langlisten, og dette er min første klare favoritt.

Maurice flytter inn i et bo og servicesenter for eldre. Her bor de som ikke er trygge hjemme alene, men fortsatt for friske til å flytte på sykehjem. Det er Maurice som introduserer oss for sin nabo Anne, som boka handler om. Anne er dement og fungerer ikke særlig godt i leiligheten sin på senteret, hun er avhengig av at Maurice hjelper henne for at ikke alle rundt skal se hvor syk hun egentlig har blitt. Det fremgår tidlig at Anne er en spesiell dame med kunstnerisk talent. Anne vier sin oppmerksomhet til å snakke om sin døde mann Harry og barnebarnet Luke som tjenestegjør i Afghanistan. Parallelt med dette følger vi Luke i Afghanistan, der han får satt det moralske kompasset sitt på prøve i søken etter mening med operasjonene han inngår i.

Innledningsvis får vi vekslende skildringer fra bo- og servicesenteret og fronten i Afghanistan. Jeg tror ikke kontrastene mellom te- og kjeks-tilværelsen til de gamle damene på senteret og den testosteronfylte, kokvarme militærleiren i Afghanistan kunne vært større. Selv om jeg et øyeblikk tenkte at disse to virkelighetene umulig kan tilfredsstille samme leser og at det er rart å ha dem samlet i ei og samme bok, gjør de jo det. Smekk til meg for å være trangsynt.

Bildet er lånt fra irishtimes.com

Forfatter: Andrew O'Hagan

Tittel: The Illuminations (2015)

Sideantall: 304 sider

Favorittutdrag:

'It's recruitment. I'm telling you. That's the big new thing about it. Gamers are ripe. They're fucken jumping to stretch their legs. Every guy on the regiment has served time on Call of Duty. Every one. Am I right?'
'Even the educated ones?'
Luke smiled. 'We started it,' he said.He took a joint off Lennox and walked up to the wall. A smell of rose petals was coming from the field on the other side. He could make out the furrows and a yellow hosepipe. 'The MOD has a game now called Start Thinking, Soldier.'
'Yep. That's right. That's recruitment,' Flannigan said. 'Grab the little fuckers by the thumbs.'
'There's always been that sort of thing,' Scullion said. ' I loved Top Gun. I loved fucken Full Metal Jacket. John Wayne before that. Little boys with their eyes wide, wanting a gun. It's all recruitment.'
'It's different,' Flannigan said. 'If you've got PlayStation then you actually know how to drive a tank. Jesus. I'm not kidding. The manufacturers have changed the controles on the new Challenger to be more like a video console. It's exactly the same.'

The Illuminations belyser hvordan vi lever med skuffelser og tap
Bokens tittel har sammenheng med den årlige lysfestivalen i Blackpool, en tradisjon som går helt til bake til 1879. The Illumination er tenningen av en omlag 10 kilometersstrekke med lys, som gjør en av hovedgatene til et skue (Wikipedia). I boken Illuminations kastes det lys over mer enn Blackpool. Familiemedlemmer som har hatt relasjoner dominert av usagte sannheter, ser hverandre i nytt lys når disse kommer til overflaten.

Kostnaden av spesielt tette relasjoner blant noen av familiemedlemmene er at andre igjen føler seg ekskludert. Annes datter Alice har aldri hatt det forholdet hun ønsket seg til moren, som var den eneste hun hadde under oppveksten, siden faren ikke var der. Hun føler at moren har avvist henne fra hun var liten og avskrev henne som "ordinær". Når Anne så får en sterk tilknytning til barnebarnet Luke, som er Alices sønn – blir det litt sårt. Skuffelse over familierelasjoner helt klart et tema i boken. Spesielt fokus er det på Mor – voksen datter. Maurice som er Annes nabo, er skuffet over hvordan relasjonen til hennes egne barn i voksen alder avviker fra hvordan hun forestilte seg det. Hun liker å skryte av barna til naboene, men avstanden mellom det hun sier og det hun tenker er stor.

Usagte sannheter er også en utfordring i Afghanistan. Intensjonene til politikerne som støtter krigen og virkelighetsoppfatningen til de unge soldatene fremstår ofte som milevis fra hverandre. Vi får et innblikk i "den enkle testosteronfylte retorikken" soldatene. Det er "fucken this" og "fucken that". Luke er eldre enn mange av de andre i kompaniet og en grubler av natur. Han stiller spørsmål ved poenget med operasjonene og hva potensiell gevinst for å sette kompaniet i fare vil være. Han har også noen ganske interessante observasjoner om krigsspill som rekrutteringsplattform for militæret og hvordan den yngre generasjonen i vår tid har opplevd det mye gjennom simulasjoner før de opplever det fysisk. Dette med at nasjoner investerer i krigsspill er ikke nye tanker, forsikrer kjæresten meg – men ganske nye for meg, likevel.

The Illuminations sier noe om hvordan vi lever med skuffelser og tap, både innad i familien og for oss selv. Det er en tradisjonell og stødig historie om konflikt i den helt indre sirkelen (familie) og i en verden full av konflikter som i økende grad blir grenseløs. Jeg synes den er på vippen til å bli sentimental innimellom, men ikke mer enn Flanagan ble i The Narrow Road. Det eneste jeg har å utsette er at jeg ikke synes historien var så original som jeg hadde håpet på. Likevel er dette helt klart min favoritt så langt, og jeg håper The Illuminations lyser opp shortlist når denne annonseres 15. september.

Karakter: B
Tags:#krig, #familie, #bestemor, #demens, #shortlistIpresume?