Det ble seks bøker i november, hvilket er helt OK siden jeg nedjusterte årsmålet fra 70 til 60 forrige måned. Denne måneden brakte med seg så mye godt. Et stort utvalg julemarsipan i alle landets butikker for å nevne noe.
I november møtte jeg et knippe bokbloggere til julebord i Oslo. Det var veldig trivelig. Etter en god middag, delte vi bokgaver på Gatsby. Jeg fikk Elin fra Bokelskerinnen sin bokgave, som var Burial Rites av Hannah Kent. En virkelig god bok, som jeg leste i oktober på min Kindle. Nå får jeg et fysisk eksemplar til hylla og det blir supert. Selv ga jeg bort Dave Eggers med The Circle, som ble trukket av Elisabeth fra Bokstavelig talt.
Men over til de 1606 sidene jeg koste meg med i måneden som gikk. Her er titlene som ble lest:
Den boken som gjorde sterkest inntrykk på meg i november var Aaron Thiers debutroman The Ghost Apple.
Tripoli College er mest kjent for sin all-you-can-eat puddingbar og tilbyr en høyere utdanning andre utdanningsinstitusjoner sidestiller med å tilbringe 3 år i et skap. De danner den akademiske baktroppen i nordøstre USA. Når økonomien svikter inngår skolen et samarbeid med snacksgiganten Big Anna. Snart opprettes en ny studielinje for landbruk i Karibien, der studentene får lære mer om Big Annas klimavennlige sukkerproduksjon. Midt i det hele møter vi en gammel studentveileder som har farget håret i forsøk på å gå undercover i det nyeste studentkullet. Nyliberalismen, globaliseringen, høyere utdanning og slaveri får alle et godt spark i siden i debutboken.
David Leavitt sa det godt bakpå bokens omslag
Det beste med denne boken er at den utfordrer leseren, og tvinger han/henne inn i nye tankerekker, akkurat slik god satire skal gjøre. For en person av min politiske legning kan jo dette være tøff kost, men det er det også ment å være. Dessuten tror jeg Adam Smith helt fint kunne sagt seg enig i kritikken, for uberettiget er den ikke.
Boken er kreativ i formatet og holder det jeg forestiller meg mer avanserte lesere vil kalle høy litterær kvalitet. Vi fortelles historien om Tripoli og Big Anna gjennom personlige brev, informasjonsbrosjyrer, reklamer, e-poster, blogginnlegg, skolens nyhetsbrev og studenten Maggie. Til å begynne med humrer du, så ler du høyt, så skjønner du hvor det bærer og smilet stivner i vantro.
Det tar litt tid å forstå at vi kanskje ikke har kommet så langt i historien som vi skulle ønske, at gamle synder har inntatt nye former.Ikke noe nytt i det egentlig, men måten Thier demonsterer sine poeng på er velkonstruert. De råtne forutsetningene den latterlige høyskolen er fundert på, danner grunnlag for USA for øvrig. Jeg vil ikke si mer. Jeg vil at du skal lese den selv, og gjøre dine egne oppdagelser underveis.
Friskt og satt på spissen!
 |
| Gavebordet på bokbloggernes julebord |
I november møtte jeg et knippe bokbloggere til julebord i Oslo. Det var veldig trivelig. Etter en god middag, delte vi bokgaver på Gatsby. Jeg fikk Elin fra Bokelskerinnen sin bokgave, som var Burial Rites av Hannah Kent. En virkelig god bok, som jeg leste i oktober på min Kindle. Nå får jeg et fysisk eksemplar til hylla og det blir supert. Selv ga jeg bort Dave Eggers med The Circle, som ble trukket av Elisabeth fra Bokstavelig talt.
Men over til de 1606 sidene jeg koste meg med i måneden som gikk. Her er titlene som ble lest:
| Forfatter | Tittel | År | Sideantall |
| Gillian Flynn | Sharp Objects | 2006 | 272 |
| Harper Lee | To Kill a Mockingbird | 1960 | 309 |
| Emily St. John Mandel | Station Eleven | 2014 | 333 |
| Emily Lockhart | We were Liars (YA) | 2014 | 227 |
| Aaron Thier | The Ghost Apple | 2014 | 289 |
| Ian McEwan | Black Dogs | 1998 | 176 |
Den boken som gjorde sterkest inntrykk på meg i november var Aaron Thiers debutroman The Ghost Apple.
Tripoli College er mest kjent for sin all-you-can-eat puddingbar og tilbyr en høyere utdanning andre utdanningsinstitusjoner sidestiller med å tilbringe 3 år i et skap. De danner den akademiske baktroppen i nordøstre USA. Når økonomien svikter inngår skolen et samarbeid med snacksgiganten Big Anna. Snart opprettes en ny studielinje for landbruk i Karibien, der studentene får lære mer om Big Annas klimavennlige sukkerproduksjon. Midt i det hele møter vi en gammel studentveileder som har farget håret i forsøk på å gå undercover i det nyeste studentkullet. Nyliberalismen, globaliseringen, høyere utdanning og slaveri får alle et godt spark i siden i debutboken.
David Leavitt sa det godt bakpå bokens omslag
"It's the sort of book that makes you laugh until you realize how sharp its bite is".Satire med sting – der nyliberalismen og multinasjonale selskaper får en suckerpunch
Det beste med denne boken er at den utfordrer leseren, og tvinger han/henne inn i nye tankerekker, akkurat slik god satire skal gjøre. For en person av min politiske legning kan jo dette være tøff kost, men det er det også ment å være. Dessuten tror jeg Adam Smith helt fint kunne sagt seg enig i kritikken, for uberettiget er den ikke.
Boken er kreativ i formatet og holder det jeg forestiller meg mer avanserte lesere vil kalle høy litterær kvalitet. Vi fortelles historien om Tripoli og Big Anna gjennom personlige brev, informasjonsbrosjyrer, reklamer, e-poster, blogginnlegg, skolens nyhetsbrev og studenten Maggie. Til å begynne med humrer du, så ler du høyt, så skjønner du hvor det bærer og smilet stivner i vantro.
Det tar litt tid å forstå at vi kanskje ikke har kommet så langt i historien som vi skulle ønske, at gamle synder har inntatt nye former.Ikke noe nytt i det egentlig, men måten Thier demonsterer sine poeng på er velkonstruert. De råtne forutsetningene den latterlige høyskolen er fundert på, danner grunnlag for USA for øvrig. Jeg vil ikke si mer. Jeg vil at du skal lese den selv, og gjøre dine egne oppdagelser underveis.
Friskt og satt på spissen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar