I mellom bokhyllene i en av Londons største bokhandlere, anbefalte Clementine meg iren Ian McEwan. Forfatterskapet hans er uutforsket terreng for meg, selv om navnet hans ofte dukker opp på listen over nominerte forfattere til anerkjente litteraturpriser. Jeg begynte med boken Black Dogs.
Forfatter: Ian McEwan
Tittel: Black Dogs (1998)
Sideantall: 176
Plot: Jeremy forsøker å skrive en bok om livet til sin døende svigermor, June. I senter står bryllupsreisen til June og Bernard, som er lagt til et Europa i ruiner etter krig. Som unge, nygifte kommunister er de fulle av ideer om hvordan en verden etter VK2 kan og bør se ut. Ødeleggelsene etter krigen utfordrer deres syn på livet og det oppstår et gap mellom June og Bernard. Han klamrer seg til logikk, gjennom ateisme og politisk ideologi – hun reagerer annerledes og vender seg mot Gud. Dette er en tungvekter av en 170ish-sidersbok, stappfull av tolkningsmuligheter og filosofiske spørsmål.
I et nøtteskall: Motstående politiske og teologiske meninger presenteres og drøftes, og fortelleren (og leseren) må selv velge side.
Utdrag:
"To believe everything, to make no choices, amounts to much the same thing, to my mind, as believing in nothing at all." (s 20)
As we walked in that direction I said, "Bernard, I wanted to ask you something about June's dogs…."
He interrupted me. "For the life and times? I'll tell you something. You can forget all that nonsense about "face to face with evil". Religious cant. But, you know, I was the one who told her about Churchill's black dog. You remember? The name he gave to the depressions he used to get from time to time. I think he pinched the expression from Samuel Johnson. So June's idea was that if one dog was a personal depression, two dogs were a kind of cultural depression, civilization's worst moods."
Kompakt highbrow, kan med fordel leses to ganger
Boken starter med et ganske omfattende forord, der McEwan lurer meg litt, for jeg tror det er historien om hans foreldreløse barndom. Det fremgår at fortelleren er forfatter av historien vi leser – og vi får forklart hvorfor han tar slik interesse i andres foreldre.
Mer enn to personer som aldri klarer å slutte å elske hverandre, eller dele et hjem – representerer June og Bernhard to motstående syn på verden. Bernhard er rasjonaliteten representert med ateismen og troen på vitenskapen. June er den mer spirituelle, som etter en episode med to sorte hunder finner rom for mer åndelighet. Det politiske motsetningsforholdet forstår jeg ikke like godt, da begge starter som kommunister i samme parti. Bernhard modererer seg og forsøker å gjøre karriere innen Labour Party (tilsvarende AP i UK), i mens hans kone forlater politikken totalt.
Selv om jeg fikk med meg essensen i boken, føler jeg at mye av boken gikk tapt i mens jeg førsøkte å finne ut "hva" jeg leste. Ian McEwan gjør noe som er nytt for meg. Jeg liker det, men jeg får ikke helt taket på boken. Derfor må jeg lese den igjen. Fortrinnsvis ganske snart.
Anbefales: Bokelskere, de som er glad i filosofi og politikk. Et utmerket utgangspunkt for diskusjon i en boksirkel.
Karakter: C (må mulig revideres etter andre gjennomlesing)
 |
| Bilde: RandomHouse Publishing |
Tittel: Black Dogs (1998)
Sideantall: 176
Plot: Jeremy forsøker å skrive en bok om livet til sin døende svigermor, June. I senter står bryllupsreisen til June og Bernard, som er lagt til et Europa i ruiner etter krig. Som unge, nygifte kommunister er de fulle av ideer om hvordan en verden etter VK2 kan og bør se ut. Ødeleggelsene etter krigen utfordrer deres syn på livet og det oppstår et gap mellom June og Bernard. Han klamrer seg til logikk, gjennom ateisme og politisk ideologi – hun reagerer annerledes og vender seg mot Gud. Dette er en tungvekter av en 170ish-sidersbok, stappfull av tolkningsmuligheter og filosofiske spørsmål.
I et nøtteskall: Motstående politiske og teologiske meninger presenteres og drøftes, og fortelleren (og leseren) må selv velge side.
Utdrag:
"To believe everything, to make no choices, amounts to much the same thing, to my mind, as believing in nothing at all." (s 20)
As we walked in that direction I said, "Bernard, I wanted to ask you something about June's dogs…."
He interrupted me. "For the life and times? I'll tell you something. You can forget all that nonsense about "face to face with evil". Religious cant. But, you know, I was the one who told her about Churchill's black dog. You remember? The name he gave to the depressions he used to get from time to time. I think he pinched the expression from Samuel Johnson. So June's idea was that if one dog was a personal depression, two dogs were a kind of cultural depression, civilization's worst moods."
Kompakt highbrow, kan med fordel leses to ganger
Boken starter med et ganske omfattende forord, der McEwan lurer meg litt, for jeg tror det er historien om hans foreldreløse barndom. Det fremgår at fortelleren er forfatter av historien vi leser – og vi får forklart hvorfor han tar slik interesse i andres foreldre.
Mer enn to personer som aldri klarer å slutte å elske hverandre, eller dele et hjem – representerer June og Bernhard to motstående syn på verden. Bernhard er rasjonaliteten representert med ateismen og troen på vitenskapen. June er den mer spirituelle, som etter en episode med to sorte hunder finner rom for mer åndelighet. Det politiske motsetningsforholdet forstår jeg ikke like godt, da begge starter som kommunister i samme parti. Bernhard modererer seg og forsøker å gjøre karriere innen Labour Party (tilsvarende AP i UK), i mens hans kone forlater politikken totalt.
Selv om jeg fikk med meg essensen i boken, føler jeg at mye av boken gikk tapt i mens jeg førsøkte å finne ut "hva" jeg leste. Ian McEwan gjør noe som er nytt for meg. Jeg liker det, men jeg får ikke helt taket på boken. Derfor må jeg lese den igjen. Fortrinnsvis ganske snart.
Anbefales: Bokelskere, de som er glad i filosofi og politikk. Et utmerket utgangspunkt for diskusjon i en boksirkel.
Karakter: C (må mulig revideres etter andre gjennomlesing)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar