På innsiden av et kupp
Monique Roffey er en av de fire nominerte til Costaprisen for beste roman med boken House of Ashes.
Vi følger kuppet av regjeringsbygget på den karibiske øya Sans Amen fra innsiden. I første del av boka forteller en av rebellene, Ashes. Han passer egentlig ikke spesielt godt inn med de andre opprørerne, for han er en rolig, lavmælt og leseglad person – som er med fordi Lederen spurte ham personlig. Ashes sin bror, River, døde også i et tidligere forsøk på opprør mot regjeringen. De to brødrene var så ulike de kunne fått blitt, men Ashes ønsker å hedre minnet hans.
I neste del av boka forteller miljøministeren, Apasia. Hun holdes gissel og ligger kneblet på gulvet i regjeringsbygget sammen med resten av regjeringen, og flere funksjonærer. Mange er skutt og drept og teppet de ligger på er innsauset med blod, avføring og knust glass. En gutt på 14, Breeze, har tatt spesiell interesse i Apasia og den andre kvinnelige ministeren – og har oppnevnt seg selv som deres gisseltaker. Her oppstår det glimt av forståelse mellom motpartene.
Forfatter: Monique Roffey
Tittel: House of Ashes (2014)
Sideantall: 368 sider
Utdrag:
He had revolutionary ideas. The last will be first, the first will be last. Jesus Christ was a born socialist. And they nailed his arse to a cross. The Buddha was also a great socialist; Siddhartha Gautama Buddha ran away from his noble palace life, donned saffron robes and wandered about Learning how to live from poor men. And they poisoned his arse too, in the end. The world's great spiritual Knights were often socialists on a quest of justice, Ashes had always understood that. And he had also understood that as a socialist too, he was above the average man in thinking, and to be above average was to think of others, not just oneself.
"You think it is Our government who spend all the treasury Money? Eh? Think again, my Young friend. The treasury was empty when we arrived two years ago. What we are doing with cuts is for the general good of everyone. If we didn't cut back, then the country would go bankrupt. That would be a bad thing. Catastrophe. We had to make short-term cuts. Austerity measures."
'Væpna revolusjon med bitter ettersmak - og masse sympati
Sinte unge menn marsjerer mot makta med knyttede never, Gud i hjertet og ladd våpen. Nå skal ting endres. Hørt det før? Historien gjentar seg selv, og kupp og opprør gjennom tidene har mange likhetstrekk. Disse baserer forfatteren seg på når hun skriver om omveltningene i det fiktive Sans Amen, en liten karibisk øy. Kort tid går imidlertid stort sett før folkets selvutnevnte frigjørere blir mer opptatt av å forsvare egen maktposisjon enn folket sitt.
Merverdien i House of Ashes er at de to motpartene kan forstå hverandre, flere forstår hvordan konflikten oppstod og at ingen er uten skyld. Flere av karakterene føler sterk sympati for hverandre, selv om de er i en kamp om liv og død. Ministeren Apasia forstår raskt at rebellene er dårlig informert om grunnlaget for de upopulære innsparingstiltakene regjeringen har vært nødt til å iverksette for å unngå konkurs. Hun føler skyld og skam for oppvekstvilkårene til de unge guttene som utgjør gisseltakerne, og at regjeringen ikke har kommunisert nødvendigheten av tiltakene bedre i forkant og underveis av gjennomføringen av politikken.
Boken forklarer på en god måte hvordan svake grupper i samfunnet som føler de ikke blir hørt tolker innsparingstiltak (austerity measures) – og hvordan dette leder til spenninger, som politikere ofte ikke er flinke nok til å ta på alvor. Gjennom å utjevne store sosiale forskjeller reduserer man muligheten for at nye generasjoner fattige, sinte unge menn (og kvinner) med lite å tape angriper staten. Fra rebellenes standpunkt ser IMF-hjelp ut som økonomisk imperialisme, nødvendiggjort av at korrupte politikere har stjålet fra fellesskapet. Tankene går raskt til demonstrasjonene utenfor Syntagma i Hellas i 2011, der sinte arbeidsløse unge menn og kvinner sang at det var plass til veldig mange korrupte politikere på bunn av havet utenfor Pireus.
Det er så mange fantastiske karakterer i boka, min favoritt er vaskedama, Mrs Gonzales – en bestemor med parykk som lekser rebellene opp og ned om hva de har gjort med teppet hun har vasket i 15 år, og hvordan de tar feil når de tror de er kommet for å redde henne som de anser som "undertrykket".
Boken forteller også om hvordan man velger hvem man skal følge, hvordan man skal leve med det grusomme man har gjort - og hva makt er. Jeg er ikke alltid enig med Roffey, av og til blir det så mye sympati på kryss og tvers at jeg bare venter på at noen skal trekke frem blokkfløyte og danne klassering. MEN hun får også frem viktige og gode poeng, fra begge leires standpunkt. Svakheten mener jeg at det fremstilles som løsningen utelukkende er å forstå hverandre - som om kløfta mellom høyre og venstresiden, eller de som er valgt til makt og de som tar den, skyldes miskommunikasjon heller enn ulike verdisett og det faktum at noen grupper vinner på bekostning av andre som følge av de aller fleste politiske beslutninger. Men et virkelig godt innspill i debatten, det er den. Og den vil gi leseren mer sympati og forståelse, slik de aller beste bøkene gjør. Dette er en bok som vil gjøre deg mer nyansert. Les den!
Anbefales: De som ønsker større innsikt i noen av de største spenningene som er i samfunnet.
Karakter: B
Monique Roffey er en av de fire nominerte til Costaprisen for beste roman med boken House of Ashes.
Vi følger kuppet av regjeringsbygget på den karibiske øya Sans Amen fra innsiden. I første del av boka forteller en av rebellene, Ashes. Han passer egentlig ikke spesielt godt inn med de andre opprørerne, for han er en rolig, lavmælt og leseglad person – som er med fordi Lederen spurte ham personlig. Ashes sin bror, River, døde også i et tidligere forsøk på opprør mot regjeringen. De to brødrene var så ulike de kunne fått blitt, men Ashes ønsker å hedre minnet hans.
I neste del av boka forteller miljøministeren, Apasia. Hun holdes gissel og ligger kneblet på gulvet i regjeringsbygget sammen med resten av regjeringen, og flere funksjonærer. Mange er skutt og drept og teppet de ligger på er innsauset med blod, avføring og knust glass. En gutt på 14, Breeze, har tatt spesiell interesse i Apasia og den andre kvinnelige ministeren – og har oppnevnt seg selv som deres gisseltaker. Her oppstår det glimt av forståelse mellom motpartene.
 |
| Bildet er lånt fra Costa |
Forfatter: Monique Roffey
Tittel: House of Ashes (2014)
Sideantall: 368 sider
Utdrag:
He had revolutionary ideas. The last will be first, the first will be last. Jesus Christ was a born socialist. And they nailed his arse to a cross. The Buddha was also a great socialist; Siddhartha Gautama Buddha ran away from his noble palace life, donned saffron robes and wandered about Learning how to live from poor men. And they poisoned his arse too, in the end. The world's great spiritual Knights were often socialists on a quest of justice, Ashes had always understood that. And he had also understood that as a socialist too, he was above the average man in thinking, and to be above average was to think of others, not just oneself.
"You think it is Our government who spend all the treasury Money? Eh? Think again, my Young friend. The treasury was empty when we arrived two years ago. What we are doing with cuts is for the general good of everyone. If we didn't cut back, then the country would go bankrupt. That would be a bad thing. Catastrophe. We had to make short-term cuts. Austerity measures."
'Væpna revolusjon med bitter ettersmak - og masse sympati
Sinte unge menn marsjerer mot makta med knyttede never, Gud i hjertet og ladd våpen. Nå skal ting endres. Hørt det før? Historien gjentar seg selv, og kupp og opprør gjennom tidene har mange likhetstrekk. Disse baserer forfatteren seg på når hun skriver om omveltningene i det fiktive Sans Amen, en liten karibisk øy. Kort tid går imidlertid stort sett før folkets selvutnevnte frigjørere blir mer opptatt av å forsvare egen maktposisjon enn folket sitt.
Merverdien i House of Ashes er at de to motpartene kan forstå hverandre, flere forstår hvordan konflikten oppstod og at ingen er uten skyld. Flere av karakterene føler sterk sympati for hverandre, selv om de er i en kamp om liv og død. Ministeren Apasia forstår raskt at rebellene er dårlig informert om grunnlaget for de upopulære innsparingstiltakene regjeringen har vært nødt til å iverksette for å unngå konkurs. Hun føler skyld og skam for oppvekstvilkårene til de unge guttene som utgjør gisseltakerne, og at regjeringen ikke har kommunisert nødvendigheten av tiltakene bedre i forkant og underveis av gjennomføringen av politikken.
Boken forklarer på en god måte hvordan svake grupper i samfunnet som føler de ikke blir hørt tolker innsparingstiltak (austerity measures) – og hvordan dette leder til spenninger, som politikere ofte ikke er flinke nok til å ta på alvor. Gjennom å utjevne store sosiale forskjeller reduserer man muligheten for at nye generasjoner fattige, sinte unge menn (og kvinner) med lite å tape angriper staten. Fra rebellenes standpunkt ser IMF-hjelp ut som økonomisk imperialisme, nødvendiggjort av at korrupte politikere har stjålet fra fellesskapet. Tankene går raskt til demonstrasjonene utenfor Syntagma i Hellas i 2011, der sinte arbeidsløse unge menn og kvinner sang at det var plass til veldig mange korrupte politikere på bunn av havet utenfor Pireus.
Det er så mange fantastiske karakterer i boka, min favoritt er vaskedama, Mrs Gonzales – en bestemor med parykk som lekser rebellene opp og ned om hva de har gjort med teppet hun har vasket i 15 år, og hvordan de tar feil når de tror de er kommet for å redde henne som de anser som "undertrykket".
Boken forteller også om hvordan man velger hvem man skal følge, hvordan man skal leve med det grusomme man har gjort - og hva makt er. Jeg er ikke alltid enig med Roffey, av og til blir det så mye sympati på kryss og tvers at jeg bare venter på at noen skal trekke frem blokkfløyte og danne klassering. MEN hun får også frem viktige og gode poeng, fra begge leires standpunkt. Svakheten mener jeg at det fremstilles som løsningen utelukkende er å forstå hverandre - som om kløfta mellom høyre og venstresiden, eller de som er valgt til makt og de som tar den, skyldes miskommunikasjon heller enn ulike verdisett og det faktum at noen grupper vinner på bekostning av andre som følge av de aller fleste politiske beslutninger. Men et virkelig godt innspill i debatten, det er den. Og den vil gi leseren mer sympati og forståelse, slik de aller beste bøkene gjør. Dette er en bok som vil gjøre deg mer nyansert. Les den!
Anbefales: De som ønsker større innsikt i noen av de største spenningene som er i samfunnet.
Karakter: B
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar