A. Smith - How to be Both (Man Booker Shortlist 2014)

Man Booker shortlistede (2014) How to be both er todelt. Den ene delen handler om en italiensk kunstner, som lager spektakulære bildevegger omkring år 1460 – men syntes betalingen er dårlig. Den andre delen handler om George, i moderne tid – som har mistet moren i en allergisk reaksjon på antibiotika. Er det rett å be om mer? Er det hva vi skaper som definerer oss, og er det en sammenheng mellom lønn og verdi? Det er vilkårlig hvilken av de to delene som kommer først i boka, det vet man ikke før man åpner den. Min startet med kunstneren.

 

Forfatter: Ali Smith (UK)

Tittel: How to be both (2014)

Sideantall: 372 sider

I et nøtteskall: Verdien av historie og kunst for enkeltindividet som tidligere ikke var så mottakelig.

Favorittutdrag:
What's the point of art? Art makes nothing happen in a way that makes something happen.

Yeah that's her, H is saying. The heroine of the Anger Games.
It's Hunger Games, Henry says.
Catnip, H says.
Her name's not Catnip, Henry says.

"...a town in Denmark that sounds like someone Scottish saying the Word whorehouse" - Denne tok meg litt tid, så skjønte jeg at det var Århus, haha.

Tanker i ettertid:
Vakkert skrevet bok som får leseren til å tenke over betydningen av liv og kamper utkjempet før vår tid. Smith bruker humor, og får meg flere ganger til å le. Spesielt herlig er George, syntes jeg – som er et slikt Rory Gilmore-/Bee Fox fra Where'd you go Bernadette-barn. Velartikulert, smart og morsom. En slik man bare kan håpe på å skape.

Det irriterer meg at jeg så raskt assosierer bøker jeg leser med andre bøker. Som om det er nyttig å tenker over at tematikken kunst/betydningen av et bilde + det å miste en mor i tenårene går igjen i både The Goldfinch og How to be Both. Og kunstnerdelen av boka gir meg flashbacks til Mitt navn er Karmosin, som handler om en kunstner i Tyrkia 100 år etter How to be Both. Kanskje det er refleksjonene rundt det å skape kunst i så sterk tilknytning med religion, og beskrivelsene av de vakre buene man primært finner i hesters krumbøyde nakke og gutterumper (!). Som om ikke det var nok i seg selv, minnet How to Be Both meg ganske tidlig om denne artikkelen om afghanske jenter som oppdras som gutter frem til de kommer i tenårene, da det forventes at de skal bytte tilbake til å være jenter igjen. Sånn, da har jeg fått det ut av systemet.

Jeg likte godt at forfatteren var leken med formatet, og at boken kunne leses i to forskjellige rekkefølger. Jeg er ikke sikker på om mitt syn på boken hadde vært annerledes om jeg ikke hadde lest kunstnerdelen før delen med George. Man kommer ikke unna at tid ikke bare er lineært, at det man skaper definerer flere enn en selv og at verdien av det som er skapt ofte ikke kan måles tilstrekkelig i penger. Karakterene i begge deler av boka følte seg overvåket, noe forfatteren symboliserer med en kvist med øyne i kunstnerkapittelet og et overvåkningskamera for kapittelet om George. I kunstnerkapittelet er Gud den som ser alt, i kapittelet om George undres hun om hun er paranoid når hun føler at moren ble overvåket før hun døde.

Likevel nådde ikke boken helt opp for meg, jeg klarte ikke tilstrekkelig å følge forfatteren i ideen hennes – nok til at jeg syntes det ble en helhet i det. Kunstnerdelen syntes jeg også ble kjedelig innimellom.

Anbefales: Historie- og kunstinteresserte lesere.

Karakter: C