Lest i mars (18/70)

Det ble bare fem bøker i mars, til tross for at jeg hadde en ukes ferie og tilbragte to døgn i fly til og fra Kambodsja. Til sammen har det blitt 51 sider lest pr. dag i snitt i mars, hele 18 sider mindre hver dag enn i februar. Til mitt forsvar har vårværet vært fantastisk og jeg har kost meg masse i skog og mark.

  Denne måneden har jeg lest:

Forfatter	Tittel	År	Sideantall
Mark Haddon	The curious incident	2004		272
Kathrine Boo	Bak den vakre fasaden	2014		300
Ryu Myrakami	I misosuppen	2014		228
Julie Kibler	Kom hjem	2014		379
Ransom Riggs	Hollow City	2014		400

Det jeg syntes er det verste denne måneden er likevel det at jeg helt glemte bort samlesingen av Agnes Ravatn sin bok Fugletribunalet. Boken er på kortlisten til Bokbloggerprisen. Jeg var ute i lunsjen i går og kjøpte den og skal få lest den så snart som mulig.

Den boken jeg leste denne måneden som gjorde størst inntrykk på meg var "Bak den vakre fasaden" av Kathrine Boo. I tillegg likte jeg den handlingsspekkede fortsettelsen om Miss Peregrine's peculiar children – Hollow City, veldig godt. Jeg ønsker derfor å vie disse bøkene litt ekstra oppmerksomhet her.

K. Boo - Bak den vakre fasaden (Behind the beautiful forevers)

Gjennom Boo følger vi befolkningen som lever gjemt bak murveggen med flisereklamen "beautiful forever" i et slumområde utenfor Mumbais flyplass. Det er lett å glemme at man leser en dokumentarbok, så godt er språket - så presist er skildringene. Boo selv har vært redd for å tolke for mye og tillegge personene tankerekker - hun har derfor brukt mye tid på å intervjue de om hva de tenkte og følte da ulike hendelser fant sted - og om relasjonen til hverandre. Jeg anbefaler forresten at du leser etterordet før du leser selve boka. Her får du innsikt i forfatterens bakgrunn og arbeidet med å samle inn informasjonen. Jeg leste boka kronologisk og fikk etterordet som en kald bøtte vann til slutt som minnet meg om at dette er ekte. Det er kanskje heller ikke feil, men det står en del der som jeg tenkte hadde gjort seg i et forord.

Boken er i stor grad en problematisering av den bunnløse fattigdommen og et sobert portrett av hvordan det er å være en av mange fattige i India.. Hvor pengene blir av og hvordan det preger oss å leve i omgivelser som dette - og hvordan de fattigste likevel håper - fordi håp er det eneste de har. Katherine Boo har klart kunsten å skildre disse menneskene uten å gjøre dem stakkarslige. Jeg er full av beundring ovenfor dem, for Boos indere i slummen er først og fremst ressurssterke og hardtarbeidende.

Boken dro meg rett tilbake til pensum i politikk og økonomi. Hvor stor ulikhet kan vi tolerere, og hvordan kan vi bygge samfunnene våre slik at de fattigste også får nyte godt av økonomisk vekst?


R. Riggs – Hollow City
Hollow City er mer handlingsspekket og spennende enn den første boka i serien. Av og til ble det nesten for intenst – hverken karakterene eller jeg fikk hvile.

Jeg syntes også det at vi fikk mulighet til å bli bedre kjent med karakterene gjorde bok to sterkere. I den første boka etableres Riggs virkelighet, selve rammeverket for historien og barna karakteriseres primært ut i fra egenskapene sine. Vi blir kjent med Emma som kan lage ild med hendene, usynlige Millard, supersterke Bronwyn og Hugh som har et vepsebol i magen, for å nevne noen. I bok to lærer vi mer om dem og rollene de inntar når de står samlet ovenfor en trussel. Emma er den de andre ser til som en slags leder i Miss Peregrines fravær, og Bronwyn er beskytteren – som bestandig sikrer seg at det går bra med de to minste barna, nervøse Claire og nysgjerrige Olive.

I tillegg møter vi en rekke forunderlige dyr, som Emuraffen og en snakkende hund. Dette er utmerket ungdomslitteratur. Jeg fikk fornemmelser av Pans labyrint, noe jeg tenkte var en interessant observasjon – helt til jeg så at jeg hadde skrevet akkurat dette om bok nummer en.

Åja, og selvfølgelig jobber Tim Burton med en filmatisering.

Jeg gleder meg til neste bok i serien.