torsdag 20. mars 2014

R. Murakami - I misosuppen

Dette var en av tre bøker jeg pakket med meg til Kambodsja. Boken fikk jeg tilsendt av forlaget. Jeg har en målsetning om å lese mer av forfattere med ikke-vestlig opprinnelse. Forfatteren er prisbelønnet og beskrives som japans Bret Easton Ellis. I Misosuppen er hans mest leste bok, og den første av hans over 20 bøker som er blitt oversatt til norsk.
 

Forfatter: Ryu Murakami

Tittel: I misosuppen (2014) utgitt på japansk i 1997

Sider: 228 sider

Plot (hentet fra bokens bakside): Tjue år gamle Kenji har spesialisert seg på å guide utlendinger rundt i Tokyos mer tvilsomme uteliv. En dag får han den tvilsomme og tilsynelatende joviale amerikaneren Frank som kunde, men merker raskt at det er noe som skurrer. Uten å kunne sette fingeren på hvorfor får Kenji en ubehagelig følelse av at Frank kan ha noe med drapet på ei ung jente i strøket å gjøre. Men han er fanget i garnet, og finner ingen måte å trekke seg fra jobben på uten å sette både seg selv og kjæresten i fare.

I et nøtteskall: Irrasjonell protagonist møter psyk  turistsadist og diskuterer floskler. Glimter tidvis til med interessante kulturforskjeller.
Favorittutdrag:
Dette landet har ingen frelserskikkelser som Jesus eller Muhammed, sa han, det har ingen Gud slik man forestiller seg ham i Vesten. her binder de tau om steiner i veikanten og store trær i skogen og dyrker dem som guder, og de tilber forfedrenes ånder. Han sa hun hadde helt rett - japanerne har aldri opplevd å bli invadert og underlagt et annet folkeslag, å bli slaktet for fote eller fordrevet fra landet sitt, de har aldri opplevd enorme tap i kampen for selvstendighet. Selv under andre verdenskrig var slagmarkene for det meste i Kina og Sørøst-Asia og på stillehavsøyene, foruten Okinawa, så klart, men på fastlandet ble de bare utsatt for luftangrep, det var ingen som opplevde å se fienden drepe eller voldta slektningene deres foran øynene på dem, eller å bli tvunget til å snakke et fremmed språk. Både i Europa og på det amerikanske kontinentet har invasjoner og blanding av blod vært en del av historien, og det danner grunnlaget for forståelse på tvers av landegrensene der. Men her i landet vet ikke folk hvordan de skal forholde seg til utlendinger, fordi de knapt har hatt kontakt med dem gjennom historien, det er derfor japanere er så ekskluderende ovenfor folk utenfra.
Folk som elsker skrekkfilmer, er personer som lever kjedelige liv.

Tanker i ettertid:
Ryu Murakami gir en interessant innsikt i hvordan japanske ser utlendinger, og hvorfor. Han peker også på det mer grenseoverskridende skillet mellom foreldre- og ungdomsgenerasjonen. Hvordan unge hører foreldre si "penger er ikke alt", for så å dedikere livet til å jage akkurat penger. Dette er de gode delene av boka, men selv her er det innslag av floskler og i tillegg fares det med harelabb over.


Selve fokuset i boka får Kenjis bange anelser og håndteringen hans av disse. Leseren bør også være obs på groteske scener og pretensiøse monologer ala Brett Easton Ellis. Noen lesere liker imidlertid dette - og boken har fått gode omtaler i både Aftenposten og Klassekampen.

Lesere er imidlertid forskjellige, og godt er det. For meg falt ikke boken i smak. Selve hovedproblemet mitt med boka er forutsetningen om at "Kenji er fanget i garnet og ikke finner noen måte å trekke seg fra jobben uten å sette seg selv og kjæresten i fare". Caset er at slik jeg tolker det, så har Kenji mange muligheter. Med mindre politiet i Japan er hinsides inkompetente, gir Kenjis valg like lite mening som Franks vrøvl om egen barndom. Mest av alt virker det beleilig for at forfatteren skal kunne huke av på lista over punkter han har bestemt seg for å følge for å bygge opp historien, men alle snarveiene og den manglende logikken gjør det irriterende å lese. Her belager man seg på sjokk-effekt, resten oppleves for meg som et halvhjertet forsøk på å etablere en intelligent konflikt.

Jeg har lest at Ryu Murakami (ikke til å forveksle med Haruki Murakami) er et fenomen i Japan. Jeg forstår ikke hvorfor.

Anbefales: Krimlesere som liker det litt groteskt

Karakter: D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS