Jeg er egentlig på fest nå, men jeg trenger å få denne boka ut av hodet, så derfor har jeg trukket meg tilbake for å skrive bokanmeldelse.
Jeg likte Miss Peregrine's Home for Peculiar Children godt, så da jeg kom over oppfølgeren – Hollow City i en bokhandel i Amsterdam i januar bestemte jeg meg raskt for å rydde plass i kofferten (Det er alltid plass til én bok til). I likhet med den første boka har Hollow City gjort seg bemerket på New York times bestselgerliste. Forfatteren har latt sultne lesere vente lenge på fortsettelsen om de forunderlige barna, første bok tok Riggs ti måneder å skrive imens han arbeidet 2,5 år med Hollow City som kom på markedet i januar 2014.
Akkurat som forrige bok er Hollow City full av gamle, litt ubehagelige bilder – som forfatteren har samlet gjennom flere år på loppemarkeder eller lånt fra andre samlere. La meg gi dere noen eksempler, for bildene er en god indikator på hvordan boka oppleves å lese:
Forfatter: Ransom Riggs
Tittel: Hollow City (The second novel of Miss Peregrine's peculiar children)
Forlag: Quirk
Sideantall: 399 sider
Plot: I det vi gjenopptar handlingen fra bok en er vi midt i en fluktscene. Barna og vergen deres, Miss Peregrine (som nå er en fugl) flykter fra skapningene som jager dem i båt, etter øya de har gjemt seg på i flere tiår har blitt avslørt. Ferden går til London, hovedstaden for forunderlige. I London jakter barna på de kidnappede vergene sine, for kun en verge kan hjelpe Miss Peregrine finne tilbake til sin opprinnelige form. Det blir tydelig at de ondskapsfulle skapningene som jager og fanger de med spesielle evner har funnet og tømt nesten alle tidsloopene i Europa og USA. Midt oppe i dette må Jacob ta et valg, om han skal bli og kjempe med vennene sine eller om han må komme seg hjem til sin normale tilværelse i nåtiden, før et vindu lukkes for alltid.
I et nøtteskall: Flukt og kamp for mangfoldets rett til å leve. Jeg holdt pusten i nesten 400 sider.
Favorittutdrag:
Enda bedre enn den første!
Hollow City er mer handlingsspekket og spennende enn den første boka i serien. Av og til ble det nesten for intenst – hverken karakterene eller jeg fikk hvile.
Jeg syntes også det at vi fikk mulighet til å bli bedre kjent med karakterene gjorde bok to sterkere. I den første boka etableres Riggs virkelighet, selve rammeverket for historien og barna karakteriseres primært ut i fra egenskapene sine. Vi blir kjent med Emma som kan lage ild med hendene, usynlige Millard, supersterke Bronwyn og Hugh som har et vepsebol i magen, for å nevne noen. I bok to lærer vi mer om dem og rollene de inntar når de står samlet ovenfor en trussel. Emma er den de andre ser til som en slags leder i Miss Peregrines fravær, og Bronwyn er beskytteren – som bestandig sikrer seg at det går bra med de to minste barna, nervøse Claire og nysgjerrige Olive.
I tillegg møter vi en rekke forunderlige dyr, som Emuraffen og en snakkende hund. Dette er utmerket ungdomslitteratur. Jeg fikk fornemmelser av Pans labyrint, noe jeg tenkte var en interessant observasjon – helt til jeg så at jeg hadde skrevet akkurat dette om bok nummer en.
Åja, og selvfølgelig jobber Tim Burton med en filmatisering.
Jeg gleder meg til neste bok i serien.
Anbefales: Ungdom
Karakter: C+
Jeg likte Miss Peregrine's Home for Peculiar Children godt, så da jeg kom over oppfølgeren – Hollow City i en bokhandel i Amsterdam i januar bestemte jeg meg raskt for å rydde plass i kofferten (Det er alltid plass til én bok til). I likhet med den første boka har Hollow City gjort seg bemerket på New York times bestselgerliste. Forfatteren har latt sultne lesere vente lenge på fortsettelsen om de forunderlige barna, første bok tok Riggs ti måneder å skrive imens han arbeidet 2,5 år med Hollow City som kom på markedet i januar 2014.
Akkurat som forrige bok er Hollow City full av gamle, litt ubehagelige bilder – som forfatteren har samlet gjennom flere år på loppemarkeder eller lånt fra andre samlere. La meg gi dere noen eksempler, for bildene er en god indikator på hvordan boka oppleves å lese:
Forfatter: Ransom Riggs
Tittel: Hollow City (The second novel of Miss Peregrine's peculiar children)
Forlag: Quirk
Sideantall: 399 sider
Plot: I det vi gjenopptar handlingen fra bok en er vi midt i en fluktscene. Barna og vergen deres, Miss Peregrine (som nå er en fugl) flykter fra skapningene som jager dem i båt, etter øya de har gjemt seg på i flere tiår har blitt avslørt. Ferden går til London, hovedstaden for forunderlige. I London jakter barna på de kidnappede vergene sine, for kun en verge kan hjelpe Miss Peregrine finne tilbake til sin opprinnelige form. Det blir tydelig at de ondskapsfulle skapningene som jager og fanger de med spesielle evner har funnet og tømt nesten alle tidsloopene i Europa og USA. Midt oppe i dette må Jacob ta et valg, om han skal bli og kjempe med vennene sine eller om han må komme seg hjem til sin normale tilværelse i nåtiden, før et vindu lukkes for alltid.
I et nøtteskall: Flukt og kamp for mangfoldets rett til å leve. Jeg holdt pusten i nesten 400 sider.
Favorittutdrag:
She looked like Dorothy from the Wizard of Oz, only cuter. I didn't know how to tell her this in front of everybody, though, so instead I gave her an awkward grin and a thumbs up. She laughed. "Like it? Well, that's too bad, " she said with a coy smile. "I'd stick out like a sore thumb." Then a pained expression crossed her face, as if she felt guilty for laughing – for having had even a moment of fun, given all that had happened to us and everything yet to be resolved – and she ducked behind the screen again. I felt it, too: the dread, the weight of the horrors we'd seen which replayed themselves in an endless, lurid loop in my mind. But you can't feel bad every second, I wanted to tell her. Laughing doesn't make bad things worse any more than crying makes them better. It doesn't mean you don't care, or that you've forgotten. It just means you're human. But I didn't know how to say this either.Tanker i ettertid:
Enda bedre enn den første!
Hollow City er mer handlingsspekket og spennende enn den første boka i serien. Av og til ble det nesten for intenst – hverken karakterene eller jeg fikk hvile.
Jeg syntes også det at vi fikk mulighet til å bli bedre kjent med karakterene gjorde bok to sterkere. I den første boka etableres Riggs virkelighet, selve rammeverket for historien og barna karakteriseres primært ut i fra egenskapene sine. Vi blir kjent med Emma som kan lage ild med hendene, usynlige Millard, supersterke Bronwyn og Hugh som har et vepsebol i magen, for å nevne noen. I bok to lærer vi mer om dem og rollene de inntar når de står samlet ovenfor en trussel. Emma er den de andre ser til som en slags leder i Miss Peregrines fravær, og Bronwyn er beskytteren – som bestandig sikrer seg at det går bra med de to minste barna, nervøse Claire og nysgjerrige Olive.
I tillegg møter vi en rekke forunderlige dyr, som Emuraffen og en snakkende hund. Dette er utmerket ungdomslitteratur. Jeg fikk fornemmelser av Pans labyrint, noe jeg tenkte var en interessant observasjon – helt til jeg så at jeg hadde skrevet akkurat dette om bok nummer en.
Åja, og selvfølgelig jobber Tim Burton med en filmatisering.
Jeg gleder meg til neste bok i serien.
Anbefales: Ungdom
Karakter: C+
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar