- La oss reise til Kambodsja for å feire 30 årsdagen vår. Min venninne Linn Øydis som sendte denne SMSen forventet nok et nei.
- La meg tenke litt på det. Svarte jeg. Så fort jeg hadde trykket send begynte jeg på neste tekstmelding. -Glem tenkinga, la oss dra.
Å reise er litt som å lese
Søndag kom jeg hjem fra en uke i Kambodsja. I etterkant har jeg forsøkt å samle inntrykkene. Å reise er virkelig ikke så annerledes enn å lese. Kambodsja er kanskje er best kjent som Vietnam og Thailands fattige lillesøster, med den mørke historien fra slutten av 70-tallet, men omtales også som "det nye Thailand", eller "Thailand før masseturismen". I Kambodsja bor det om lag 15 millioner mennesker og hovedstaden er Phnom Penh. Buddhismen er den mest utbredte religionen.
Kambodsja var tidligere en fransk koloni (frem til 1953) og snakker engelsk deretter. Gjennomsnittslønnen sies å være om lag 25 dollar i måneden, og mange bor i skur. Den nasjonale myntenheten er riel, (4000 riel er 1 dollar). Dollar brukes vel så ofte som riel, men kun i sedler. Små sedler er å foretrekke fremfor store, og 100 dollar-sedler er ikke lett å få igjen veksel på. Jeg er ikke sikker på om landet har noen nasjonalfugl, men blant den lille andelen med råd til bil fikk jeg inntrykk av at over halvparten kjørte Toyota Camry.
Været var 35-38 grader i byen og rundt 30 grader på øyene i sør da vi besøkte. Vannet holdt rundt 25 grader. Til sammenligning var det vel rundt 7 grader og regn i ei uke i Oslo i mens vi var borte. Vi hadde fint lite å klage på.
Backpackerene - den første bølgen med turisme
Det kan være verdt å nevne at de fleste andre vestlige jeg traff hadde ryggsekk, dreads og tatt seg fri i 6 måneder til et år. Flotte mennesker, med mye å fortelle og en bok i fanget. Det virker som de som reiser mye også leser mye. Slikt kan man like.
Jeg hadde til sammenligning sideskill, en uke fri, høye heler og rullekoffert (de to siste var ikke helt fulltreffer når man skulle frakte 15 kilo bagasje over endeløse hvite strender for å komme frem til bungalowen, men hei. Neste gang pakker jeg i sekk.
Stuck i Doha
Jeg fløy med Qatar Airways fra Oslo via Doha til Phnom Penh tur retur. Reisen tok ca. et døgn hver vei Det var to flylegg a 7-8 timer + ventetid. Jeg hadde en del timer å slå i hjel på Doha flyplass i mellomtiden. Om du forresten skulle ha det, anbefaler jeg at du tar inn på Onyx Lounge. Det koster 250 kroner, men da er mat og drikke inkludert og du har et behagelig sted å sitte. Denne var beklageligvis full da jeg var her, så jeg oppholdt meg i liggestolene bak Costa i 2.etg. Det var heller ikke så verst. Dessuten hadde jeg jo pakket med meg 3 bøker for ei uke, så det var bare å komme i gang med lesingen.
E-visa som lett kan ordnes på nett (tar litt under ei uke å fikse) viste seg å være smart. Jeg var ute av flyplassen før 90% av de andre som kom med samme fly – og på litt under 10 minutter.
Vel fremme i Phnom Penh hadde jeg avtalt med min venninne, som hadde vært i Kambodsja en uke allerede og gjort bistand, at vi skulle møtes i Sihanoukville, sør i landet. Det er flere måter man kan komme seg til Sihanoukville på, buss er kanskje det vanligste – men tar fort 5-7 timer. I tillegg spilles det lokal musikk og passasjerene synger ofte med, det fortelles at dette er sjarmerende de første 30 minuttene og deretter går over i grader av irriterende. Så om du velger buss, ta med ørepropper eller headset. Fordelen er at det kun koster 5-10 dollar. Privat taxi (spesifiser privat, med mindre du vil sitte sammen med 5 ukjente i baksetet) tar 3-3.5 time og koster rundt 70 dollar. Det går også innenriksfly på denne strekka, det koster 100 dollar. Jeg valgte å ta privat taxi til Sihanoukville.
Fattigdom
Jeg var egentlig trøtt, men nysgjerrig på landet jeg hadde ankommet. Så de 3 timene til Sihanoukville kikket jeg ut vinduet og observerte: søppel, søppel og mer søppel, kuer som går fritt langs veien og spiser søppel, mopeder med opp til fire personer på og endeløse rekker med skur. Jeg så også veldig mange plakater for det ledende partiet, Cambodian Peoples Party. Ingen andre politiske partier reklamerte, noe som gjorde at jeg ikke fikk økt tiltro til det relativt nye demokratiet i landet.
Sihanoukville
På en høyde over Sihanoukville, bak et buddhisttempel og et område med skurbeboelse lå Pagoda Rocks Resort. Der hooket jeg opp med Linn Øydis, som allerede hadde vært i Kambodsja en uke. Tidlig neste morgen tok vi tuk-tuk til Serendipedy Pier der hurtigbåten til Koh Rong Samloem gikk. At vi havnet på akkurat denne paradisøya skyldes at jeg ikke hadde fått med meg at Koh Rong Samloem ikke var det samme som Koh Rong da jeg booket bungalow på nett.
Livet på øyene - Koh Rong og Koh Rong Samloem
Koh Rong hadde jeg lest om på Living Doll sin blogg, der hun også har lagt ut noen helt fantastiske bilder. Vi endte for øvrig opp med to dager på Koh Rong Samloem etterfulgt av to dager på Koh Rong. Det var helt perfekt, og skulle jeg ønsket meg noe mer – så måtte det vært mer av det samme, altså flere dager til disposisjon på de kritthvite strendene omgitt av jungel og blågrønt vann. Har du tid, anbefaler jeg at du besøker begge øyene, dersom du må velge – velg Koh Rong Samloem. Den minste øya mangler nattelivet den store øya har, men har til gjengjeld mindre folk og vakrere strender.
Her ligger også The Dive Shop som har PADI dykkekurs, for de som interesserer seg for slikt. I bursdagsgave av Linn Øydis fikk jeg prøvedykk. Det var spesielt å se det eksotiske livet under vann og slippes løs med fullt dykkerutstyr på 8-9 meters dyp etter en halv times gjennomgang av det viktigste man må vite. Heldigvis var instruktøren aldri mer enn en til to meter unna. Spesielt kjekt fordi jeg slet med å finne rett dybde og enten lå på bunnen med den lokale varianten av kråkeboller eller fløt opp mot overflaten med maska full av vann. Linn Øydis tok det derimot lynkjapt og navigerte som en proff.
Begge øyene har et rikt dyreliv. På Koh Rong fikk vi besøk av aper i hytta. Disse raidet posen vår med mat, så da vi kom tilbake fra stranden lå bananskall, kjekssmuler, Pringles og juice utover hele gulvet. Jeg lo godt da jeg så det. Det er risiko for malaria på øyene, lav - men likevel risiko, så vi tok begge malariatabletter. I tillegg var sengene dekket med myggnett.
Hva med en chicken amok eller en lok lak?
Maten i Kambodsja var nydelig, egentlig ganske lik thaimat – men litt mildere. Favoritten var Amok med kylling, som er den mest kjente retten fra Kambodsjas kjøkken. Retten er basert på karri og kokosnøttmelk. Jeg likte også Lok lak godt, dette er biffstrimler som serveres med en limesaus til å dyppe kjøttet i – her fulgte det også med speilegg ganske ofte. For de som ikke er så glad i slikt var det også hamburgere og annen vestlig mat å få på om lag alle spisestedene både i og utenfor byene. Er du litt eventyrlysten også i matveien bør du forsøke K'dam krabbe med lokal pepper.
The Killing Fields
De siste to dagene var vi i Phnom Penh. Vi leide en tuk-tuk for en dag (det kostet 25 dollar) og så nesten hele byen. Vi besøkte også The Killing Fields, et av flere steder der Pol Pots Khmer Rouge drepte nesten en fjerdedel av befolkningen. Ofrene var personer som var uenig i partilinja, hadde utdannelse, snakket flere språk, hadde briller og manglet træler i hendene eller ganske enkelt var uheldige. Vi besøkte også torturfengselet S-21. Dette var vondt å oppleve og det er rart å tenke på at det er så kort tid siden.
The Russian Market
Vi besøkte også det russiske markedet i Phnom Penh, her var det om lag 1000 boder satt sammen i et stort telt/skur. Matlukt og lukten av mange mennesker på et lite område var overveldende. Her var det gode muligheter for å gjøre noen kupp. Jeg kjøpte en fin skinnclutch (25 dollar), tre fine treboller til å ha salat/snacks i (15 dollar) og en hengekøye (8 dollar). Det som gjorde mest inntrykk på meg på markedet var likevel at jeg klarte å miste rundt 60 dollar på bakken, en time senere da vi gikk forbi samme sted igjen – fikk jeg tilbake pengene jeg hadde mistet av henne jeg kjøpte veska av. Med tanke på at dette utgjør over to gjennomsnittlige månedslønninger var jeg overrasket og veldig takknemlig.
Kort tid?
Flere har spurt meg om ikke dette var litt langt å reise for en uke, og det er jo selvfølgelig slik at jeg gjerne kunne brukt mer tid i Kambodsja. Jeg prioriterte for eksempel ned å se Angkor Wat for å få flere dager til å slappe av på stranda, fordi jeg hadde så kort tid. Jeg syntes likevel jeg så og opplevde mye, rakk å slappe av og fikk smaken for landet. Det er helt fint mulig å nyte en ferie i Asia på en uke. Hit skal jeg tilbake!
- La meg tenke litt på det. Svarte jeg. Så fort jeg hadde trykket send begynte jeg på neste tekstmelding. -Glem tenkinga, la oss dra.
 |
Å reise er litt som å lese
Søndag kom jeg hjem fra en uke i Kambodsja. I etterkant har jeg forsøkt å samle inntrykkene. Å reise er virkelig ikke så annerledes enn å lese. Kambodsja er kanskje er best kjent som Vietnam og Thailands fattige lillesøster, med den mørke historien fra slutten av 70-tallet, men omtales også som "det nye Thailand", eller "Thailand før masseturismen". I Kambodsja bor det om lag 15 millioner mennesker og hovedstaden er Phnom Penh. Buddhismen er den mest utbredte religionen.
Kambodsja var tidligere en fransk koloni (frem til 1953) og snakker engelsk deretter. Gjennomsnittslønnen sies å være om lag 25 dollar i måneden, og mange bor i skur. Den nasjonale myntenheten er riel, (4000 riel er 1 dollar). Dollar brukes vel så ofte som riel, men kun i sedler. Små sedler er å foretrekke fremfor store, og 100 dollar-sedler er ikke lett å få igjen veksel på. Jeg er ikke sikker på om landet har noen nasjonalfugl, men blant den lille andelen med råd til bil fikk jeg inntrykk av at over halvparten kjørte Toyota Camry.
Været var 35-38 grader i byen og rundt 30 grader på øyene i sør da vi besøkte. Vannet holdt rundt 25 grader. Til sammenligning var det vel rundt 7 grader og regn i ei uke i Oslo i mens vi var borte. Vi hadde fint lite å klage på.
Backpackerene - den første bølgen med turisme
Det kan være verdt å nevne at de fleste andre vestlige jeg traff hadde ryggsekk, dreads og tatt seg fri i 6 måneder til et år. Flotte mennesker, med mye å fortelle og en bok i fanget. Det virker som de som reiser mye også leser mye. Slikt kan man like.
Jeg hadde til sammenligning sideskill, en uke fri, høye heler og rullekoffert (de to siste var ikke helt fulltreffer når man skulle frakte 15 kilo bagasje over endeløse hvite strender for å komme frem til bungalowen, men hei. Neste gang pakker jeg i sekk.
Stuck i Doha
Jeg fløy med Qatar Airways fra Oslo via Doha til Phnom Penh tur retur. Reisen tok ca. et døgn hver vei Det var to flylegg a 7-8 timer + ventetid. Jeg hadde en del timer å slå i hjel på Doha flyplass i mellomtiden. Om du forresten skulle ha det, anbefaler jeg at du tar inn på Onyx Lounge. Det koster 250 kroner, men da er mat og drikke inkludert og du har et behagelig sted å sitte. Denne var beklageligvis full da jeg var her, så jeg oppholdt meg i liggestolene bak Costa i 2.etg. Det var heller ikke så verst. Dessuten hadde jeg jo pakket med meg 3 bøker for ei uke, så det var bare å komme i gang med lesingen.
E-visa som lett kan ordnes på nett (tar litt under ei uke å fikse) viste seg å være smart. Jeg var ute av flyplassen før 90% av de andre som kom med samme fly – og på litt under 10 minutter.
Vel fremme i Phnom Penh hadde jeg avtalt med min venninne, som hadde vært i Kambodsja en uke allerede og gjort bistand, at vi skulle møtes i Sihanoukville, sør i landet. Det er flere måter man kan komme seg til Sihanoukville på, buss er kanskje det vanligste – men tar fort 5-7 timer. I tillegg spilles det lokal musikk og passasjerene synger ofte med, det fortelles at dette er sjarmerende de første 30 minuttene og deretter går over i grader av irriterende. Så om du velger buss, ta med ørepropper eller headset. Fordelen er at det kun koster 5-10 dollar. Privat taxi (spesifiser privat, med mindre du vil sitte sammen med 5 ukjente i baksetet) tar 3-3.5 time og koster rundt 70 dollar. Det går også innenriksfly på denne strekka, det koster 100 dollar. Jeg valgte å ta privat taxi til Sihanoukville.
Fattigdom
Jeg var egentlig trøtt, men nysgjerrig på landet jeg hadde ankommet. Så de 3 timene til Sihanoukville kikket jeg ut vinduet og observerte: søppel, søppel og mer søppel, kuer som går fritt langs veien og spiser søppel, mopeder med opp til fire personer på og endeløse rekker med skur. Jeg så også veldig mange plakater for det ledende partiet, Cambodian Peoples Party. Ingen andre politiske partier reklamerte, noe som gjorde at jeg ikke fikk økt tiltro til det relativt nye demokratiet i landet.
Sihanoukville
På en høyde over Sihanoukville, bak et buddhisttempel og et område med skurbeboelse lå Pagoda Rocks Resort. Der hooket jeg opp med Linn Øydis, som allerede hadde vært i Kambodsja en uke. Tidlig neste morgen tok vi tuk-tuk til Serendipedy Pier der hurtigbåten til Koh Rong Samloem gikk. At vi havnet på akkurat denne paradisøya skyldes at jeg ikke hadde fått med meg at Koh Rong Samloem ikke var det samme som Koh Rong da jeg booket bungalow på nett.
Livet på øyene - Koh Rong og Koh Rong Samloem
Koh Rong hadde jeg lest om på Living Doll sin blogg, der hun også har lagt ut noen helt fantastiske bilder. Vi endte for øvrig opp med to dager på Koh Rong Samloem etterfulgt av to dager på Koh Rong. Det var helt perfekt, og skulle jeg ønsket meg noe mer – så måtte det vært mer av det samme, altså flere dager til disposisjon på de kritthvite strendene omgitt av jungel og blågrønt vann. Har du tid, anbefaler jeg at du besøker begge øyene, dersom du må velge – velg Koh Rong Samloem. Den minste øya mangler nattelivet den store øya har, men har til gjengjeld mindre folk og vakrere strender.
Her ligger også The Dive Shop som har PADI dykkekurs, for de som interesserer seg for slikt. I bursdagsgave av Linn Øydis fikk jeg prøvedykk. Det var spesielt å se det eksotiske livet under vann og slippes løs med fullt dykkerutstyr på 8-9 meters dyp etter en halv times gjennomgang av det viktigste man må vite. Heldigvis var instruktøren aldri mer enn en til to meter unna. Spesielt kjekt fordi jeg slet med å finne rett dybde og enten lå på bunnen med den lokale varianten av kråkeboller eller fløt opp mot overflaten med maska full av vann. Linn Øydis tok det derimot lynkjapt og navigerte som en proff.
Begge øyene har et rikt dyreliv. På Koh Rong fikk vi besøk av aper i hytta. Disse raidet posen vår med mat, så da vi kom tilbake fra stranden lå bananskall, kjekssmuler, Pringles og juice utover hele gulvet. Jeg lo godt da jeg så det. Det er risiko for malaria på øyene, lav - men likevel risiko, så vi tok begge malariatabletter. I tillegg var sengene dekket med myggnett.
Maten i Kambodsja var nydelig, egentlig ganske lik thaimat – men litt mildere. Favoritten var Amok med kylling, som er den mest kjente retten fra Kambodsjas kjøkken. Retten er basert på karri og kokosnøttmelk. Jeg likte også Lok lak godt, dette er biffstrimler som serveres med en limesaus til å dyppe kjøttet i – her fulgte det også med speilegg ganske ofte. For de som ikke er så glad i slikt var det også hamburgere og annen vestlig mat å få på om lag alle spisestedene både i og utenfor byene. Er du litt eventyrlysten også i matveien bør du forsøke K'dam krabbe med lokal pepper.
The Killing Fields
De siste to dagene var vi i Phnom Penh. Vi leide en tuk-tuk for en dag (det kostet 25 dollar) og så nesten hele byen. Vi besøkte også The Killing Fields, et av flere steder der Pol Pots Khmer Rouge drepte nesten en fjerdedel av befolkningen. Ofrene var personer som var uenig i partilinja, hadde utdannelse, snakket flere språk, hadde briller og manglet træler i hendene eller ganske enkelt var uheldige. Vi besøkte også torturfengselet S-21. Dette var vondt å oppleve og det er rart å tenke på at det er så kort tid siden.
The Russian Market
Vi besøkte også det russiske markedet i Phnom Penh, her var det om lag 1000 boder satt sammen i et stort telt/skur. Matlukt og lukten av mange mennesker på et lite område var overveldende. Her var det gode muligheter for å gjøre noen kupp. Jeg kjøpte en fin skinnclutch (25 dollar), tre fine treboller til å ha salat/snacks i (15 dollar) og en hengekøye (8 dollar). Det som gjorde mest inntrykk på meg på markedet var likevel at jeg klarte å miste rundt 60 dollar på bakken, en time senere da vi gikk forbi samme sted igjen – fikk jeg tilbake pengene jeg hadde mistet av henne jeg kjøpte veska av. Med tanke på at dette utgjør over to gjennomsnittlige månedslønninger var jeg overrasket og veldig takknemlig.
Kort tid?
Flere har spurt meg om ikke dette var litt langt å reise for en uke, og det er jo selvfølgelig slik at jeg gjerne kunne brukt mer tid i Kambodsja. Jeg prioriterte for eksempel ned å se Angkor Wat for å få flere dager til å slappe av på stranda, fordi jeg hadde så kort tid. Jeg syntes likevel jeg så og opplevde mye, rakk å slappe av og fikk smaken for landet. Det er helt fint mulig å nyte en ferie i Asia på en uke. Hit skal jeg tilbake!
Fantastisk! Takk for turen! Skal du tilbake til Asia kan Burma anbefales. Veldig annerledes, spesielt siden det er så utrolig få turister der. Flotte bilder. Nå ble jeg fristet til ny Asia-tur. Fascinerende kultur!
SvarSlettSå hyggelig, Marianne! Ja - jeg må utvilsom tilbake. Jeg kunne tenke meg en lengre reise der jeg så Vietnam og Burma - ja også har jeg ikke sett Japan eller Kina heller. The best is yet to come, er det ikke det det store internett predikerer?
SlettHerlige bildet… får lyst å reise.:)
SvarSlettJa, reise og lese - det er virkelig det beste som finnes. Kanskje bortsett fra å krølle seg sammen i sin egen sofa når man er vel hjemme igjen. ;)
SlettVi var kun i Siem Reap, kanskje den byen som gjorde mest inntrykk på oss på vår jorden rundt reise :) Etter turen har vi laget en liten liste over smarte ting å vite før du kommer frem til reisemålet, se https://breddegrad.no/reisetips/#siem-reap for tipsene og bildene!
SvarSlett