W.F Hermans - Beyond Sleep

Husker dere jeg lette etter gode bøker å gi min nederlandske venn, Rob i fødselsdagspresang? Jeg endte opp med Johan Harstads "Hässelby" og "The Pale King" av David Foster Wallace. Jeg spurte også Rob om han kunne anbefale meg noen bøker, og han foreslo to titler, den første var "Beyond Sleep" av Willem Frederik Hermans og den andre var "If on a winter's night a traveler" av Italo Calvino.  Dette er anmeldelsen av Beyond Sleep (Nooit Meer Slapen).

På Amazon står det at Beyond Sleep er en moderne klassiker, en komedie satt "beyond the edge of the civilized word". For de som så lurer på hvor den siviliserte verden ender, så kan jeg informere om at vi snakker om Finnmark. Geologen Alfred Issendorf reiser fra Nederland til Norge for å undersøke det han mener kan være meteoritt-kratre. Utfordringene starter tidlig, for Alfred får ikke tilgang til avgjørende landskapsfotografier som kan hjelpe ham å avgrense søket. Han reiser nordover med tre norske geologer/studenter og får oppleve en plass der mygg utfordrer mennesket på toppen av næringskjeden og sola aldri går ned. Alfred får heller ikke sove, teltet tar inn vann og Arne, som han deler telt med snorker høylydt. Alfred blir mer og mer paranoid og desperat, hans største frykt er at turen er forgjeves, at han ikke kan underbygge hypotesen om meteoritter. Snart forstår han at langt mer står på spill.

Forfatter: Willem Frederik Hermans

Tittel: Beyond Sleep (2008)

I et nøtteskall: Du forsøker å ta opp arven etter faren din, og ønsker deg ingenting mer enn å gjøre et bidrag til vitenskapen - men det er ikke så lett på bortebane.

Favorittutdrag: 

- Når Alfred forsøker å fortelle professor Nummedal om det å være geolog i Nederland:

"The country is small, admittedly, but the soil is exceptionally varied."

"That is what you people think, just because there is a geologist with a microscope on every square metre. That does not change the fact that there are no mountains. No plateaux, no glaciers, no waterfalls either! Marshland, mud and clay, that is all! It will end with them counting every single grain of sand, I shouldn't wonder. To me that is not geology. I call it bookkeeping, hair-splitting. Verfallene Wissenschaft, is what I call it, verfallene Wissenshaft,"

-Samtalen mellom Alfred og Arne om oversatt litteratur:

"Don't any good books get translated into Norwegian?"

"Of course they do, there are plenty of translations. But you can't get away from the fact that you're not reading the real thing. Some people find that depressing."

"Depressing? Why? It's only depressing if you think in terms of nations, and each of those nations wanting to be top dog. But the world is one big conglomerate. You know that."

"Know?" Arne retorts, "Yes, I know it here' - slaps his forehead-"but not there." He stabs a finger at my chest. "And do you know why that is?"

I tell him I have no idea.

"It's because deep inside everyone, however sensible, lurks a madman. A raving lunatic, a lunatic who may not be clinically insane but whose condition develops from the same source: from the child we were when we were one, two, three years old. That child, you see, learns only one language. The mother tounge."

-Samtalen mellom Alfred og Quigstad:

I would like to prolong our conversation, but can't think of anything more to say. Quigstad is one of those people you feel like asking: What do you really think of me? (but who'd ever aks such a question?) to which he'd say: Nothing at all (but who'd ever give shuch an answer?).

Tanker i ettertid: 

Det er lite som driver handlingen fremover. Det skal være en form for komedie, men det er ikke morsomt, bare håpløst. Jeg liker Alfred og jeg har sympati for ham, jeg forstår motivasjonen hans. Han vil utrette noe, være en pioner innen feltet. Han drømmer om å finne en steinsort fra verdensrommet og kalle den opp etter seg selv, "Issendorfite". Jeg er ikke sikker på om Alfred får noen nye perspektiver. Vi oppdager at forventningene hans, som presenteres som et enormt press fra moren - kanskje egentlig tilhører ham selv. Jeg syntes også det er interessant at det er beskrevet nordmenns forhold til eget land og turister, fra det nesten sjåvinistiske (vi er best), til det unnskyldende (beklager, Norge er helt håpløst - du er sikkert vant til mye bedre standard, du som reiser så mye). Jeg har intrykk av at dette er en bok mange elsker og holder opp mot verk fra Kurt Vonnegut og Franz Kafka. Jeg får imidlertid ikke helt grepet på den. Den er tidvis tankevekkende og morsom, men vekker aldri interessen min helt. Det er selvdisiplin som gjorde at jeg leste den ferdig, ikke nysgjerrighet eller leselyst.

Anbefales: De som vil ha en turists ærlige oppfatning av Norge

Karakter: D