Endelig litt sakprosa: Bedre Ledelse (2013)

Det er en stund siden jeg har lest noe som ikke er skjønnlitterært. Etter jeg skrev ferdig masteroppgaven om EUs håndtering av Hellas har jeg vært nærmest allergisk. Kun skjønnlitteratur og pepsi max til meg, takk.

For en liten stund siden fikk vi en ny advokat på jobb. En spennende, hyggelig og dyktig ung kvinne – Birgitte. Kort tid etter ansettelsen fikk jeg med meg at Birgitte hadde skrevet bok med Elin Ørjasæter og Trond Stang. Boken handler om hva som skal til for å ta gode og riktige avgjørelser som leder og bærer tittelen "Bedre Ledelse". Da jeg så boken i vinduet til Nordli ble jeg ganske stolt. Stolt av Birgitte, og av jobben som har gjort en så god ansettelse. Selvfølgelig måtte jeg lese boken.

Jeg liker ikke å sette karakter på fagbøker, fordi jeg føler det krever en innsikt i det aktuelle faget jeg ikke har. Jeg tillater meg likevel å skrive en omtale – der jeg vektlegger min leseropplevelse.

Omslaget gir følgende presentasjon av boken:
Hvorfor blir noen sjefer? Ofte bare fordi de er flinke i jobben sin. Mange får personalansvar uten å ha spesielle kunnskaper eller ambisjoner om å lede andre. Hvordan skal de da kunne løse lederens små og store utfordringer i hverdagen?

Bedre ledelse henvender seg til ledere og forklarer arbeidslivets regler på en enkel måte. Blant temaer som tas opp er rekruttering, arbeidstid, sykefravær, omorganisering, overvåkning, virksomhetsoverdragelse, innleie av arbeidskraft, arbeidsmiljøspørsmål, sosiale medier og varsling.

Boken er skrevet for ledere og mellomledere i private og offentlige virksomheter, samt studenter innen økonomi og organisasjonsfag. Dette er en gjennomrevidert og sterkt utvidet utgave av Lederboka, hodejegerens beste tips fra 2008.

Forfattere: Elin Ørjasæter, Birgitte Senberg Larsen og Trond Stang

Tittel: Bedre ledelse – kommunikasjon, styring, arbeidsrett (2013)

I et nøtteskall: En veileder for den med ambisjon om å være en god leder.

Favorittutdrag:
Lojalitet er noe man sjelden snakker om, men som kanskje er det aller viktigste en arbeidsgiver ser etter. Det forsto ikke han som feide inn på kontoret mitt for å få stillingen som sjefredaktør i en avis. Han jobbet hos denne avisas hovedkonkurrent, og før det var gått fem minutter hadde han avslørt alle tall om løssalgsutvikling, annonsebortfall (med navn på kundene det gjaldt, så vi kunne kaste oss over dem) og indre problemer hos sin nåværende arbeidsgiver. Opplysninger han regnet med at ville være gull verdt for oss (og ja, jeg skal innrømme at vi merket oss dem med interesse). Som kandidat ble han uaktuell for oss, herfra til evigheten. En slik ansatt vil ingen ha, verken i ledelse eller i andre posisjoner.

 
Vær klar over at ros til noen i plenum er et uhyre sterkt signal. Ros dem som fortjener det. Ros dem som ikke er så flinke til å rose seg selv. De som kommer presis, gjør jobben, går stille i dørene. Dem du kanskje tar for gitt. Se for deg alle dine medarbeidere. Hvem ville du bli oppriktig lei deg for å motta en oppsigelse fra? En som ikke har gjort noe av seg de siste ti årene kanskje? Så si noe, i plenum. Trekk frem et prosjekt vedkommende har jobbet med som et eksempel på hva du er stolt av, og si for all del navnet til vedkommende når du skryter.

Tanker i ettertid: Jeg likte strukturen til boka veldig godt, hvert kapittel innledes med ett eller flere eksempler fra virkeligheten – et lederdilemma. Deretter følger råd og tolkning av relevant lovtekst. Alt forklart på en logisk og likefrem måte. Jeg leste boka fra et ansatt-perspektiv, jeg har ingen ambisjoner om å bli leder. Likevel var det veldig lærerikt å se hva som legges merke til, verdsettes og hvordan ulike utfordringer håndteres. Boken er et verdifullt verktøy for alle som har ansvar for å lede andre mot felles mål. Spesielt innen varehandelen, der daglig ledere ofte ansettes unge og uten tidligere ledererfaring tror jeg boken er en virkelig ressurs.

Anbefales: De som har ambisjoner om å bli leder, eller ønsker å bli den beste lederen de kan være.