Jeg så Bokofilia hadde skrevet et innlegg om sin kjærlighet til tykke bøker (I like big books...) så jeg kaster meg på. Tykke bøker gir meg som utålmodig leser en ro jeg ellers mangler, vel resignasjon er en form for ro. En tykk bok kan ikke stresses, den tar den tiden den tar. Man kommer uansett til å bli veldig godt kjent med karakterene. Stort sett har jeg sittet igjen med en følelse om at det gjerne kunne vært 2-300 sider til når jeg har fullført de virkelig gode mursteinene. Jeg er aldri klar for å gi slipp når det er slutt. Sommer er uansett en nydelig tid for en murstein, med mindre du flyr RyanAir. Nok småprat, her er mine favorittmursteiner:
De beste av de tykke bøkene jeg har lest er:
1) 1Q84 av Haruki Murakami (1184 sider)
2) Shantaram av Gregory David Roberts (943 sider)
3) Atlas Shrugged av Ayn Rand (1200 sider)
4) Infinite Jest av David Foster Wallace (1104 sider)
Huruki Murakami -1Q84
Denne boken kåret jeg til fjorårets beste leseropplevelse av de 50 bøkene jeg leste. I en parallell virkelighet til året 1984, 1Q84 - leter tredveårige Aomame etter Tengo, hvis hånd hun angrer på at hun slapp som 10åring. Mest fascinerende er likevel historien inni historien - Air Chrysalis.Murakami er en fantastisk one trick pony (er entriksponny et ord? Nei? Det skulle det ha vært). Jeg sier det i beste mening, for bokhylla begynner å bli ganske full av bøker som inneholder Murakamis fortellinger om parallelle univers, uendelige skildringer av kvinneører, katter og vage fornemmelser av ødipuskomplekser. Likevel, 1Q84 føles som boka Murakami har ladet opp til å skrive i alle år. Jeg mener det er hans beste bok så langt.
Ayn Rand - Atlas Shrugged
Selv om boken har fått ganske mye tyn etter å ha blitt holdt frem som en bibel for den amerikanske høyresiden (det er jo fint at de leser en tykk bok som ikke er bibelen, mener jeg) er dette en fantastisk bok med en politisk edge. Den bør imidlertid leses slik læreren til Charlie i The Perks of Beeing a Wallflower anbefaler, "med filter - ikke som en svamp". Produsenter, bedriftseiere, oppfinnere, entreprenører og kapitalister, alle som har skapt arbeidsplasser og i all tid har blitt kalt grådige av de som ikke har skapt noe, konkluderer med at utakk er verdens lønn, og gjør det utenkelige - de forlater millionselskapene sine, går på streik og betrakter på avstand panikken bre seg.
Gregory David Roberts - Shantaram
Dette er et av de tilfellene der forfatteren er vel så interessant som boka. Roberts ble i 1978 dømt til 20 års fengsel for en serie væpnede ran. Etter å ha sonet i to år rømte han fra et høyrisikofengsel på høylys dag og ble Australias mest ettersøkte mann. Åtte av årene han var på flukt levde han i Bombay, der bokens handling utspiller seg. Han ble fanget i Tyskland på 90-tallet og sonet ferdig straffen. De første to versjonene av boken, Shantaram, ble ødelagt av fangevokterene. Boken er nå oversatt til 20 språk, og Warner Brothers jobber med å produsere filmen. Drar du kjensel på navnet, sier du? Dette var forfatteren som var villig til å sone Nerdrums fengselsstraff. Shantaram er historien om en kjeltring med hjerte av gull - men først og fremst en kjærlighetserklæring til Bombay og India. Vi følger et liv i grensen av hva et menneske kan tåle, og veier frihetens pris opp mot betingelsene for en ny begynnelse.
David Foster Wallace - Infinite Jest
Dette er kanskje selve favorittmursteinen, og jeg leste den før jeg startet bloggen - det er synd for det betyr at jeg ikke har en omtale av den her. Mulig jeg leser den på nytt. Den står igjen som det tristeste, smarteste og tidvis morsomste jeg har lest. I en fremtid der årstall er byttet ut med navn på årets hovedsponsor (the year of depend undergarments) leter beboerene på en avrusningsinstitusjon og studentene ved Enfield Tennis Academy etter orginalen av en film som er så farlig underholdende at de som ser den dør i lykkerus. Boken har ingen klar hovedfigur og kan være litt tung å lese, men helt klart verdt det. Hva er underholdning, hvorfor trenger vi det - og hva sier det om hvem vi er?
Om dagen leser jeg forresten Leo Tolstojs War and Peace, som er på over 1300 sider, men det går litt smått.
De beste av de tykke bøkene jeg har lest er:
1) 1Q84 av Haruki Murakami (1184 sider)
2) Shantaram av Gregory David Roberts (943 sider)
3) Atlas Shrugged av Ayn Rand (1200 sider)
4) Infinite Jest av David Foster Wallace (1104 sider)
Huruki Murakami -1Q84
Denne boken kåret jeg til fjorårets beste leseropplevelse av de 50 bøkene jeg leste. I en parallell virkelighet til året 1984, 1Q84 - leter tredveårige Aomame etter Tengo, hvis hånd hun angrer på at hun slapp som 10åring. Mest fascinerende er likevel historien inni historien - Air Chrysalis.Murakami er en fantastisk one trick pony (er entriksponny et ord? Nei? Det skulle det ha vært). Jeg sier det i beste mening, for bokhylla begynner å bli ganske full av bøker som inneholder Murakamis fortellinger om parallelle univers, uendelige skildringer av kvinneører, katter og vage fornemmelser av ødipuskomplekser. Likevel, 1Q84 føles som boka Murakami har ladet opp til å skrive i alle år. Jeg mener det er hans beste bok så langt.
Ayn Rand - Atlas Shrugged
Selv om boken har fått ganske mye tyn etter å ha blitt holdt frem som en bibel for den amerikanske høyresiden (det er jo fint at de leser en tykk bok som ikke er bibelen, mener jeg) er dette en fantastisk bok med en politisk edge. Den bør imidlertid leses slik læreren til Charlie i The Perks of Beeing a Wallflower anbefaler, "med filter - ikke som en svamp". Produsenter, bedriftseiere, oppfinnere, entreprenører og kapitalister, alle som har skapt arbeidsplasser og i all tid har blitt kalt grådige av de som ikke har skapt noe, konkluderer med at utakk er verdens lønn, og gjør det utenkelige - de forlater millionselskapene sine, går på streik og betrakter på avstand panikken bre seg.
Gregory David Roberts - Shantaram
Dette er et av de tilfellene der forfatteren er vel så interessant som boka. Roberts ble i 1978 dømt til 20 års fengsel for en serie væpnede ran. Etter å ha sonet i to år rømte han fra et høyrisikofengsel på høylys dag og ble Australias mest ettersøkte mann. Åtte av årene han var på flukt levde han i Bombay, der bokens handling utspiller seg. Han ble fanget i Tyskland på 90-tallet og sonet ferdig straffen. De første to versjonene av boken, Shantaram, ble ødelagt av fangevokterene. Boken er nå oversatt til 20 språk, og Warner Brothers jobber med å produsere filmen. Drar du kjensel på navnet, sier du? Dette var forfatteren som var villig til å sone Nerdrums fengselsstraff. Shantaram er historien om en kjeltring med hjerte av gull - men først og fremst en kjærlighetserklæring til Bombay og India. Vi følger et liv i grensen av hva et menneske kan tåle, og veier frihetens pris opp mot betingelsene for en ny begynnelse.
David Foster Wallace - Infinite Jest
Dette er kanskje selve favorittmursteinen, og jeg leste den før jeg startet bloggen - det er synd for det betyr at jeg ikke har en omtale av den her. Mulig jeg leser den på nytt. Den står igjen som det tristeste, smarteste og tidvis morsomste jeg har lest. I en fremtid der årstall er byttet ut med navn på årets hovedsponsor (the year of depend undergarments) leter beboerene på en avrusningsinstitusjon og studentene ved Enfield Tennis Academy etter orginalen av en film som er så farlig underholdende at de som ser den dør i lykkerus. Boken har ingen klar hovedfigur og kan være litt tung å lese, men helt klart verdt det. Hva er underholdning, hvorfor trenger vi det - og hva sier det om hvem vi er?
Om dagen leser jeg forresten Leo Tolstojs War and Peace, som er på over 1300 sider, men det går litt smått.
Du skriver så treffende om hva det vil si å elske tykke bøker! Jeg kjenner meg veldig godt igjen i beskrivelsen din! :) Både 1Q84 og Shantaram var bøker jeg kunne lest og lest og lest (selv om S fallt litt sammen de siste 100 sidene). Rand har stått på Må-lese-listen lenge. Foster Wallace har jeg sett deg skryte av tidligere, og han er notert.
SvarSlettSpenstig av deg å ha Krig og Fred som sommerlektyre. Jeg jobbet meg også gjennom denne klassikeren for en del år siden. Det var veldig mye...ja, nettopp KRIG i den. Militære strategier og beskrivelser opp og i mente :) Det er mine minner om boka.
Helt enig i det du sier om Shantarams siste 100 sider. Fikk nesten følelsen av å være i gang med en ny bok jeg ikke var helt motivert til å lese. Jeg er ikke noen stor fan av Krig og Fred foreløpig. Militære strategier og beskrivelser opp og ned i mente høres ut som et stort gjesp, haha.
Slett