G.Flynn - Mørke Rom (Dark Places)

Libby Day var syv år da moren og de to søstrene hennes ble brutalt slaktet i "Det satanistiske drapsorgiet i Kinnakee, Kansas" 2 januar 1985. I mens marerittet utspiller seg og familien dør, flykter Libby ut i vinternatten for å gjemme seg. Noen fingre og tær fattigere etter frostskadene, overlever hun og vitner om at det var hennes femten år gamle storebror som var morderen. Han dømmes på bakgrunn av vitnemålet og settes i fengsel. Bokens handling utspiller seg 25 år etter den januarnatten "Brave Baby Day" mistet familien sin, storebroren Ben er fortsatt i fengsel og Libby har snart tømt fondet som ble opprettet av sympatiserende – som for lengst har glemt henne. Det skal sies at Libby ikke er spesielt sympatisk i seg selv, å arbeide er helt uaktuelt. Hun må finne en måte å tjene mer penger på folks sympati. De eneste som bryr seg nevneverdig om saken 25 år senere er "Kill Club" – en makaber samling nerder og sosiale utskudd som er sykelig opptatt av beryktede drapssaker. Kill Club er overbevist om at Ben er uskyldig dømt, og betaler en blakk Libby for å kontakte aktører fra den blodige natten. Forfatteren skifter mellom Libby Days oppnøsting i saken og hvordan drapsnatten fortonet seg og den dømte broren opplevde den. Gradvis avdekkes en utenkelig sannhet og Libby er nok en gang på flukt fra en morder.

Forfatter: Gillian Flynn

Tittel: Mørke rom (Dark places)
-opprinnelig utgitt 2009, oversatt og utgitt i Norge av Font 2011

Jeg var heldig og fikk et lese-eksemplar av Font.

I et nøtteskall: Lite sympatiske folk gjør lite sympatiske ting, krim for folk som ikke liker krim.

Favorittutdrag:

"Jeg var ikke noe elskelig barn, og jeg hadde vokst opp til å bli en dypt uelskelig voksen. Tegner du et bilde av sjelen min, ville det bli noe rabbel med hoggtenner."

"Det var ikke noe alternativ å gå til sengs igjen og glemme alt sammen. Jeg hadde husleie å betale, og jeg kom snart til å trenge penger til mat. Jeg kunne gå på trygd, men det ville innebære å finne ut hvordan man gikk på trygd, og jeg ville sannsynligvis heller sulte enn å ta meg av alt papirarbeidet."

"Lyle Wirth så ut som en seriemorder. Det betydde at han sannsynligvis ikke var det. Hvis du kapper opp horer eller spiser rømlinger, prøver du å virke normal. Han satt ved et inngrodd spillebord midt i Tim-Clark's Grille, en fuktig bule vegg i vegg med et loppemarked. Tim Clark's var blitt berømt for grillmaten sin og klientellet var i ferd med å bli oppgradert, en lett anstrengt blanding av grånende stamgjester og langhårede fyrer i veldig trange jeans. Lyle var ingen av delene; Han var et sted veldig tidlig i 20-årene med bølget, musebrunt hår som han hadde forsøkt å temme med for mye gelé på alle de gale stedene, så det var like mye lodne krøller som skinnende pigger. Han hadde briller uten innfatning, tettsittende vindjakke fra Members Only og jeans som var for trange, men ikke på en kul måte, bare på en trang måte. Han hadde ansiktstrekk som var for fine til å være tiltrekkende på en mann. Menn burde ikke ha munner som rosenknopper."

Tanker i ettertid:
Jeg elsket Gillian Flynns bok "Gone Girl" (utgitt på norsk under tittelen Flink Pike), mye på grunn av skrivestilen og språket hennes. Jeg tror kanskje Gillian Flynn er min nye Chuch Palahniuk. Jeg fant igjen det jeg likte i "Mørke Rom". Flynn forteller på en måte jeg liker å blir fortalt ting på. Hun har fantastisk humor, hun er intelligent – litt skrudd - og hun skaper interessante karakterer. Forskjellen er at jeg syntes plottet var litt svakere i Mørke Rom, og det trekker ned en karakter, for min del. Men for all del, det er en veldig god bok som jeg hadde glede av å lese.

Karakter: C

Andre bloggere som har omtalt boken:
Geir ble utfordret og elsket det
I bokhylla syntes den var irriterende og depressiv
Artemisia syntes det var råsterk og overraskende krim
Astrid Therese syntes det var en fantastisk fin thriller

Tags: #thriller, #språk, #spenning, #intelligent, #sort_humor, #anbefalt_av_Stephen_King